Energisikkerhet: Den viktigste drivkraften for energiomstillingen nå
Fornybar energi har tradisjonelt blitt begrunnet med klima. Stadig flere ser nå at energiomstillingen også representerer en sikkerhetspolitisk strategi, skriver Nils A. Røkke.
Et oljeanlegg i Fujairah i De forente arabiske emirater tok fyr etter at vrakrester fra en nedskutt iransk drone traff anlegget 4. mars 2026. Droneangrepet var en gjengjeldelse for angrepene fra USA og Israel på Iran. (Foto: Amr Alfiky/Reuters/NTB)
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
I mange år har debatten om energiomstillingen vært dominert av avveining mellom klimaambisjoner og kostnader. Motstandere har argumentert for at mer fornybar energi gir høyere priser og mindre stabile energisystemer. Tilhengere har fremhevet nødvendigheten av å redusere klimagassutslippene og styrke strategisk konkurransekraft gjennom omstilling.
Med de siste årenes geopolitiske uro har et enda mer grunnleggende spørsmål blitt aktuelt: Hvor sikker er energiforsyningen vår, og hvem kontrollerer den?
I dette perspektivet handler energiomstillingen ikke bare om utslippskutt, men også om å redusere strategiske avhengigheter og styrke nasjonal motstandskraft.
Fossile energisystemer gjør oss sårbare
Til tross for flere tiår med satsing på alternative energikilder, kommer fortsatt rundt 80 prosent av verdens energibruk fra kull, olje og gass. Denne avhengigheten gir en strukturell sårbarhet i det globale energisystemet.
Produksjonen er konsentrert til et lite antall land, og de fleste nasjoner er avhengige av import. Olje og gass transporteres over store avstander gjennom komplekse forsyningskjeder og krysser regioner preget av politisk ustabilitet og konflikt.
Nesten en tredel av verdens oljetransport går gjennom smale maritime passasjer som Hormuzstredet, Bab-el-Mandeb og Suezkanalen. Når konflikter, angrep eller trusler truer transporten gjennom disse flaskehalsene, påvirkes energimarkedene umiddelbart. Økte priser på olje og gass forplanter seg raskt gjennom økonomien og påvirker alt fra matvarer til kunstgjødsel og strømpriser.
Disse sjokkene er ikke nye for oss. Europas avhengighet av russisk gass ble en akutt utfordring etter Russlands invasjon av Ukraina. Energi handlet ikke lenger bare om pris, men om tilgang, forsyningssikkerhet og om hvorvidt fabrikker, transportsystemer og husholdninger kunne stole på at energien faktisk var tilgjengelig.
Fornybar energi handler også om sikkerhet
Fornybar energi reduserer ikke bare utslipp, den flytter produksjonen nærmere forbrukerne. Vind, sol, vannkraft og biomasse er ressurser som i langt større grad kan utnyttes innenfor egne landegrenser. Dermed blir energiforsyningen mindre avhengig av importert drivstoff, lange forsyningslinjer og ustabile regioner.
I tillegg er infrastrukturen mer desentralisert. Et energisystem bestående av mange tusen vindturbiner, solparker, vannkraftverk og batterianlegg er vanskeligere å sette ut av spill enn et system som er avhengig av et fåtall rørledninger, eksporthavner eller LNG-terminaler.
Ingen energiform er uten utfordringer. Også fornybare teknologier er avhengige av materialer, mineraler og globale verdikjeder. Kina dominerer store deler av verdikjeden for batterier, solceller og kritiske – strategiske – mineraler.
Men det er forskjell på å importere teknologi og energi. Når vindturbinen eller batteriet er installert, kan energi produseres lokalt i flere tiår. Det gir en annen robusthet enn i dagens energisystem hvor det er behov for kontinuerlig import av kull, olje og gass.
Dette er en viktig forklaring på hvorfor EU i økende grad også kobler energiomstillingen til strategisk autonomi, konkurransekraft og energisikkerhet. Initiativ som RePowerEU og Net Zero Industrial Act (NZIA) handler ikke bare om å redusere utslipp, men om å få større kontroll over egen energiforsyning og gi strategisk retning for europeisk bærekraftig industri.
Energiomstillingen står dermed i sentrum av både Europas sikkerhets- og industripolitikk.
Elektrifisering reduserer avhengigheten av fossile brensler
Elektriske biler har blitt selve flaggskipet for hvor raskt omstillingen til fornybart kan skje. For hver elektriske bil, svekkes avhengigheten av olje. I stor skala gir dette land større kontroll over egen energiforsyning.
Det internasjonale energibyrået (IEA) rapporterer at andelen elektriske biler i nybilsalg har økt fra en av tjue til en av fem de siste fire årene. I Kina, som har 35 prosent av det globale bilmarkedet, er over halvparten av nybilsalget elektrisk. I Norge er i praksis alt nybilsalg elektrisk, og andre land kommer etter.
Selv om også kraftmarkedene opplever prisvariasjoner, blir de gradvis mindre avhengige av fossile energikilder. Etter hvert som andelen fornybar kraft øker, svekkes koblingen mellom oljepriser og energikostnader.
For mange land handler elektrifisering derfor ikke bare om utslippskutt. Den handler om å redusere avhengigheten av importert olje og andre petroleumsprodukter.
Hydrogen og nye drivstoff kan bli neste steg
Elektrisitet alene vil ikke dekke alle energibehov. Luftfart, skipsfart og deler av industrien vil fortsatt være avhengige av energibærere med høy energitetthet. Hydrogen, ammoniakk og andre syntetiske drivstoff kan derfor bli viktig for å redusere utslippene i sektorer som er vanskelig å elektrifisere.
Disse drivstoffene kan produseres med fornybar kraft og bidra til å erstatte kull, olje og gass der batterier ikke er en mulig løsning. Ved hjelp av fornybar elektrisitet kan land produsere disse drivstoffene nasjonalt eller regionalt og dermed redusere eksponeringen mot internasjonale fossile markeder.
EU ser dette som strategisk viktig og lar seg ikke påvirke i særlig grad av kortsiktige markedssykluser, analysene viser at de trenger disse løsningene og markedet er ikke egnet som værhane for strategiske valg. I Norge er det mest Forsvaret som er opptatt av denne dimensjonen.
For det sivile Norge representerer dette også en betydelig mulighet. Vi har tilgang på fornybar kraft, sterk industriell kompetanse og lang erfaring med energiproduksjon. Dersom disse fortrinnene utnyttes riktig, kan vi ikke bare eksportere energi, men også bidra til å bygge nye verdikjeder for framtidens drivstoff.
Omstillingen handler om mer enn klima
Klimakampen startet energiomstillingen, energisikkerheten kan bli det som fullfører den.
Når verden blir mer uforutsigbar, blir kontroll over egen energiforsyning en strategisk nødvendighet. Hver energikrise, hver konflikt rundt olje og gass og hver trussel mot globale forsyningslinjer minner oss om det samme: Avhengighet har en pris.
Derfor handler energiomstillingen ikke lenger bare om utslipp. Den handler om robusthet, konkurransekraft og evnen til å holde samfunnet i gang når verden rundt oss blir mer urolig.
Det mest overbevisende argumentet for mer fornybar energi kan derfor vise seg å være det enkleste:
Land som produserer mer av sin egen energi, står sterkere når usikkerheten øker.
Den viktigste saken i oljepolitikken: Ja eller nei til gassrør i nord