Hvor blir det av sirkulærøkonomien?
Det er mye snakk om sirkulærøkonomi, men hvor blir den av? Blir dette tema i valgkampen?
Hvordan får vi til en økonomi som gir mindre avfall og ressurssløsing? Det er en politisk floke.
Nyheten: Det er mangel på containere i asiatiske havner, mens de hoper seg opp i Europa og USA. Den globale fabrikken i Asia sender enorme varevolum til oss i de mest kjøpekraftige hjørnene av verden – elektronikk, klær, sportsutstyr, og all slangs ting og tang.
Min analyse: Nyhetsmeldingene om containermangelen i asiatiske havner gir grunnlag for å reflektere litt om hvor sirkulærøkonomien står. Vårt forbruk setter store avtrykk ellers i verden. Målene i Paris-avtalen forutsetter at vi bruker materialer og ressurser mye mer effektivt, i tillegg at energisystemene må levere energitjenestene vi trenger med nullutslipp.
Alle er tilsynelatende enige: Vi må dreie økonomien i sirkulær retning, altså bruke mindre ressurser og færre materialer for å levere tjenestene og produktene samfunnet trenger, og vi som forbrukere har bruk for (og/eller har lyst på). Men hvordan får vi det til? Hva blir partienes svar? Klarer noen å komme opp med politiske virkemidler som faktisk virker, slik at vi får endringer som demper etterspørselen etter nye materialer og ressurser?
#Klimavalg – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk
I nyhetsbrevet #Klimavalg kommenterer Energi og Klima-redaktør Anne Jortveit, kommentator Anders Bjartnes og øvrige medarbeidere tilknyttet redaksjonen klima- og energispørsmål som er viktige i norsk politikk. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.
NRK forteller oss i Christian Strands kjendis-serie «Sløsesjokket» om overforbruk og sløsing, og på NRK Ytring skriver Fortidsminneforeningens generalsekretær Ola H. Fjeldheim om hvordan vi sløser med eksisterende bygningsmasse. Han har veldig gode poenger, vi river og bygger nytt. Og mens ombygging og oppussing i stor grad krever spesialisert håndverk, er nybygg «montering», skriver Fjeldheim. Mer av arbeidet, og dermed verdiskapingen, foregår lokalt når bygninger tas vare på enn når det bygges nytt. Gjenbruk av bygningsdeler er bra, men klimagevinsten er større hvis hus får stå, mener han.
Studier og rapporter om sirkulærøkonomi kommer på løpende bånd. Sintef-forskerne Vibeke Stærkebye Nørstebø, Kirsten Wiebe og Susie Jahren skrev nylig en kronikk i DN om hvordan sirkulærøkonomi kan skape flere jobber. En mer ressurseffektiv økonomi, der vi bruker ting lengre, reparerer og gjenbruker, er mer arbeidsintensiv enn bruk-og-kast økonomien.
Sirkulærøkonomi kan skape titusenvis av jobber, konkluderer Sintef. Men er dette lønnsomme arbeidsplasser som kan gi folk gode lønninger og trygge jobber?
Ønsket om mer sirkulære verdikjeder støter mot en av globaliseringens realiteter: Det er billigere å kjøpe nytt enn å ta vare på og reparere det gamle. Velsmurte globale verdikjeder som utnytter komparative fortrinn (storskala produksjon, billig arbeidskraft, lave transportkostnader) gir rimelige varer, mens arbeidskraft i land som Norge både må og bør være kostbart. I en produktiv økonomi som vår kan det ikke sløses med arbeidskraften. Alle må ha en lønn å leve av, og ressursene må utnyttes godt. Da vil arbeidskraftkostnadene, i en global kontekst, være høye.
Derfor blir det ofte mer gunstig å kjøpe nytt enn å forlenge levetiden på et produkt, eksempelvis en vaskemaskin eller en mobiltelefon.
Samtidig markedsfører store selskaper som Telenor løsninger som oppfordrer særlig ungdom til å bytte ut mobiltelefonene sine svært ofte. Forretningsmodellene støtter opp under en bruk-og-kast verdikjede – som koblet til vår kjøpekraft betyr at ingen kaster så mye elektroskrot som oss. Hadde vi brukt telefonene litt lengre, så ville ressursavtrykket blitt redusert – og penger spart.
En grønn økonomi vil ofte bety at verdikjedene blir kortere, og at mer av verdiskapingen skjer lokalt, nærmere sluttkunden og uten så mange mellomledd. CO₂-prising kan fremme dette, for eksempel ved at transport blir dyrere. At alle seriøse selskaper setter mål om netto nullutslipp bidrar også til at de må ta større ansvar for hele verdikjeden de representerer, enten det gjelder klimagassutslipp eller spørsmål knyttet til lokal miljøpåvirkning og arbeidsforhold. Dette kan også stimulere sirkulære løsninger.
Men å utforme politikk som trekker oss i riktig retning her er ikke lett, blant annet fordi feltet er så sammensatt. Utredninger er bra, men her trengs handling. Raske og store forbedringer i ressursproduktiviteten er helt nødvendig, slik Per Espen Stoknes har vist oss. Da kan vi få en sunn økonomi.
Hva skjer fremover? Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn har lovet en nasjonal strategi om sirkulær økonomi på denne siden av sommeren.
