Regjeringen lanserer ny kraft- og nettplan: – Vi må få opp farten
– Vi må bygge raskere, vi må få opp farten, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under pressekonferansen om raskere utbygging av strøm og fornybar energi fredag.
Sammen med energiminister Terje Aasland (Ap) peker han på at behovet for strøm og nett har økt kraftig de siste årene, mens utbyggingen ikke har holdt tritt.
Regjeringen ønsker å halvere tiden det tar å bygge ut strømnett.
– Nå legger Arbeiderparti-regjeringen frem de mest omfattende tiltakene for å sikre raskere utbygging av kraft og nett på mange år. Etterspørselen etter kraft og strømnett har økt kraftig de siste årene, men utbyggingstempoet har ikke holdt tritt, sier Støre.
Dette er tiltakene:
For å forenkle og effektivisere utbyggingen av strømnett vil regjeringen:
- Forenkle utredningskravene for å sikre at det ikke gjennomføres mer omfattende utredninger enn nødvendig.
- Fjerne statsforvalterens og andre statlige myndigheters innsigelsesrett på nettanlegg. Sametingets innsigelsesadgang opprettholdes.
- Innføre en behandlingsfrist på to år for NVEs konsesjonsbehandling av nettsaker.
- Be Statnett og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) prioritere fremdriften for de aller viktigste prosjektene for kraftsystemet.
- vurdere hvordan spennings- og temperaturoppgraderinger, og lite konfliktfylte saker i det regionale nettet kan forenkles, for eksempel ved å utvide ordningen med områdekonsesjon til å også omfatte tiltak i regionalnettet.
For å forenkle og effektivisere utbyggingen av kraft vil regjeringen:
- Sørge for at kommunene får inntekter fra vindkraft tidligere enn i dag, ved at staten forskutterer inntektene fra produksjonsavgiften allerede fra byggestart.
- Forenkle den kommunale behandlingen av vindkraft på land, blant annet ved å fjerne kravet om reguleringsplan.
- Lovfeste kommunenes rett til å si ja eller nei til vindkraft i egne lovbestemmelser utenfor plan- og bygningsloven.
- Be kommunene i større grad legge til rette for mer fornybar energiproduksjon, blant annet på større utbyggingsområder til industri, næring og når de legger til rette for nytt stort strømforbruk.
- Forenkle utredningskravene og sikre at det ikke gjennomføres mer omfattende utredninger enn nødvendig.
- Gi statsforvalteren i oppgave å bistå kommuner og fylkeskommuner med etablering av ny kraftproduksjon, samt bidra til gode prosesser for utvikling av strømnett.
- Fjerne statsforvalterens og andre statlige myndigheters innsigelsesrett i vannkraftsaker. Sametingets innsigelsesadgang opprettholdes.
Regjeringen ønsker også å sørge for at kommuner tidligere kan tjene på nye vindkraftprosjekter enn i dag. Dette skal de gjøre ved at staten forskutterer inntektene fra produksjonsavgiften allerede fra byggestart. Detaljene i dette skal regjeringen komme tilbake til i statsbudsjettet.
– Det er på tide å si ja
Energiminister Terje Aasland kaller det «en stor dag».
– Vindkraft skal bygges med, og ikke mot, kommunene. Kommunenes rett til å si ja eller nei til vindkraft skal bestå, men vi ønsker å gjøre prosessene enklere, mindre konfliktfylte og mer oversiktlige for omverdenen. Samiske interesser og hensynet til natur og miljø er sentrale deler av dagens konsesjonsbehandling, og skal fortsatt være det, sier Aasland.
Om kraftutbygging sier Aasland også:
– Det er på tide å si ja.
Han ber også Stortinget om å tenke langsiktig, slik at man får se løsninger som står seg over tid. Han peker på at nøkkelen til klima- og naturutfordringene ligger i mer fornybar kraft.
Senest onsdag advarte sjefen i Fornybar Norge, Bård Vegar Solhjell til DN om at Norge kan miste kraftoverskuddet sitt helt innen 2035.
Kutter i byråkrati
Regjeringen vil blant annet forenkle utredningskravene for ny kraft- og nettutbygging.
Statlige myndigheter skal miste innsigelsesretten på nettanlegg, og kravet om reguleringsplan skal fjernes fra kommunenes behandling av vindkraft på land. Konsesjonsbehandling av nettsaker skal ta maks to år.
Til gjengjeld skal kommunene få beholde en lovfestet vetorett i behandlingen av vindkraftsaker, og raskere få utbetalt inntekter fra produksjonsavgiften på vindkraft.
– Det er viktig for meg å understreke at kommunenes rolle i vindkraftsaker svekkes ikke – den styrkes, sier Aasland, som mener det med de nye grepene etableres en mer oversiktlig prosess.
– Ingen grunn til å være kritiske
Tidligere olje- og energiminister fra Frp, Tord Lien, mener tiltakene som er fremmet gir god grunn til å gi regjeringa honnør. I dag er han samfunnskontakt for TrønderEnergi.
Særlig glad er han for lovnadene om avbyråkratisering og færre krav, som ifølge han vil være de viktigste for å vå opp tempoet i utbyggingen.
Han er imidlertid spent på nøyaktig hvor man ender her etter en behandling i Stortinget.
– Vi får satse på at partier som SP, H og Frp som normalt er opptatt av mindre byråkrati også er det her.
– Nøyaktig hva bør avbyråkratiseres og stilles færre krav til for at du skal bli fornøyd, da?
– Det har jeg ikke noe godt svar på nå på stående fot, men i dag har vi ingen grunn til å være kritiske.
Norske behov
Flere av punktene går i samme retning som EU-kommisjonens forslag til nettpakke, som nå forhandles av medlemslandende og EU-parlamentet. Pakken er merket som EØS-relevant, og kan bli innført i Norge dersom Stortinget godkjenner den. Den innebærer blant annet forenkling av utredninger, maksfrist på to år og begrensinger på antall aktører som har innsigelsesrett.
Støre understreker at nettgrepene er utviklet med hensyn til norske forhold.
EU-parlamentet vil at nytt nett og ny kraft oftere overkjører andre hensyn
– Jeg kan si med hånden på hjertet at vi gjør dette med norske behov som utgangspunkt. Vi må bygge videre på norske tradisjoner og kommunenes rolle. Vi kommer lenger gjennom samarbeid med kommunene enn gjennom diktater til kommunene, sier Støre.
– Overordnet er spørsmålet om hvordan vi skal bygge ut ny kraft noe alle land i Europa må ta tak i. EU ligger langt bak på dette området, og måten Europa er organisert på gjør at det er en stor jobb som må gjøres. Det sier noe om tiden vi lever i – overgangen fra fossil til fornybar energi. Samtidig ligger det store muligheter i den fornybare omstillingen.
MDG: Stort gjennomslag
MDGs Frøya Skjold Sjursæter omtaler vindkraft-tiltakene som nå fremmes som «et stort MDG-gjennomslag».
– I vår fikk jeg flertall for mitt representantforslag om flere verktøy for mer arealvennlig vindkraft, og nå har regjeringen fulgt opp, sier hun.
Sjursæther mener videre tiltakene er godt utformet med sikte på å dempe konflikten rundt vindkraft og viser til at kommunene nå må utrede prosjekter før de kan avslås, i tillegg til at kommunene tidligere får penger for å si ja til vindkraftprosjekter.
– Vi trenger mer fornybar kraft for å kutte utslippene og fortsette industriutviklingen. Men de siste årene har vindkraftutbyggingen stått bom stille.
– Overkjøring
Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen er svært kritisk til planene.
– Vi er i en situasjon hvor det er sterkt manglende tillit til kraftutbyggingen. Vi har tidligere hatt en råkjøring i disse prosessene. Folk føler seg overkjørt og naturen har ikke blitt ivaretatt, sier han og legger til:
– Vi trenger mer tillit, mer involvering og mer sikkerhetsnett. Regjeringens svar er mer overkjøring og mindre sikkerhetsnett. Det er uforståelig.
Gulowsen mener regjeringen nå overser flere viktige aspekter ved kraftutbyggingen.
– Dette er et evig rop om mer kraft og mer nett. Ingenting om energisparing og prioritering av kraftressursene.
Høyre-seier for raskere nettutbygging
Forenklede utredningskrav, en statsforvalter uten innsigelsesrett, og ingen krav om reguleringsplan i den kommunale behandlingen av vindkraft er tiltak regjeringen nå mener vil få fart på utbyggingen.
Gulowsen på sin side mener samtlige av disse tiltakene bidrar til at naturen havner i bakevja.
Han mener forenklede utredningskrav vil føre til at lokale miljøhensyn lettere kan bli oversett. Når statsforvalteren mister innsigelsesretten mener han at kontrollen med at nasjonale miljøkrav og bestemmelser vil svekkes.
– Det er både billigere og raskere å prioritere ENØK. Likevel er det ikke noe fokus på det. Det er rett og slett uforståelig for meg. Energisparepotensialet i Norge er uomtvistelig stort.
EU-landene enige om ny nettpakke
