Klimaforskere er svært enige om at klimaendringene vi ser i dag, i stor grad er et resultat av menneskelig aktivitet. Om vi skulle satt en type «fasit» på nivået av vitenskapelig konsensus, basert på studier publisert de siste årene, ville den vært mellom 97–100 prosent (se kilder nederst i artikkelen).

Folks antakelser om den vitenskapelige enigheten kan påvirke deres egne holdninger til klimasaken og bekymring for klimaendringene. Fordi anerkjennelsen av vitenskapelig konsensus kan være så viktig, har det blitt omtalt som en «springbrett-holdning» («gateway belief»).

Sommeren 2025 spurte vi nordmenn om hvor stor de tror den vitenskapelige konsensusen om menneskeskapte klimaendringer er.

Spørsmålet respondentene svarte på var:

Hva tror du: Hvor stor andel av klimaforskere mener at klimaendringene i stor grad er et resultat av menneskelig påvirkning?
Du kan svare ved å trekke markøren langs linjen eller ved å skrive et tall mellom 0 og 100 i ruten ved siden av.

Svarene har senere har blitt gruppert i større kategorier. 3392 personer svarte på spørsmålet.

Grafen viser at mange nordmenn tror den vitenskapelige enigheten om menneskeskapte klimaendringer er langt lavere enn den faktisk er: 64 prosent av nordmenn tror at færre enn ni av ti klimaforskere er enige om at klimaendringene i stor grad er et resultat av menneskelig påvirkning. Det reelle tallet, basert på konsensus-forskning, er mellom 97-100 prosent.

Dersom vi ser på de opprinnelige svarene, som ikke er gruppert, finner vi at kun 16 prosent av nordmenn – en av seks – er klar over dette.

Vi finner lite forskjeller mellom menn og kvinner i dette spørsmålet.

Vi ser imidlertid tydelige forskjeller i troen på vitenskapelig konsensus mellom ulike aldersgrupper. Forskjellene er aller størst mellom den eldste og yngste aldersgruppen. Mens kun 21 prosent av de født 1949 eller tidligere tror at mer enn ni av ti klimaforskere er enige i at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte, svarer over halvparten av de født 2000 eller senere det samme. Mulige årsaker til at alder er så sentralt i dette spørsmålet kan være endringer i mediedekning og undervisning i skolen de siste tiårene.

Studier: Vitenskapelig konsensus

Nedenfor er noen eksempler på studier som undersøker vitenskapelig konsensus. Noen av studiene er basert på fagfellevurderte artikler og andre på spørreundersøkelser sendt til forskere innenfor relevante fagfelt.

Lynas, M., Houlton, B. Z., & Perry, S. (2021). Greater than 99% consensus on human caused climate change in the peer-reviewed scientific literature. Environmental Research Letters, 16(11), 114005.

Myers, K. F., Doran, P. T., Cook, J., Kotcher, J. E., & Myers, T. A. (2021). Consensus revisited: quantifying scientific agreement on climate change and climate expertise among Earth scientists 10 years later. Environmental Research Letters, 16(10), 104030.

Powell, J. (2017). Scientists Reach 100% Consensus on Anthropogenic Global Warming. Bulletin of Science, Technology & Society, 37(4), 183-184.

Cook, J., Oreskes, N., Doran, P. T., Anderegg, W. R., Verheggen, B., Maibach, E. W., Carlton, J. S., Lewandowsky, S., Skuce, A. G., & Green, S. A. (2016). Consensus on consensus: a synthesis of consensus estimates on human-caused global warming. Environmental Research Letters, 11(4), 048002.

Cook, J., Nuccitelli, D., Green, S. A., Richardson, M., Winkler, B., Painting, R., Way, R., Jacobs, P., & Skuce, A. (2013). Quantifying the consensus on anthropogenic global warming in the scientific literature. Environmental Research Letters, 8(2), 024024.

Studier: Tro på vitenskapelig enighet om klimaendringer

Nedenfor er noen eksempler på studier som undersøker konsekvenser av troen på vitenskapelig enighet om menneskeskapte klimaendringer.

Većkalov, B., Geiger, S. J., Bartoš, F., White, M. P., Rutjens, B. T., van Harreveld, F., Stablum, F., Akın, B., Aldoh, A., Bai, J., Berglund, F., Bratina Zimic, A., Broyles, M., Catania, A., Chen, A., Chorzępa, M., Farahat, E., Götz, J., Hoter-Ishay, B., . . . van der Linden, S. (2024). A 27-country test of communicating the scientific consensus on climate change. Nature Human Behaviour, 8(10), 1892-1905.

Rode, J. B., Remshard, M., Groot, L. J., & van der Linden, S. (2025). A meta-analytic structural equation analysis of the Gateway Belief Model: highlighting scientific consensus increases support for public action on climate change. Current Opinion in Behavioral Sciences, 63, 101521.

Van der Linden, S. (2021). The Gateway Belief Model (GBM): A review and research agenda for communicating the scientific consensus on climate change. Current Opinion in Psychology, 42, 7-12.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Denne saken bruker data fra Norsk Medborgerpanel, Runde 33. Norsk medborgerpanel er en forskningsdrevet spørreundersøkelse om innbyggere i Norge sine meninger og holdninger. Panelet koordineres av KODEM, og resultatene blir brukt av forskere fra flere norske og utenlandske institusjoner. Medborgerpanelet blir utelukkende benyttet til forskningsformål. Deltakerne er tilfeldig trukket fra innbyggerne i Norge, og blir to til tre ganger i året invitert til å si sin mening i spørsmål om norsk samfunn og politikk. Medborgerpanelet blir driftet av Digital samfunnsvitenskapelig kjernefasilitet (DIGSSCORE) ved Institutt for politikk og forvaltning, Universitetet i Bergen, og er finansiert av Norsk forskningsråd. Datainnsamlingen blir implementert av Ideas2Evidence, og datasettene distribuert av Sikt og UiB.

Ivarsflaten, E., Bergh, J., Dokken, T., Nordø, Å., Andersen, G., Finseraas, H., Stein, J. (2025). Norsk Medborgerpanel Runde 33 (juni-juli 2025) [Datasett], v101. Data tilgjengelig fra DIGSSCORE, UiB.

I analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se informasjon om vekting i Norsk Medborgerpanel.