11 gode klimanyheter – tross Trump, krig og konflikt
Klimasaken har havnet i den politiske bakleksa også første halvår i år. Men litt «under radaren» fattes det verden over viktige enkeltbeslutninger som sammen bidrar til omstillingen bort fra fossil energi.
Arbeidere ved Khavda Renewable Energy Park i India, et av verdens største områder for utbygging av sol- og vindkraft. (Foto: AP / Rafiq Maqbool, File / NTB)
USAs angrep på Iran, blokaden i Hormuzstredet og Russlands vedvarende krig mot Ukraina – alt sammen tar fokuset bort fra det verden burde ha konsentrert seg om: Å kutte klimagassutslipp og slik forebygge menneskelig lidelse og økonomiske tap. Legg til den elleville globale manien etter å sette opp nye energikrevende datasentre – i en tid der også elektrisitet blir en ressurs som må forvaltes med omhu. Med andre ord: Verdenssamfunnet har mye å håndtere.
Men i denne artikkelen har jeg samlet 11 gode klimanyheter fra første halvår 2026, om hva som skjer «på bakkenivå», egnet til å gi stort håp for framtiden. Jeg begynner og slutter i verdens mest folkerike land, India. En gjenganger i diskusjonen om norsk klimapolitikk er jo at det ikke har stort å bety hva vi gjør av klimatiltak her på berget, så lenge de folkerike nasjonene slipper ut så mye som de gjør. Men det er nettopp der – i flere av landene med flest innbyggere – at store ting skjer.
1.Verdens største fornybarpark med strøm til 17 millioner husstander
I sommer har Fornybar Norge-sjef Bård Vegard Solhjell besøkt fornybare prosjekter i India, verdens mest folkerike land med rundt 1,47 milliarder innbyggere. Der har han tatt i øyesyn det Gulf News i mars kalte for World's biggest renewable energy 'beast':
Fornybarparken Khavda Park i delstaten Gujarat skal nå en kapasitet på 30GW før 2030 og ligger allerede foran skjema. Parken skal kunne dekke behovet for strøm til 17,4 millioner husstander. I en begeistret post på LinkedIn skriver Solhjell at kapasiteten til all norsk kraftproduksjon til sammenlikning ligger på rundt 40GW. Den indiske gigantparken dekker et område som er større enn Singapore og fem ganger så stort som Paris. «Eller litt større enn hele Gol kommune», som Solhjell skriver.
Området den bygges i er primært saltørken. Prosjektet består av uendelige rekker med solpanel og rundt 770 vindturbiner. Utbygger Adani setter også opp et av verdens største batterilagre i nærheten, for å sikre leveranser av strøm når solen ikke skinner og vinden ikke blåser. «De som tror omstillingen går for sakte, bør ta en tur hit», skriver Solhjell.
Fornybarparken Khavda Park i delstaten Gujarat i India i juni i år. (Foto: Bård Vegar Solhjell)
2. Pakistan: På solenergi-toppen i rakettfart
Av Pakistans rundt 240 millioner enkeltmennesker – eller tre prosent av jordens befolkning – har forbløffende mange nå tatt energiomstillingen i egne hender. Og det uten subsidier, politiske insentivprogrammer eller annen drahjelp fra myndighetene – og til tross for at landet sliter med fattigdom og økonomisk ustabilitet. I 2025 importerte Pakistan flere kinesiske solcellepanel til eget bruk enn noe annet land i verden, tilsvarende en kapasitet på 16,9 GW. I løpet av sommeren 2025 ble solenergi Pakistans største enkeltkilde til elektrisitet, rundt en fjerdedel av totalen.
En stor andel av panelene er installert på private hustak. Slik skaffer pakistanerne seg sikker, hjemmelaget strøm som ikke påvirkes av landets ustabile nett som ofte gir strømbrudd. De private solinstallasjonene påvirkes heller ikke av prisen på strøm i et land der dyr importert fossilgass presser strømregningene opp. I en sak i den britiske nettavisen The New World forklarer Jan Rosenow, professor i energi- og klimapolitikk ved Oxford University i Storbritannia: «Dette er ikke en historie om store utbyggere og forsyningskontrakter. Det er millioner av husstander som bestemmer seg, én etter én, for at strømnettet ikke lenger er verdt å vente på».
