Ekspert­utvalg advarer:­­ – Kan bli mindre klimakutt i kommunene

– Klimatilpasning skjer i stor grad av seg selv. Klimakutt og naturbevaring derimot, trenger noen ekstra dytt bak.

Det er det viktigste leder for regjeringens ekspertutvalg for klimatilpasning, Ingrid Hjort, håper Klima- og miljøministeren tar med seg fra rapporten utvalget lanserte i dag.

Rapporten, «Norge i hardt vær», tar for seg de samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaendringer for utsatte samfunnsområder i Norge.

Den slår blant annet fast at dette kan være tilfellet i 2050:

• Den årlige kostnaden for skaden på bygg fra skred, flom og storm er minst 9 prosent høyere (408 millioner kroner), sammenlignet med perioden 1991 til 2020.
• Den årlige kostnaden som følge av flom på vei er minst 12 prosent høyere (642 millioner kroner), sammenlignet med perioden 1991 til 2020.
• Fangstvolumet av dagens arter er redusert med minst 5 prosent, sammenlignet med perioden 2010-2024. Det gir fiskerinæringen 1,1 milliarder kroner mindre i årlige inntekter.

Men som det heter i rapporten: «estimatene er høyst usikre».

Det er et poeng Hjort mener er viktig å få frem.

– Min frykt er at denne rapporten blir sett på som den store klimaregningen for Norge. Det er det ikke. Det er mye her vi ikke har tall på og de vi har er veldig usikre. Og man kan jo alltids spørre seg: is a wrong number better than no number?

Med det sagt er Hjort tydelig på at klimaendringene vil koste. Spørsmålet er hvor store kostnadene blir.

Frykter mindre klimakutt

En sentral advarsel fra utvalget handler om hvordan staten økonomisk bør støtte kommunenes klimaarbeid.

I dag kan kommuner få støtte fra Miljødirektoratet til tre typer tiltak:

• Utslippskutt
• Ivaretakelse av natur
• Kunnskap om klimatilpasning

Ordningene er kjent som Klimasats, Natursats og tilskudd til klimatilpasning. De har i dag potter på henholdsvis 130 millioner, 144 millioner og 11,4 millioner kroner.

I revidert nasjonalbudsjett er det vedtatt at ordningene skal slås sammen. Dette blant annet for å sikre enklere søknadsprosess for kommunene.

Utvalget mener det er en dårlig idé.

– Slås dette sammen, er jeg redd klimakutt vil vike for klimatilpasning. Da kan det bli mindre klimakutt i kommunene fremover, sier Hjort.

Resonnementet er som følger: Klimatilpasning handler ofte om lokale problemer som flom, overvann, rasfare og utsatt infrastruktur. Når kommunen gjør slike tiltak, kommer gevinsten direkte tilbake til kommunen selv: færre skader, lavere risiko og bedre beredskap.

Klimakutt må også ofte gjennomføres lokalt, for eksempel i transport, bygg, arealbruk og avfall. Men gevinsten er global. Et utslippskutt i én kommune bidrar til lavere klimarisiko for alle, ikke bare for innbyggerne der.

Med det har ifølge Hjort, kommunene en sterkere egeninteresse av å prioritere klimatilpasning enn klimakutt.

– Klimatilpasning løser et problem kommunen selv kjenner på kroppen, mens klimakutt ofte krever lokale kostnader for en gevinst som deles globalt. Nettopp derfor kan klimakutt trenge egne og tydelige nasjonale insentiver, sier hun og legger til:

– Klimatilpasning trenger ikke gulrot, det gjør klimakutt.

Hjort er også redd for at uten tydelige incentiver for naturvern og -restaurering vil også denne potten spises opp av klimatilpasning.

– Vi har en tendens til å tenke at klimatilpasning, naturvern og klimakutt alle sorterer under en og samme problemstilling. Problemene henger sammen, men de krever ulike løsninger. Derfor hadde det vært lurt om disse ordningene ble holdt separat.

– Jeg håper at Miljødirektoratet nå leser vår rapport og skjønner at de må legge inn tydelige incentiver til klimakutt.

– Overbevist om at vi får ordnet det

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sier også at kostnadsestimatene i rapporten må leses med forsiktighet.

– Jeg har gjort min andel makroøkonomiske beregninger på studiet på Handelshøyskolen i Bergen. Er det én ting jeg husker, så er det at hvilke tall du får, avhenger veldig av hvilke tall du putter inn.

Han vil i likhet med utvalget presisere at klimaendringer kommer med en kostnad.

– Selv om vi bare ser på vær og vind, er det klart at klimaendringene har en samfunnsøkonomisk kostnad. Da er det avgjørende at vi både lykkes med å kutte utslipp og klarer å klimatilpasse samfunnet til de klimaendringene vi vet kommer.

På spørsmål om utvalgets advarsel om at klimakutt kan bli nedprioritert når Klimasats, Natursats og klimatilpasningstilskuddet slås sammen, svarer Eriksen at utformingen av ordningen blir avgjørende.

– Det som er avgjørende når vi innretter ordningen, er at den utløser tiltak som ellers ikke ville ha skjedd. Gir vi støtte til ting kommunene uansett vil gjøre, har vi egentlig brukt penger på noe som uansett ville skjedd.

– Men hvordan skal man sikre at det ikke blir mindre penger til klimakutt, slik utvalget advarer om?

– Den eksakte utformingen må vi komme tilbake til. Men jeg er overbevist om at vi får ordnet det slik at insentivene for klimakutt vil forbli også når ordningene slås sammen.