Nyheten: Det er mangel på containere i asiatiske havner, mens de hoper seg opp i Europa og USA. Den globale fabrikken i Asia sender enorme varevolum til oss i de mest kjøpekraftige hjørnene av verden – elektronikk, klær, sportsutstyr, og all slangs ting og tang.

Min analyse: Nyhetsmeldingene om containermangelen i asiatiske havner gir grunnlag for å reflektere litt om hvor sirkulærøkonomien står. Vårt forbruk setter store avtrykk ellers i verden. Målene i Paris-avtalen forutsetter at vi bruker materialer og ressurser mye mer effektivt, i tillegg at energisystemene må levere energitjenestene vi trenger med nullutslipp.

Alle er tilsynelatende enige: Vi må dreie økonomien i sirkulær retning, altså bruke mindre ressurser og færre materialer for å levere tjenestene og produktene samfunnet trenger, og vi som forbrukere har bruk for (og/eller har lyst på). Men hvordan får vi det til? Hva blir partienes svar? Klarer noen å komme opp med politiske virkemidler som faktisk virker, slik at vi får endringer som demper etterspørselen etter nye materialer og ressurser?

NRK forteller oss i Christian Strands kjendis-serie «Sløsesjokket» om overforbruk og sløsing, og på NRK Ytring skriver Fortidsminneforeningens generalsekretær Ola H. Fjeldheim om hvordan vi sløser med eksisterende bygningsmasse. Han har veldig gode poenger, vi river og bygger nytt. Og mens ombygging og oppussing i stor grad krever spesialisert håndverk, er nybygg «montering», skriver Fjeldheim. Mer av arbeidet, og dermed verdiskapingen, foregår lokalt når bygninger tas vare på enn når det bygges nytt. Gjenbruk av bygningsdeler er bra, men klimagevinsten er større hvis hus får stå, mener han.

Studier og rapporter om sirkulærøkonomi kommer på løpende bånd. Sintef-forskerne Vibeke Stærkebye Nørstebø, Kirsten Wiebe og Susie Jahren skrev nylig en i DN om hvordan sirkulærøkonomi kan skape flere jobber. En mer ressurseffektiv økonomi, der vi bruker ting lengre, reparerer og gjenbruker, er mer arbeidsintensiv enn bruk-og-kast økonomien.