(Grafikk: Ember)
Han mener pakistanerne sannsynligvis har stått for den raskeste utplasseringen av distribuert solenergi noe sted i verden og at dette viser hvor raskt solenergi kan distribueres globalt.
Rosenow underslår likevel ikke at installering av solenergi er den enkle siden av saken, men at det hele kan bli komplisert når systemene rundt henger etter: Nett, markedsdesign og spørsmålet om hvem som betaler for felles infrastruktur når selve energiproduksjonen blir noe mange millioner mennesker eier privat.
3. Batteriboom i Europa
Installeringen av batterilagringssystemer (BESS) i Europa øker i et voldsomt tempo. I 2025 ble det installert 36 GWh med BESS, 48 prosent mer enn i 2024. Det skriver bransjeorganisasjonen Solar Power Europe i en den nye rapporten European Battery Market Outlook 2026-2030. Det er Tyskland, Storbritannia, Italia, Ukraina og Bulgaria som sto for den største veksten i 2025.
Kullkraft fungerte i mange år som pålitelig balansekraft i det europeiske kraftsystemet, gradvis erstattet av gasskraft. Men når fossil energi sakte, men sikkert skal fases ut, trengs det store mengder batterier som kan lagre noe av overskuddsstrøm til tider på døgnet der den trengs. Derfor er det voldsomme prisfallet på batterier de siste årene så gledelig.
Ifølge rapporten er årsaken til den store veksten i installert BESS nettopp prisfallet og større behov for fleksibilitet i kraftsystemet, men også at tilliten blant investorer har økt. Ifølge Solar Power Europes analyser ligger det an til at årlig installert kapasitet vil være fire ganger høyere i 2030 enn i 2025, med en samlet kapasitet på snaut 600 GWh i 2030. Saken er tidligere omtalt på Energi og Klima.
Samlet kapasitet for batterilagring i Europa, i GWh. (Kilde: Solar Power Europe)
4. Rekord i EU: En fjerdedel av all strøm fra sol i juni
At det etableres store batterilagre i Europa, er av største betydning for følgende rekord: For første gang i historien leverte solenergi hele 25 prosent av EUs strøm – sammenlagt for hele juni måned. I alt genererte solstrålene 52 TWh strøm i EU gjennom månedens 30 dager.
Til sammenlikning sto kjernekraft for 21 prosent, gass 15 prosent, vindkraft 14 prosent og vannkraft 12 prosent. Kull genererte 8 prosent. Det er tenketanken Ember som har publisert tallene.
«På bare noen få år har solenergi gått fra å være en liten aktør til en essensiell del av Europas kraftsystem, fordi myndigheter og innbyggere vil ha rimelige og raske strømkilder til hjemmet», skriver Embers senior energianalytiker Chris Rosslowe.
Etterspørselen etter strøm i EU har vært høy i sommer særlig på grunn av hetebølger som krever mer energi til nedkjøling.
EUs månedlige andel solkraft, som viser at 2026 nådde en topp på 25 prosent i juni, en ny rekord. (Kilde: Ember)
5. Liten dings, stor betydning – varmepumperekord i Europa
Land som importerer fossilgass som en stor del av kraftmiksen kan kutte utslipp og spare store penger på å installere varmepumper. Og selv om det ikke er «rett frem» for alle husstander å skifte fra gass til varmepumper, ble det likevel solgt 2,9 millioner varmepumper i Europa i 2025. Disse erstattet anslagsvis 2,5 milliarder kubikkmeter flytende fossilgass (LNG), tilsvarer rundt 24 prosent av EUs import fra Midtøsten.
Tallene kommer fram i markedsrapporten for 2026 fra Den europeiske varmepumpeforeningen (EHPA), omtalt i Montel i juni. Salget av varmepumper økte med 13 prosent i Europa fjor, opp til godt over 29 millioner pumper. Til sammen med fjorårets installasjoner leverer europeiske varmepumper nå like mye varme som LNG fra over 200 tankskip. Å skifte fra gass til varmepumper sparte Europa for om lag 9,7 milliarder euro i importkostnader i 2025.
6. Trump får fart på elbilsalget – verden over!
USAs angrep på Iran – med det påfølgende oljesjokket – har fått fart også på elbilsalget. Ja, faktisk så mye at det kan gi merkbare utslag på den globale etterspørselen etter olje mot slutten av neste år. Det mener investeringsbanken Goldman Sachs, omtalt av Reuters.
