1

Støtt oss
Stillinger
1
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Thea Gregersen
Thea Gregersen
Forsker ved NORCE og tilknyttet Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen.
Publisert 27. desember 2024
Sist oppdatert 3.1.2025, 08:39
Nyhet

Er det mulig å forhindre klima­end­rin­gene?

Nordmenn ser med noe mindre optimisme på muligheten til å forhindre skadelige klimaendringer enn de gjorde i 2021.

En travel bygate med mange fotgjengere, dekorert med festlige hengelys. Bygninger ligger langs begge sider, og en trikk er synlig i det fjerne.

De aller fleste nordmenn mener det er mulig å forhindre skadelige klimaendringer. Foto fra Karl Johans gate i Oslo 20. desember 2024. (Foto: Ørn E. Borgen/NTB)

Publisert 27. desember 2024
Sist oppdatert 3.1.2025, 08:39
Thea Gregersen
Thea Gregersen
Forsker ved NORCE og tilknyttet Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen.

I 2021 publiserte vi en sak om hvorvidt nordmenn tror det er mulig å gjøre noe for å forhindre skadelige klimaendringer. I november 2024 stilte vi spørsmålet igjen. Svarene viser at et stort flertall fortsatt mener det er mulig å gjøre noe, og at det enten er helt realistisk (24 prosent) eller vil være svært vanskelig (61 prosent). Vi ser imidlertid en tydelig endring i disse to svaralternativene sammenlignet med 2021, da 44 prosent svarte at det var helt realistisk og 46 prosent svært vanskelig. Andelen som mener det er umulig å forhindre skadelige klimaendringer, har økt fra 5 prosent i 2021 til 10 prosent i 2024. Nordmenn ser altså ut til å ha blitt noe mindre optimistiske de siste årene.

Svarene vi får på dette spørsmålet er viktige fordi troen på at noe kan gjøres for å forhindre et uønsket utfall (mestringstro), er svært relevant for motivasjon. Dersom man mener at lite eller ingenting kan gjøres for å forhindre klimaendringene, ser man kanskje heller ikke poenget i å innføre politiske eller personlige tiltak. Resultatene viser at et stort flertall, på tvers av kjønn, aldersgruppe og politisk tilhørighet, mener det er mulig å forhindre klimaendringene, enten det er helt realistisk eller svært vanskelig. Merk at svarene på dette spørsmålet ikke sier noe om hva folk mener kan eller bør gjøres, eller hvem som er ansvarlige for å gjøre det.

Spørsmålet respondentene svarte på, var:

La oss nå forutsette at klimaendringer kan bli et stort problem for verden i fremtiden dersom ingenting gjøres med dem. I hvor stor grad tror du det er mulig å gjøre noe for å forhindre skadelige klimaendringer?

Spørsmålet kunne besvares med disse svaralternativene:

  • Det er umulig å forhindre skadelige klimaendringer
  • Det er mulig, men svært vanskelig, å forhindre skadelige klimaendringer
  • Det er mulig og helt realistisk å forhindre skadelige klimaendringer
  • Det er enkelt å forhindre skadelige klimaendringer
  • Jeg ser ikke på klimaendringer som et problem

2301 personer svarte på spørsmålet, mens 36 personer valgte å ikke svare. Tallene er i det følgende rundet til nærmeste hele, og totalen utgjør derfor ikke alltid 100 prosent.

Som vi ser av grafen mener de aller fleste at det er mulig å forhindre skadelige klimaendringer, og at det enten er helt realistisk (24 prosent) eller at det vil være svært vanskelig (61 prosent).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sammenlignet med resultatene fra 2021 svarer nå færre at det er helt realistisk og flere at det vil være vanskelig å gjøre noe. I 2024 er det også flere som svarer at det er umulig å forhindre skadelige klimaendringer. Det er imidlertid ingen endring fra 2021 til 2024 i andelen som mener det er enkelt å forhindre klimaendringer (1 prosent) eller andelen som ikke ser på klimaendringene som et problem (5 prosent).

Flertallet, i alle aldersgrupper, mener det er mulig, men svært vanskelig, å forhindre skadelige klimaendringer, og svært få mener det vil være enkelt.

