Ekstra sterk El Niño vil trolig gi verden nye varmerekorder
Verdens hav var i snitt varmere i juni enn noen gang tidligere. Forskere spår at en usedvanlig sterk El Niño kan føre med seg nye, globale varmerekorder.
En mann kjøler seg ned i havet utenfor en strand i Barcelona. (Foto: AP Photo / Emilio Morenatti / NTB)
Havets overflate var i gjennomsnitt varmere i juni enn det noensinne har vært før i samme måned. Det betyr at de tidligere rekordene fra 2023 og 2024, allerede er slått.
I gjennomsnitt var havoverflatetemperaturen for juni måned nesten 21 grader. Det viser tall fra Copernicus.
Da de forrige varmerekordene ble satt i perioden 2023-2024, ble flere forskere overrasket over det store avviket fordi det var så langt unna normalen.
– Det var helt eksepsjonelt. På det daværende tidspunktet lurte jeg på om det kunne være en målefeil eller om de hadde byttet metoder eller måleinstrumenter, sier Tor Eldevik, klimaforsker og instituttleder for Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB).
Den mørkerøde linjen viser havtemperaturene globalt for 2026, mens den gule er for rekordåret 2023. (Foto: Copernicus / ECMWF)
En CICERO-studie så nærmere på rekordvarmen fra 2023: Utslaget var oppsiktsvekkende, men ikke totalt uventet. Forklaringen lå i en kombinasjon av naturlig variasjoner som alle dro i samme retning, inkludert værfenomenet El Niño, som kom på toppen av den jevne globale oppvarmingen.
Vi er bare halvveis inn i året og det er for tidlig å si om havtemperaturene vil overstige det som ble målt i 2023 og 2024 over tid, men:
– Det var ekstremt da og det ser ut som noe tilsvarende kan være på vei nå, sier Eldevik.
For i likhet med i 2023, er en ny El Niño på vei. Den forventes å bli sterkere enn verden har sett på flere tiår.
En El Niño oppstår som regel mellom hvert andre og hvert sjuende år. Veldig forenklet forklart blir værfenomenet til ved at passatvindene over Stillehavet fra øst, svekkes. Dette svekker oppstrømmingen av kaldt vann fra dypet til overflaten ved kysten Sør-Amerika. Stillehavets overflate blir varmere enn normalt.
El Niño merkes først og fremst i landene rundt Stillehavet på det vi på denne siden av kloden regner som vinterstid. El Niño-en som nå er under oppbygging, forventes å nå en topp mellom november og februar, opplyser Eldevik.
Ansjos-fiske i Stillehavet er en viktig næring for blant annet Peru og Ecuador. Tidligere El Nino-er har ført til dårligere fiskefangst langs kysten utenfor de to landene. (Foto: AP Photo / Rodrigo Abd, File / NTB)
Virkningene av El Niño merkes på flere måter. For Peru og Ecuador, som er økonomisk avhengige av fiske i Stillehavet, har sterke El Niño-år gitt store økonomiske og miljømessige konsekvenser.
El Niño-en som inntraff i 1997-1998 førte til et tap for fiskenæringen i Ecuador på 26 millioner dollar etter datidenes kurs.
At vannet blir varmere fører til at næringskjeder i havet sterkt svekkes. Fisken får mindre å spise på grunn av mindre plankton. Fuglene får mindre mat når fisken forsvinner.
I blant annet Australia og Indonesia fører El Niño med seg tørke, mens på kysten av Sør-Amerika og deler av USA kommer gjerne store nedbørsmengder.
Fordi El Niño er et så kraftig og omfattende værfenomen, påvirker det også store deler av klimasystemet på hele jordkloden. Stillehavet er enormt. Når et så stort område blir varmere enn normalt, påvirker det hele jordens gjennomsnittstemperatur.
– Hver gang det er en kraftig El Niño i Stillehavet så går temperaturen på jorda tydelig opp, sier klimaforsker Cecilie Mauritzen ved Meteorologisk institutt.
El Niño skaper ikke den langsiktige oppvarmingen, men legger et ekstra varmebidrag oppå den allerede menneskeskapte oppvarmingen.
