Norge skal bygge ut kraft raskt – men for hvem?
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Ap-regjeringen meldte den 7. august at de ønsker å bygge ut mer elektrisk kraft, raskere. Utredningskravene for kraftutbygging skal forenkles og statsforvalterens og andre statlige myndigheters innsigelsesrett skal fjernes.
Kommunenes rett til å si ja eller nei til vindkraft i egen kommune skal lovfestes og det skal skje en raskere og enklere behandling av vindkraftsaker. Kommunene skal også få inntekter fra vindkraft tidligere ved at produksjonsavgiften skal forskutteres. Dette kan få drastiske konsekvenser for norsk natur og miljø.
Regjeringen lanserer ny kraft- og nettplan: – Vi må få opp farten
Produksjonen av strøm er konsesjonsbelagt. Alle nye vindkraftprosjekter krever godkjenning av NVE, men Plan- og bygningsloven spiller også inn. Det betyr at en kommune kan si nei til utbygging («vetorett»).
Hvis en kommune derimot sier ja, blir det utbygging hvis NVE mener at «samfunnsnytten overstiger ulempene»: Et svært uklart beslutningsgrunnlag med knapt noen vurdering av samfunnskostnadene. Som oftest betyr kun bedriftsøkonomi noe, og hvorvidt bruken av naturarealene er kostnadsfrie for utbygger.
Et kommunalt ja betyr også at en liten kommune med noen få hundre innbyggere kan bestemme at titusenvis av mål med uberørt natur skal kunne brukes til vindkraft. Dette ønsker regjeringen å gjøre det lettere å få til.
Loven skulle gi mer vindkraft – tre år senere avvikles den
Ønsket om mer produksjon av strøm er motivert ut fra det «enorme» strømbehovet. Men hva er egentlig strømbehov? Det nåværende systemet for strømtildeling til industri, bedrifter og datasentre over en viss effekt, er basert på først-til-mølla-prinsippet. Når en bedrift søker om tilgang på ny kraft tildeles strømmen automatisk hvis det er ledig kraft og effekt i strømnettet. Hvis det ikke er kapasitet, stilles bedriftene i kø etter søknadstidspunkt.
Krypto og bitcoin i Tydal
Dette betyr at det ikke er noen samfunnsmessig vurdering av kraftbruken. Dette betyr også at svært store prosjekter kan settes i gang av små kommuner med mye kraft uten en overordnet plan for strømbruken. Et ferskt eksempel fra mitt hjemfylke Trøndelag er datasenteret til det Singapore-registrerte krypto- og KI-selskapet Bitdeer som er under bygging i Tydal kommune.
Basert på Plan- og bygningsloven har denne strømrike kommunen lagt til rette for utbyggingen som vil kreve et årlig strømforbruk på mer enn 1TWh. Men hva er samfunnsnytten, og hva er samfunnskostnadene her? I likhet med tildelingen av strøm til andre datasentrene er det ingen overordnet vurdering, og Ap-regjeringen ønsker fritt fram og ingen regulering.
Danmark, Nederland, Irland og Finland stiller strengere krav til datasentre enn Norge
I en verden med knapphet på energi kan ikke dette være et førende prinsipp. Tiden er overmoden for at tildelingen og bruken av den knappe ressursen elektrisk kraft også må baseres på samfunnsnytten og samfunnskostnadene, altså en samfunnsøkonomisk vurdering.
Et konsesjonssystem må på plass
Dette betyr at kostnader ved arealbruk, nedbygd natur og andre eksterne kostnader må inngå i prosjektvurderingen. Prioritering i køen og påstander om høy samfunnsnytte er ikke nok. Et konsesjons- og reguleringssystem for tildeling av strøm til datasentre, men også annen produksjonsaktivitet over en viss størrelse, må etableres. Innvendingen er at dette gir mer byråkrati. Men alternativet er mer ineffektiv bruk av norsk energi og mer ødelagt natur.
Bruken av elektrisk energi per innbygger i Norge er nest høyest i verden (det er høyest på Island). Den samlete energibruken (summen av fossil og ikke-fossil energi) per innbygger er også helt i verdenstoppen. Det er tre (!) ganger høyere enn i EU-landene, og også mer enn 30 prosent høyere enn i USA (Our World in Data).
Det internasjonale energibyrået (IEA), som er energiorganisasjonen til de rike landene, mener landene må redusere energibruken i økonomien og at energiintensiteten må ned. Hvis regjeringens nye politikk vinner fram, vil ikke dette skje i Norge og energiproduksjonen og bruken vil skyte ytterligere fart. Det er ikke mer økonomisk liberalisme som trengs, men mer regulering.
Innlegget har tidligere stått på trykk i avisen Dag og Tid.
