Kan vi forhindre klimaendringene? Nordmenn er blitt mindre optimistiske
Færre enn tidligere mener det er «helt realistisk» at vi skal klare å forhindre skadelige klimaendringer. Og flere mener det blir «svært vanskelig», viser ny undersøkelse.
Dalende optimisme: Nordmenn tror fortsatt klimaendringene kan forhindres, men er blitt tydelig mindre optimistiske. Her fra Oslo sentralstasjon. (Foto: Tor Erik Schrøder / NTB)
I 2021 og 2024 publiserte vi artikler om nordmenns tro på muligheten til å forhindre skadelige klimaendringer. I november og desember 2025 stilte vi spørsmålet igjen. Svarene viser at et stort flertall fortsatt mener det er mulig å gjøre noe, og at det enten er helt realistisk (16 prosent) eller vil være svært vanskelig (69 prosent). Vi ser imidlertid en tydelig endring i svarene mellom 2021 og 2025. For eksempel har andelen som mener det er helt realistisk å forhindre skadelige klimaendringer, sunket fra 46 prosent i 2021 til 16 prosent i 2025. Nordmenn ser altså ut til å ha blitt noe mindre optimistiske.
Troen på at noe kan gjøres for å forhindre et uønsket utfall (mestringstro) er svært relevant for motivasjon. Dersom man mener at lite eller ingenting kan gjøres for å forhindre skadelige klimaendringer, ser man kanskje heller ikke poenget i å innføre politiske eller personlige tiltak. Det er dermed en viktig innsikt at de aller fleste nordmenn, på tvers av kjønn, aldersgruppe og politisk tilhørighet, mener det er mulig å forhindre klimaendringene, enten det er helt realistisk eller svært vanskelig. Likevel bør vi merke oss at andelen som mener det vil være svært vanskelig, er økende. Merk også at svarene på dette spørsmålet ikke sier noe om hva folk mener kan eller bør gjøres, eller hvem som er ansvarlige for å gjøre det.
Spørsmålet respondentene svarte på, var:
La oss nå forutsette at klimaendringer kan bli et stort problem for verden i fremtiden dersom ingenting gjøres med dem. I hvor stor grad tror du det er mulig å gjøre noe for å forhindre skadelige klimaendringer?
Spørsmålet kunne besvares med disse svaralternativene:
- Jeg ser ikke på klimaendringer som et problem
- Det er umulig å forhindre skadelige klimaendringer
- Det er mulig, men svært vanskelig, å forhindre skadelige klimaendringer
- Det er mulig og helt realistisk å forhindre skadelige klimaendringer
- Det er enkelt å forhindre skadelige klimaendringer
2028 personer svarte på spørsmålet, mens 44 personer valgte å ikke svare. Tallene er i det følgende rundet til nærmeste hele, og totalen utgjør derfor ikke alltid 100 prosent.
I 2025 mener et stort flertall at det er mulig å forhindre skadelige klimaendringer, og at det enten er helt realistisk (16 prosent) eller at det vil være svært vanskelig (69 prosent). I underkant av en av ti mener det er umulig.
Mellom 2021 og 2025 har det vært en tydelig nedgang i andelen som svarer at det er mulig, og helt realistisk, å forhindre skadelige klimaendringer: Fra 46 prosent i 2021 til 16 prosent i 2025. Samtidig ser vi en økning i andelen som svarer at det er mulig, men svært vanskelig. Mellom 2021 og 2024 var det også en økning i andelen som mener det er umulig å forhindre skadelige klimaendringer. Denne andelen har holdt seg stabil det siste året, fra 2024 til 2025.
Det er ingen forskjell mellom de tre målingene når det kommer til andelen som mener det er enkelt å forhindre klimaendringer (omtrent 1 prosent) eller andelen som ikke ser på klimaendringene som et problem (omtrent 5 prosent). Disse svaralternativene er ikke inkludert i grafen ovenfor.
Denne grafen, og grafene nedenfor, fokuserer kun på resultatene fra målingen i 2025.
Uavhengig av aldersgruppe mener et flertall det er mulig, men svært vanskelig, å forhindre skadelige klimaendringer. Svært få mener det vil være enkelt.
Det er en noe større andel av de to yngste aldersgruppene (født 1990 eller senere) som mener det er mulig, og helt realistisk, å gjøre noe.
Vi finner at menn er noe mer pessimistiske enn kvinner. Omtrent ni av ti kvinner og åtte av ti menn mener det er mulig å gjøre noe for å forhindre klimaendringene, enten det er helt realistisk eller svært vanskelig.
En noe større andel menn svarer at det er umulig å gjøre noe, eller at de ikke ser på klimaendringene som et problem.
Høsten 2025 var det valg i Norge, og politisk tilhørighet ble målt med spørsmålet «Hvilket parti stemte du på ved stortingsvalget?».
Uavhengig av politisk tilhørighet mener flertallet at det er mulig, men svært vanskelig, å forhindre skadelige klimaendringer (56 prosent av velgerne til Frp; 75 prosent av velgerne til KrF, Høyre og Rødt).
Sammenhengen mellom en forventning om at det er mulig å forhindre klimaendringer og støtte til klimapolitikk blir tydelig når vi ser forskjellen mellom velgerne til de ulike politiske partiene. Velgerne til KrF og Frp er de som oftest svarer at det er umulig å gjøre noe. Velgerne til Frp svarer også i langt større grad enn andre velgere at de ikke ser på klimaendringene som et problem.
På den andre siden finner vi at velgerne til partier med klart klimafokus (Venstre, SV og MDG) oftere svarer at det er mulig og helt realistisk å forhindre skadelige klimaendringer.
Metode- og bakgrunnsinformasjon
Folk mener: Holdninger til klimaspørsmål
Se alle sakene: Nordmenns holdninger til utvalgte klimaspørsmål.
Artiklene er skrevet av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen. Data er hentet fra Norsk medborgerpanel, en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE.
Ivarsflaten, E., Bergh, J., Dokken, T., Nordø, Å., Andersen, G., Finseraas, H., Stein, J. (2025) Norsk medborgerpanel, runde 34 (november – desember 2025) [Datasett], v100. Data tilgjengelig fra DIGSSCORE, UiB.
Analysene bruker data fra Norsk medborgerpanel runde 34. Norsk medborgerpanel ble finansiert av Norges forskningsråd og konsortieinstitusjonene i den nasjonale forskningsinfrastrukturen KODEM. Datainnsamling ble koordinert av UiB, implementert av Ideas2Evidence, og distribuert av Sikt og UiB.
Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er overordnede trender og forskjeller mellom grupper.
I analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.