Noen steder fører El Nino til tørke, mens andre steder – som her fra Dallas i USA i 2024 – fører værfenomenet til store nedbørsmengder. (Foto: AP Photo/LM Otero, File / NTB)
– Det kan sammenlignes med et kraftig prishopp på toppen av en stigende priskurve, der priskurven tilsvarer klimaendringene. Det skjer rett og slett fordi sørlige Stillehav er et gigantisk stort område på jordas overflate.
Det var det man så ved siste El Niño-år, i overgangen mellom 2023 og 2024, som førte til varmerekorden globalt, den som fikk forskerne til å hoppe.
– Effekten av El Niño varer bare et år eller to, så setter oppstrømmingen av kaldt vann i gang igjen, sier Mauritzen.
Europa-varmen skyldes først og fremst global oppvarming
Henger oppbyggingen av El Niño sammen med havoverflatetemperaturene vi nå ser i Europa? Både ja og nei, men mest nei.
Rekordene i Atlanterhavet som omringer det europeiske kontinentet, skyldes først og fremst tilstanden i atmosfæren akkurat nå.
– Det har å gjøre med hvordan jorda varmes opp av sola. Lett forenklet så varmer sola opp havet, og så varmer havet opp lufta, sier Maurtizen.
– Vinterstid er det lite solinnstråling, og i tillegg sterke stormer som blander den lille varmen som kommer inn langt nedover i dypet. I sommerhalvåret er situasjonen motsatt: Det kommer inn masse solenergi og vindene er mye svakere, så varmen blir liggende i det øverste laget, forklarer hun.
Når det i tillegg kommer en periode med lite vind, blir varmen liggende helt i overflaten av havet.
– Da får man en marin hetebølge, sier Maurtizen.
Solinnstrålingen har ikke blitt sterkere og vinden har ikke blitt svakere som følge av klimaendringene. Det som bidrar sterkest til et varmere hav, er drivhuseffekten. Da får man ekstra varm havoverflate og varmere hetebølger, som det vi ser i Europa nå. Europa er også det kontinentet i verden som varmes opp raskest som følge av klimaendringene.
– Med stadig økende mengde klimagasser i atmosfæren øker den langbølgede strålingen. Selv om den langbølgede oppvarmingen av havet er mye mindre enn den kortbølgede fra sola, så er endringen så stor at den gir utslag sommerstid når varmen blir liggende i overflaten, og spesielt i en lengre periode med vindstille, sier Mauritzen.
Nye varmerekorder sannsynlig
Også dette skjedde da det var rekordvarmt i Europa i 2023, da El Niño mot slutten av året bidro til å også sette globale temperaturrekorder. Men selv om El Niño i anmarsj ikke henger direkte sammen med rekordvarmen i Europa nå, spiller den indirekte inn. Det handler igjen om oppvarmingen av og størrelsen på Stillehavet.
– Stillehavet er det største havet vi har. Og nå er det spesielt varmt i Stillehavet. Så lenge det er varmere enn normalt, vil det slå ut i de globale havtemperaturene totalt, sier Tor Eldevik ved UiB.
Eldevik peker også på at i Europa er det havoverflaten som først og fremst har blitt uvanlig varm.
Europeere har flokket til strender på hele kontinentet i juni-hetebølgen. Her fra Rügen i Tyskland i slutten av juni. (Foto: Stefan Sauer / dpa via AP / NTB)
– Havoverflaten er jo bare skin deep. Men selve havdypet er et mye tregere beist. Havoverflaten vil i noen grad reflektere det større dyret under, som beveger seg tregt. Men overflaten forholder seg mye mer direkte til atmosfæren over. Havoverflaten er umiddelbart reflektert av vær og vind og årstidenes tilstand i atmosfæren, forklarer Eldevik.
– Det kan godt hende tilstanden i havoverflaten og i dypet henger sammen over tid. Men på kort sikt så er koblingen i havoverflaten mye tettere på temperaturene i atmosfæren, legger han til.
Når den kommende El Niño har fått vise sin fulle kraft inn mot vinteren, er sannsynligheten stor for at rekordene fra 2023 blir slått. Det viser også anslag fra både Copernicus og WMO.
– Effekten må bygge seg opp. De største effektene vil vi sannsynligvis se til neste år, inn mot sommeren 2027, sier Eldevik.