Det er en noe større andel av de to yngste aldersgruppene (født 1990 eller senere) som mener det er mulig, og helt realistisk, å gjøre noe.

Våre støttespillere

Vi finner også enkelte forskjeller mellom menn og kvinner. 9 av 10 kvinner mener det er mulig å gjøre noe for å forhindre klimaendringene, enten det er helt realistisk eller svært vanskelig. 8 av 10 menn mener det samme. En noe større andel menn svarer at det er umulig å gjøre noe, eller at de ikke ser på klimaendringene som et problem.

Politisk tilhørighet er målt med spørsmålet «Hvilket parti ville du ha stemt på dersom det var stortingsvalg i morgen?», stilt i november 2024.

Uavhengig av politisk tilhørighet mener flertallet at det er mulig, men svært vanskelig, å forhindre skadelige klimaendringer (52 proent av velgerne til Frp; 75 prosent av velgerne til Venstre).

Sammenhengen mellom en forventning om at det er mulig å forhindre klimaendringer og støtte til klimapolitikk blir tydelig når vi ser forskjellen mellom velgerne til de ulike politiske partiene. Velgerne til KrF, Frp og INP er de som oftest svarer at det er umulig å gjøre noe. Velgerne til Frp svarer også i langt større grad enn andre at de ikke ser på klimaendringene som et problem.

Folk mener: Holdninger til klimaspørsmål

Se alle sakene: Nordmenns holdninger til utvalgte klimaspørsmål.

Artiklene er skrevet av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen. Data er hentet fra Norsk medborgerpanel, en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE.

På den andre siden finner vi at velgerne til MDG oftere enn andre velgere svarer at det er mulig og helt realistisk å forhindre skadelige klimaendringer.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er overordnede trender og forskjeller mellom grupper.

I analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon. Vektene er noe endret fra 2021 til 2024.

Ivarsflaten, E., Nordø, Å., Dahlberg, S., Boderstad, T.S., Bye, H., Böhm, G., Eidheim, M., Gregersen, T., Knudsen, E., Schakel, A., & Tvinnereim, E. (2024) Norsk medborgerpanel runde 31 (november 2024) [Datasett], v101. Data tilgjengelig fra DIGSSCORE, UiB.


Norsk medborgerpanel drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE, og er et non-profit prosjekt utelukkende benyttet til forsknings- og undervisningsformål. Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen (UiB). Datainnsamlingen er koordinert av UiB, implementert av Ideas2Evidence, og distribuert av Sikt og UiB.

ANNONSE
Bluesky

Les også

Folk løper og bærer utstyr nær en vei mens tykk røyk og flammer fra en skogbrann sprer seg, med kjøretøy og flagg synlige i bakgrunnen.

En av seks vet hvor enige forskere er om klimaendringer

Den reelle konsensusen blant klimaforskere om at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte, er på 97–100 prosent. Nordmenn tror enigheten er langt svakere – det kan påvirke deres egne holdninger i klimaspørsmål.

11. september 2025
Les mer
To personer holder et stort "4 %"-skilt i en bygate i nærheten av en bygning med MDG-bannere, mens andre ser på i bakgrunnen.

Undervurderte partiene klimavelgerne?

MDG gjør et kraftig byks på flere meningsmålinger. Noe kan være taktisk stemmegivning, men nye forskningsresultater tyder også på at flere velgere er mer opptatt av klima og miljø enn mange har trodd.

4. september 2025
Les mer
Et helikopter slipper vann over en skogbrann, med tett røyk som stiger opp over trærne.

Færre ser klimaendringene som en alvorlig personlig trussel

En fjerdedel av nordmenn ser klimaendringene som en svært alvorlig eller alvorlig personlig trussel – tydelig færre enn for fire år siden. Blant de politiske partienes velgere er Frp og MDG ytterpunkter.

1. september 2025
Les mer

2025 blir trolig ikke det varmeste året som er målt

I Nord-Europa var det hett, men globalt var juli kjøligere enn de to siste rekordårene. Det bidrar til at 2025 ikke kommer til å sette ny temperaturrekord.

7. august 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket