Vil teknologi løse klimaproblemene? Folk er blitt mer i tvil
Under halvparten av nordmenn tror teknologiske nyvinninger vil løse klimaproblemene. Teknologioptimismen er dermed på det laveste nivået siden spørsmålet ble stilt første gang i 2014.
Grunn til optimisme? Testflyvning mellom Stavanger og Bergen med et elfly fra Beta Technologies startet høsten 2025. (Foto: Margareth Aske/Avinor)
Må utslippene av klimagasser reduseres eller holder det med utbredt karbonfangst og -lagring (CCS)? Må vi slutte å fly eller er elektrifisering av luftfarten løsningen? Siden 2014 har Norsk medborgerpanel jevnlig spurt nordmenn i hvilken grad de er enige i at teknologiske nyvinninger vil løse klimaproblemene. Høsten 2025 er, for første gang siden målingene startet, under halvparten enige i påstanden. Vi finner forskjeller mellom aldersgrupper og mellom velgerne til ulike politiske partier.
Fra og med våren 2014 har respondentene i Norsk medborgerpanel gjentatte ganger svart på følgende spørsmål:
Se på utsagnet nedenfor. I hvor stor grad er du enig eller uenig i det?Teknologiske nyvinninger kommer til å løse klimaproblemene.
Svaralternativene er:
- Svært enig
- Enig
- Noe enig
- Verken enig eller uenig
- Noe uenig
- Uenig
- Svært uenig
De opprinnelige svaralternativene er i det følgende redusert til tre kategorier: Svaralternativene «Svært enig», «Enig» og «Noe enig» utgjør «Enig», mens «Noe uenig», «Uenig» og «Svært uenig» utgjør «Uenig». «Verken enig eller uenig» står som egen kategori.
Alle prosenter er rundet til nærmeste hele tall.
Andelen som var noe enig, enig eller svært enig i at teknologiske nyvinninger kommer til å løse klimaproblemene, var økende fra og med våren 2014 og til høsten 2019. Mellom høsten 2019 og våren 2021 så vi imidlertid en reduksjon i teknologioptimismen. Denne reduksjonen har fortsatt mellom 2021 og 2025.
Teknologioptimismen er nå på det laveste nivået siden målingene startet i 2014: I 2025 svarer under halvparten at de er enige i at teknologiske nyvinninger kommer til å løse klimaproblemene.
Om vi fokuserer på svarene fra høsten 2025, og inkluderer alle de opprinnelige svaralternativene, ser vi at det mest valgte svaralternativet er «Noe enig» (35 prosent), etterfulgt av «Verken enig eller uenig» (23 prosent).
Høsten 2025 finner vi at kvinner i større grad enn menn velger svaralternativet «verken enig eller uenig».
Når vi skiller mellom aldersgrupper, ser vi at de yngre har større tro på teknologiske nyvinninger enn de eldre. Samtidig er det den yngste aldergruppen, født i år 2000 eller senere, som oftest velger svaralternativet «Verken enig eller uenig».
Høsten 2025 var det valg i Norge, og politisk tilhørighet ble målt med spørsmålet «Hvilket parti stemte du på ved stortingsvalget?». Velgerne til partiene Høyre og Venstre er klart mest optimistiske til teknologiske løsninger på klimaproblemene (60-61 prosent enige). På den andre siden av skalaen finner vi velgerne til KrF, hvor halvparten er uenig i påstanden.
Metode- og bakgrunnsinformasjon
Denne artikkelen bruker data fra Norsk medborgerpanel runde 2–34 (Ivarsflaten et al., 2014–2025). Norsk medborgerpanel er nå finansiert av NFR gjennom infrastrukturbevilgning til KODEM, og de ti konsortieinstitusjonene i KODEM. Fra 2013–2024 var Norsk medborgerpanel finansiert av Universitetet i Bergen, med bidrag fra Trond Mohn Forskningsstiftelse fra 2016–2020. Datainnsamlingen ble koordinert av UiB, implementert av Ideas2Evidence, og distribuert av Sikt og UiB.
Folk mener: Holdninger til klimaspørsmål
Se alle sakene: Nordmenns holdninger til utvalgte klimaspørsmål.
Data til sakene er hentet fra Norsk medborgerpanel, en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE.
Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.
Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er variasjonen over tid og mellom grupper.
I disse analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.