Sirkulær omstilling stopper opp uten kapital som tåler tid

I Norge vil vi ha en mer sirkulær økonomi. Rett før jul i 2025 etablerte regjeringen Samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi, en arbeidsgruppe som ledes av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Og i høst kommer EU med et nytt regelverk om sirkulær økonomi – Circular Economy Act.

Vi vil ha mer reparasjon, mer ombruk, mer deling og mindre sløsing. Dette vil kreve mer enn bare gode ord og målsetninger, som spesifikk regulering, ny kompetanse og ikke minst rikelig med riktig kapital for å finansiere nye bedriftsmodeller.

Samtidig viser en ny rapport av den britiske tankesmien New Financial at de norske kapitalmarkedene bare er litt over halvparten så store som det nordiske gjennomsnittet målt mot BNP. Det er et viktig bakteppe for diskusjonen om omstilling i retning sirkulær økonomi.

Handler ikke bare om finansnæringen

For dette handler ikke bare om finansnæringen. Det handler om hvor raskt Norge klarer å bygge nye selskaper, nye markeder og nye løsninger.

New Financial peker selv på at mer utviklede kapitalmarkeder kan bidra til mer investering, flere jobber og høyere vekst, og at gapet mellom Norge og nabolandene har betydning for evnen til å lykkes med nye næringer, ny teknologi og nye kilder til bærekraftig verdiskaping. Det gjelder ikke minst i den sirkulære økonomien.

Les også:

Ufull­stendige analyser kan gi økonomisk kollaps

Mange av selskapene som skal drive fram mer reparasjon, leasing, ombruk og deling, bygger på forretningsmodeller som er mer kapitalkrevende enn de tradisjonelle.

Det gjelder særlig product-as-a-service selskaper. Her selges ikke produktet én gang for alle. Selskapet beholder eierskapet og selger bruken eller funksjonen som en tjeneste. Det kan gi lengre levetid, mer vedlikehold og bedre ressursutnyttelse. Men det gjør også finansieringen mer krevende.

Kapital bindes opp over tid = dyrere

Kostnadene kommer tidlig. Inntektene kommer senere. Kapital bindes opp over tid. Veien til lønnsomhet blir ofte lengre. For slike selskaper er mangel på risikovillig og langsiktig kapital en konkret barriere for vekst.

Dette er ofte ikke selskaper banker enkelt kan finansiere med ordinære lån. De trenger kapital som kan ta mer risiko, stå lenger i investeringen og tåle at avkastningen kommer senere. Her ligger en av de store svakhetene i norsk økonomi, tilgangen til slik kapital er liten.

Norge har mye kapital, men for lite av den finner veien til selskaper som skal bygge nye markeder, nye verdikjeder og nye forretningsmodeller. Det gjelder særlig når kapitalbehovet er stort i starten, og avkastningen ligger lenger fram. Da blir resultatet at gode ideer vokser saktere enn de kunne ha gjort, eller aldri kommer ordentlig opp i skala. Resultatet er at omstillingen går for tregt.

Les også:

Morrow-konkurs, havvind-omkamp(?) og kullstans på Svalbard

Ikke fordi ideene mangler. Ikke fordi behovet er lite. Men fordi finansieringen ikke i tilstrekkelig grad er rigget for forretningsmodeller som skaper verdi over tid, heller enn ved et raskt salg. Lineære modeller får et fortrinn i praksis fordi de er enklere å finansiere. Det er et paradoks som vil bremse omstillingen.

Norge har et høyt utviklet finansielt system. Likevel er det fortsatt for lite langsiktig kapital tilgjengelig for de delene av økonomien som trenger den mest akkurat nå. Det gjelder blant annet selskaper som er avhengige av å bygge opp en kundebase og en stabil inntektsstrøm over tid, fremfor å selge produkter raskt og realisere gevinster tidlig. For sirkulær økonomi er dette særlig alvorlig.

Må gjøre mer er enn å bare snakke varmt

Hvis forretningsmodeller med lengre tidshorisont systematisk får dårligere tilgang på kapital, favoriserer vi i praksis de lineære modellene vi sier at vi vil bort fra. Da blir det vanskeligere å bygge opp markeder for bruk, reparasjon, gjenbruk og tjenestebaserte løsninger. Og da blir også veien til en mer ressurseffektiv økonomi lengre. Samtidig er potensialet stort.

Les også:

Hvor blir det av sirkulærøkonomien?

Bedre kapitaltilgang ville ikke bare gitt flere investeringer og høyere verdiskaping. Det ville også økt sjansen for at selskaper med nye og mer ressurseffektive modeller faktisk får vokse fram. Det er avgjørende hvis Norge skal lykkes med omstillingen til en mer sirkulær økonomi. Derfor må vi gjøre mer enn å snakke varmt om den sirkulære økonomien:

• For det første må mer langsiktig kapital fra pensjons- og forsikringsmiljøene finne veien til hjemmemarkedet og til bedrifter med bærekraftige bedriftsplaner. Skal flere selskaper vokse med utgangspunkt i Norge, må mer kapital kunne arbeide over tid i norske markeder og norske virksomheter.
• For det andre må vi styrke ordninger som gjør det lettere å finansiere selskaper med høy kapitalbinding og lengre vei til lønnsomhet. Hvis vi vil ha mer reparasjon, leasing, deling og ombruk, må vi også ha finansiering som er rigget for nettopp slike modeller.
• For det tredje må vi bygge et bredere finansielt økosystem rundt omstillingen. Nye forretningsmodeller trenger ikke bare kapital, men også investormiljøer, kompetanse og institusjoner som forstår hvordan sirkulære og bærekraftige selskaper skaper verdi over tid.

Derfor trenger vi incentiver som sørger for at mer av nordmenns kapital kanaliseres inn prosjekter som kan bidra til både økonomisk og miljømessig bærekraft i framtiden. Omstilling bort fra det lineære til det sirkulære vil ta tid.

I mellomtiden burde det offentlige ta ansvar for å korrigere for markedssvikter og etablere ordninger for risikodeling for investeringer som er sirkulære, samfunnsnyttige og lønnsomme på sikt, men som krever tid til å bli profitable.

Hvis vi har som mål å bruke ressursene bedre, må vi også legge til rette for at kapitalen hjelper oss til å nå dette målet.