Ifølge banken økte elbilene i den globale andelen av nybilsalget med 3,4 prosentpoeng i mai, opp til 26,1 prosent. Kina har aller størst økning. Financial Times kaller president Donald Trump «en ekstraordinær elbilselger» og henviser til de høye oljeprisene og usikkerheten Iran-krigen har ført til.
(Kilde: Reuters / data fra amerikanske myndigheter / IEA / Goldman Sachs Global Investment Research)
I en annen artikkel skriver Financial Times at krigen har sørget for en «superboost» i innfasingen av elektriske kjøretøy i Afrika. Brian Njao, som formidler lån til el-kjøretøy i Afrika for den britiske fintech-plattformen M-Kopa, sier til avisen at gjennomsnittlige daglige bensinkostnader for en motorsykkeltaxi har steget med mer enn 20 prosent fra 4,20 dollar per dag til 5,10 dollar siden Iran-krigen startet.
«Elektrisk kan tilbakelegge samme distanse for 2,30 dollar», sier han. M-Kopas venteliste for finansiering av elmotorsykler er blitt så lang at det er satt en foreløpig strek for nye kunder.
7. Sol større enn kull i USA i mai
Tross president Donald Trumps ihuga forsøk på å få opp forbruket av kull, taper klimaverstingen terreng i USA. I mai slo solenergi en slags knockout på kullet for første gang, ifølge en analyse fra tenketanken Ember.
Da leverte solenergi 12,8 prosent av landets elektrisitet, mens kullet sto for 12,2 prosent. I mai var solenergi den tredje største kilden til elektrisitet i USA, etter gass og kjernekraft.
13 år etter at amerikanerne siste gang åpnet et nytt kullkraftverk annonserte Trump i juni statsstøtte på rundt en milliard norske kroner som et bidrag planleggingen av to mulige kullkraftverk i Alaska og West Virginia, skrev CNN nå i juli. Planen er at disse skal drives med karbonfangst og lagring. «Prislappen kan bli astronomisk», heter det i CNN-saken.
(Kilde: Ember)
I juni skrev Reuters at Trump planlegger å bruke opp mot 7 milliarder kroner på å blant annet bygge en stor eksportterminal for kull, oppgradere en rekke kullkraftverk og gi direkte støtte til nye kullkraftverk. Da melder spørsmålet seg: Hvem er villige til å betale for dyr kullkraft når andre energikilder som for eksempel sol blir rimeligere og mer tilgjengelige?
8. USA: Elektriske skolebusser har sommerjobb som strømlager
Under steikende sol har barna i USA tatt sommerferie. Men mange av de klassiske gule skolebussene deres – de er satt i arbeid igjen. Fra California i vest til Nord-Carolina i øst er i alt 230 av landets rundt 6700 elektriske skolebusser med i prosjektet «vehicle-to-grid» (V2G). Bussene kobles til strømnettet, lagrer overskuddsstrøm og sender den tilbake til nettet når etterspørselen øker på grunn av hetebølgene.
Bussene som er med i prosjektet har til sammen kapasitet til å lagre og levere omtrent 8 megawattimer (MWh) strøm på et gitt tidspunkt, ifølge World Resources Institutes (WRI) Electric School Bus Initiative, skriver Reuters. Minst 31 energiselskaper i 21 stater deltar i V2G-prosjekter for skolebuss. Foreløpig en dråpe i havet, selvsagt. Men i USA finnes det om lag 480 000 gule skolebusser, potensialet er med andre ord stort.
Mens amerikanske skolebarn har sommerferie, får flere av de gule skolebussene en ny jobb. 230 elektriske skolebusser er koblet til strømnettet for å lagre overskuddsstrøm og levere den tilbake når strømbehovet øker under hetebølger. (Foto: Zum/Handout via REUTERS / NTB)
Men her som ellers kan barrierer forsinke en mulig utvidelse av V2G-prosjektet, som startkostnader, mangel på universell V2G-teknologi og mangel på reguleringsrammeverk og standarder. Reuters skriver dessuten at elbileiere og -operatører er bekymret for at gjentatt lading og utlading av et batteri kan akselerere batteriforringelse og føre til at batterigarantier blir ugyldige.
