Hetebølger i Europa: Flere tusen dødsfall registrert

Europa er nå inne i nok en periode med ekstrem varme. I Portugal og Sør-Spania er det ventet opp mot 43 grader de kommende dagene.

Det skjer kort tid etter at Europa ble rammet av det eksperter omtaler som den kraftigste hetebølgen som er registrert på kontinentet noensinne.

Hetebølgen fra 20. til 28. juni førte til store forstyrrelser i kraftproduksjonen, skader på infrastruktur og overbelastede helsesystemer og flere dødsfall enn normalt.

Les også:

Franske atomkraft­verk stenger på grunn av hetebølge

• Frankrike, Nederland og Belgia har registrert minst 3 700 flere dødsfall enn normalt i perioden, ifølge foreløpige tall.
• I Tyskland er det registrert over 5 000 overdødsfall knyttet til juni-hetebølgen.
• I Spania er over 1 000 dødsfall i juni knyttet til ekstremvarme. Juni måned ble registrert som den nest varmeste i landet noensinne.
• I Frankrike måtte atomkraftverk kutte i produksjonen fordi høye temperaturer begrenset tilgangen på kjølevann. Det samme har skjedd i Ungarn. I Frankrike har også energiselskapet EDF advart om at fem atomkraftverk risikerer nye produksjonsbegrensninger de kommende dagene.

• I Italia har vannføringen i Po-elven sunket kraftig. Det har gjort at sjøvann har trengt så langt som 18 kilometer opp i elven, noe som skaper frykt for landbruket og vernede våtmarksområder.
• Transport og infrastruktur er blitt forstyrret. Reuters har blant annet skrevet om smeltende vei i Tyskland. I Sverige har jernbaneskinner buet seg i varmen som har ført til at et godtstog har sporet av.

Tilsvarende 60 prosent av Oslo er brent

Hetebølgene bringer også med seg flere skogbranner.

Ifølge EUs skogbrannovervåking EFFIS ble det registrert 47 større branner i EU sist uke.

Spesielt i den spanske Valencia-regionen og sør i Portugal, rundt Vouzela, har det vært kraftige skogbranner.

Sør i Frankrike har over 10 000 mennesker bitt beordret til å evakuere hjemmene sine som følge av brannene som pågår der.

Bare den siste uken har brannene bidratt til at 27 126 hektar har blitt tatt av flammene i Europa, mens 126 328 hektar er brent ned siden årsskiftet.

For å sette et bilde på omfanget: Den siste uken har det brent ned skogsområder i Europa som tilsvarer 60 prosent av hele Oslo kommune. Og siden årssikftet har det brent ned områder som er større enn hele Jotunheimen nasjonalpark.

Ikke forberedt

I påvente av en ny hetebølge holdt verdens helseorganisasjon et krisemøte over telefon mandag denne uken med representanter fra 41 europeiske land, Europakommisjonen og flere sivilsamfunnsorganisasjoner.

Der ble det advart mot at færre enn halvparten av WHOs europeiske medlemsland har en plan for hvordan det ekstreme været skal håndteres.

– Arbeidet skjer nå på to fronter: Å rette opp det som sviktet de siste ukene før den neste hetebølgen rammer, og å bygge helsesystemer som ikke bare reagerer på ekstrem varme, men som er forberedt på den, skriver Hans Kluge WHOs regiondirektør i Europa i en pressemelding etter møtet.

Les også:

Hetebølger dreper – det må Ørjasæter leve med

Ny økonomisk normaltilstand

Forsker har uttalt at hetebølgene ville vært praktisk talt umulige uten klimaendringer. Det gjør årets hetebølger til mer enn en akutt helsetrussel. Men det er også et varsel om en ny økonomisk normaltilstand for Europa.

I juni publiserte Den Europeiske Sentralbanken (ECB) et arbeidspapir som undersøker de økonomiske konsekvensene dersom Europa skulle bli rammet av en hetebølge tilsvarende den i 2022.

Rapporten er et arbeidsnotat, altså forskning under faglig diskusjon og ikke nødvendigvis ECBs offisielle syn.

