Norge skal bygge ut kraft raskt – men for hvem?
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Ap-regjeringen meldte den 7. august at de ønsker å bygge ut mer elektrisk kraft, raskere. Utredningskravene for kraftutbygging skal forenkles og statsforvalterens og andre statlige myndigheters innsigelsesrett skal fjernes.
Kommunenes rett til å si ja eller nei til vindkraft i egen kommune skal lovfestes og det skal skje en raskere og enklere behandling av vindkraftsaker. Kommunene skal også få inntekter fra vindkraft tidligere ved at produksjonsavgiften skal forskutteres. Dette kan få drastiske konsekvenser for norsk natur og miljø.
Regjeringen lanserer ny kraft- og nettplan: – Vi må få opp farten
Produksjonen av strøm er konsesjonsbelagt. Alle nye vindkraftprosjekter krever godkjenning av NVE, men Plan- og bygningsloven spiller også inn. Det betyr at en kommune kan si nei til utbygging («vetorett»).
Hvis en kommune derimot sier ja, blir det utbygging hvis NVE mener at «samfunnsnytten overstiger ulempene»: Et svært uklart beslutningsgrunnlag med knapt noen vurdering av samfunnskostnadene. Som oftest betyr kun bedriftsøkonomi noe, og hvorvidt bruken av naturarealene er kostnadsfrie for utbygger.
Et kommunalt ja betyr også at en liten kommune med noen få hundre innbyggere kan bestemme at titusenvis av mål med uberørt natur skal kunne brukes til vindkraft. Dette ønsker regjeringen å gjøre det lettere å få til.
Loven skulle gi mer vindkraft – tre år senere avvikles den
Ønsket om mer produksjon av strøm er motivert ut fra det «enorme» strømbehovet. Men hva er egentlig strømbehov? Det nåværende systemet for strømtildeling til industri, bedrifter og datasentre over en viss effekt, er basert på først-til-mølla-prinsippet. Når en bedrift søker om tilgang på ny kraft tildeles strømmen automatisk hvis det er ledig kraft og effekt i strømnettet. Hvis det ikke er kapasitet, stilles bedriftene i kø etter søknadstidspunkt.