9. Milliardær gir nær 3 mrd. dollar «for å kjempe mot oljeinteresser»
Oljenæringen er væpnet til tennene med lobbymidler for en politikk som forsinker omstillingen bort fra fossil energi. Et eksempel på dette er oljelobbyens årlige infiltrering av COP-møtene. Også COP30 i fjor endte uten en planlagt slutterklæring om å fase ut fossile brensler. Men minst like viktig er den jevnlige fossile slagsiden i styrerommene og i politiske fora der enkeltbeslutninger fattes. Som akkurat nå, der energikrisen etter USAs invasjon av Iran har ført til at noen har valgt «å slå på kullkraftverk igjen og andre til å sette fart på fornybarprosjekter», slik Financial Times beskrev det i juni.
FT skriver at selv om fornybar energi er billigere enn fossilt brensel i praktisk talt alle deler av verden, blir de utslippsfrie bremset av hindringer som er fullt mulige å løse. Og: «Grønne lobbygrupper sier at de ofte mangler den politiske og institusjonelle styrken som trengs for å konkurrere mot interessene til fossil energi, spesielt i fremvoksende markeder.»
Mangemilliardær Michael Bloomberg gir 285 millioner dollar til å fremme fornybare prosjekter. (Foto: Evan Agostini/ Invision / AP / NTB)
Men nå vil mangemilliardær Michael Bloomberg gi hele 285 millioner dollar til å fremme fornybare prosjekter. Den sjenerøse donasjonen skal gå til å framskaffe data, analyser og annen kunnskap som er viktig før investeringsbeslutningene tas. Noe skal være direkte støtte til selve utbyggingsprosjektene. Mottakere er fornybare bransjeforeninger og industrigrupper i fremvoksende økonomier og utviklingsland, som blant annet India, Indonesia, Sør-Afrika, Nigeria og Brasil.
10. Elbiler forlenger hundretusener av liv i Kina
Utslipp fra fossildrevne kjøretøy har i mange tiår gitt luftforurensing og helseskader globalt. En av de gode virkningene av omstillingen bort fra fossil energi er at lavere i CO2-utslipp gir helsegevinster. En ny studie publisert i Nature Health i mai viser at anslagsvis 262 000 mennesker i Kina per 2023 hadde forlenget livet fordi luftkvaliteten i byene blir bedre når elbiler fortrenger de fossile.
Ved hjelp av høyoppløselige satellittdata og tolkbare maskinlæringsteknikker kvantifiserte studien virkningen fossilfrie kjøretøy hadde på nivået av ulike partikler i luften. Studien er gjennomført i av forskere ved universiteter i Shanghai, Hong Kong, Wuhan og Nanjing og tar for seg 150 kinesiske byer.
Forskerne skriver at innføring av elbiler i byer med god økonomi gir en fordel til innbyggerne der, «noe som tyder på et behov for å akselerere elektrifiseringen av tunge dieselkjøretøyer og forbedre utplasseringen av fossilfrie kjøretøy også i mindre utviklede regioner». Elbiler sto for 53 prosent av nybilsalget i Kina i 2025, ifølge det internasjonale energibyrået (IEA)
11. Indisk øyeblikksbilde: Mer enn halvparten av all strøm er fornybar
Jeg runder av der jeg startet – i India, for akkurat da vi skulle publisere denne artikkelen fant jeg dette oppløftende øyeblikksbildet i en post på LinkedIn: Den er fra 6. juli i år og viser at hele 50,2 prosent av all strøm i India kom fra fornybare kilder deler av den dagen.
Det er den uavhengige indiske tankesmien Council on Energy, Environment and Water (CEEW) som skriver om rekorden. For å begrense den globale oppvarmingen er det særdeles viktig at India faser ut fossil energi og at behovet for mer kraft dekkes av fornybare kilder. Her gjenstår det svært mye.
(Kilde: Council on Energy, Environment and Water CEEW)
I en kommentar til Renewable Capacity Statistics 2026 fra International Renewable Energy Agency (IRENA) slo statsråd for fornybar energi, Pralhad Josh, fast at India ligger på en tredjeplass når det gjelder installert fornybar kapasitet, kun slått av Kina og USA.