I 2022, som nå, var det flere perioder der gradstokken viste over 40 grader rundt om på kontinentet. En studie anslår at så mange som 60 000 mennesker døde som følge av varmen i 2022.

For å måle de økonomiske konsekvensene har forskerne bak ECB-arbeidsdokumentet utviklet en modell som tar utgangspunkt i 1 117 EU-regioner i perioden 2002 til 2022. Disse er kjent som NUTS-3-regioner og brukes ettersom hete og tørke som regel rammer lokalt.

For hver region sammenstiller forskerne lokale økonomiske data med lokale klimadata. Slik undersøker de hvor stor innvirkning klimabelastninger som ekstrem varme, tørke, lav vannføring, og svekket vegetasjon har hatt på den økonomiske verdiskapingen.

Basert på dette har forskerne utviklet en modell som ved maskinlæring er ment å forutsi hvor store svekkelser det vil være i verdiskapningen i jordbruket og industrien i de ulike regionene gitt at Europa rammes av ekstremvær likt det i 2022.

Ved å kalkulere inn klimadata, fant forskerne at de får et bedre bilde av hvordan landbruket vil kunne rammes i fremtiden, spesielt fordi landbruket er så direkte utsatt for klimaendringer. For industrien er det mer sammensatt.

Konsekvensen er tydeligst for landbruket

I et ekstremt scenario med både hetebølge og tørke, basert på forholdene i 2022, beregner forskerne at veksten i landbrukets verdiskaping kan falle med mellom 1,9 og 7,6 prosentpoeng de forskjellige regionene.

De største beregnede tapene i landbruket er konsentrert i regioner i Øst-Europa. Dette gjelder særlig for regioner i Romania, Tsjekkia, Bulgaria, Slovenia og Kroatia.

I snitt vil

Forklaring forskerne trekker frem er at landbruket her er mer avhengig av regn, og har mindre utbygd vanningsinfrastruktur. Sør-Europa er ofte mer utsatt for tørke, men har i flere områder mer erfaring med tørre forhold og mer utviklede systemer for vanning.

Industrien rammes svakere

Arbeidspapiret skiller mellom to industriformer: En bred industrisektor og produksjonsindustrien.

Den brede industrisektoren omfatter ikke bare fabrikker, men også bergverk, energi, vannforsyning, avløp og avfallshåndtering. I et ekstremt scenario med både hete og tørke beregner forskerne at den økonomiske veksten i denne delen av industrien blir 0,75 prosentpoeng lavere i snitt.

Også her er fallet størst i Øst-Europa med 1,39 prosentpoeng i snitt.

Produksjonsindustrien, altså fabrikk- og vareproduksjon, ser derimot ut til å være mer skjermet. Her er det beregnede fallet på bare 0,11 prosentpoeng. En forklaring forskerne trekker frem, er at innendørs produksjon kan dempe de direkte virkningene av hete og tørke.

Kan gi bedre beredskap

Forskerne mener modellene de har utviklet kan bidra til mer enn å beregne tap.

De kan også bidra til bedre varsling av hvor hete og tørke kan ramme økonomien hardest, særlig i landbruket.

Slik kan myndigheter planlegge mer målrettet. Det kan gjøre det lettere å vite hvilke regioner som kan trenge økonomisk støtte, hvor beredskapen bør styrkes, og hvor klimatilpasningstiltak kan settes inn før skadene blir størst.

– Fremtidige studier bør inkludere flere typer sammensatte klimahendelser, sesongvariabler og indikatorer for klimatilpasning, heter det i konklusjonen.

Forskerne anbefaler også at framtidige modeller bør inkludere konkrete terskelverdier for temperatur og vanntilgang. Altså at de bør kalkulere inn nivåer for fabrikker og kraftverk ikke lenger kan kjøles tilstrekkelig, der det blir for lite vann til industriprosesser, eller der myndighetene krever at produksjonen stanses, slik som ved atomkraftverkene i Frankrike.

Det kan gi et mer realistisk bilde av hvordan ekstremvær påvirker økonomien enn modeller som bare måler hvor unormalt varmt eller tørt det er, påpeker forskerne.