Ja, vi trenger mer kunnskap om klima­kostnader

I rapporten gjengis blant annet et anslag på 0,2 prosent av samlet nytte i 2100 dersom verden kutter en del utslipp, og 0,5 prosent hvis verden ikke innfører særlig mer klimapolitikk enn i dag.

Grunnen til at de samlede konsekvensene er så beskjedne er at sektorene som rammes av klimaendringer tross alt utgjør en liten del av norsk økonomi. Mesteparten av aktiviteten og verdiskapingen, enten den skjer i fabrikker, i anleggsbransjen, på sykehus eller i kontorer, påvirkes i liten grad av at gjennomsnittlig utetemperatur øker med 2 grader.

I innlegget nyanserer Hjort, Bye og Fæhn disse anslagene, blant annet ved å peke på at det er kostnader som ikke er prissatt, som skader på kulturminner og ikke minst naturen. Klimaendringene kan også føre til skader vi ikke kan vite om i dag. Dette er nyttige presiseringer. Energi og Klimas intervju med Hjort fyller også ut bildet.

Ikke desto mindre mener jeg absolutt det er dekning for min påstand om at samlede konsekvenser for Norge blir beskjedne. Det er selvsagt umulig å vite om konsekvensen blir 0,2 prosent av samlet nytte, eller om det i stedet er for eksempel 1,5 prosent eller 7 prosent. Men selv det siste tallet er betydelig lavere enn forventet økonomisk vekst frem til 2100. Klimaendringene forhindrer dermed ikke at Norge er et enda rikere og tryggere land om 74 år, enn det er i dag.

Les også:

Skrekk­scenarioet er ikke avlyst

De peker også på at Norge kan rammes hardere av at konsekvensene av klimaendringer blir mer alvorlige i andre land. Dette kan selvsagt ikke utelukkes. Ikke desto mindre presenterer utvalget selv beregninger som tyder på at konsekvensene av klimaendringer i hele Europa er relativt beskjedne. Også med en oppvarming på 3 grader vil skadene utgjøre godt under 5 prosent av en betydelig høyere verdiskaping enn i dag. Liknende resultater har FNs klimapanel publisert.

Hjort, Bye og Fæhn skriver også at samfunnet har andre prioriteringer enn «nytte», som i hovedsak er konsum og fritid, og nevner blant annet økonomisk likhet. Dette er et godt poeng.

Om klimaendringene fører til mer ulikhet er ikke så godt å si. Det som imidlertid virker ganske klart er at klimapolitikk generelt fører til mer ulikhet. Hovedgrepet i klimapolitikk er som kjent å gjøre fossil energi dyrere. Dermed blir all energi dyrere. Dyr energi er et større problem jo større andel av inntekten man bruker på energi.

Les også:

Fattige får ikke norgespris – forsker mener vi må se til Danmark

Velstående mennesker og land bruker mer energi enn fattigere. Men fattigere samfunn bruker en betydelig større andel av sin inntekt på energi. Det gjelder internt i land, som i Norge, det gjelder på tvers av land, og det gjelder heldigvis også over tid. Slik bidrar klimapolitikk til større ulikhet.

Ikke desto mindre er det svært viktig at også kostnadene ved klimapolitikk og klimamål analyseres skikkelig. Dette vil bringe klimapolitikken på linje med andre politikkområder, hvor mål og tiltak blir grundig analysert, for å sikre at samfunnets ressurser brukes mest mulig effektivt.

Fremskrittspartiet har gjentatte ganger spurt regjeringen etter slike anslag, uten å få svar. I mai foreslo vi at regjeringen skal pålegges å utrede disse kostnadene. Forslaget fikk støtte av Senterpartiet og Krf, men dessverre ingen andre. Derfor mangler klimapolitikken et viktig kunnskapsgrunnlag.

Kanskje et nytt grundig, nøkternt og ryddig utvalg kunne vært en idé?