Støre streng med Von der Leyens Arktis-politikk: – Ikke oppdatert på kunnskap
EU står overfor en potensielt svært alvorlig forsyningskrise for olje og gass i de kommende månedene.
Den fortsatte stengningen av Hormuzstredet truer med å tømme ut de siste kommersielle lagrene, og når det skjer, kan EU faktisk gå tom for flydrivstoff.
Jonas Gahr Støre er i den brusselske energiørkenen for å selge sorte dråper. Han gjentar overfor media det han og den norske regjeringen har sagt tidligere:
– Fremtidens energi kommer til å komme fra Arktis, sier Støre.
Peker på Melkøya
Hans energiminister Terje Aasland (Ap) har åpnet for å bygge et gassrør til Barentshavet, og åpnet mange nye områder nord for polarsirkelen for leting. Støre peker på at EU allerede i dag importerer energi fra Equinors LNG-anlegg på Melkøya.
Ifølge de siste oppdaterte tallene fra Equinor produserte Melkøya-anlegget 6,5 millioner kubikkmeter gass i 2025. Det tilsvarer omtrent to prosent av EUs totale behov.
EU importerer også store mengder LNG fra Yamal-halvøya i Russland, men skal fase denne importen helt ut innen sommeren 2027.
Denne importen skjer til tross for at EU siden 2011, og senest i 2021 har hatt en Arktis-strategi der det slås fast at EU vil jobbe for et internasjonalt forbud mot olje-, kull- og gassaktiviteter i Arktis. Strategien skal oppdateres til høsten, og ifølge en artikkel i Financial Times i april har EU vurdert å droppe ønsket om et moratorium.
Den norske statsministeren, som hadde møter med kommissær Josef Sikela og spesialrådgiver Jyrki Katainen om temaet, sier at han «bare bidrar med kunnskap», på Brussel-turen.
– Jeg ønsker at EU har et regelverk som stemmer med den verden EU er en del av, sier Støre.
– EU mottar i dag betydelige mengder energi fra Norge som du kan definere som innenfor Arktis. Det er ikke helt presist hvor på kartet det er, men de får altså LNG, flytende gass fra Hammerfest, og det er i Arktis, sier han videre.
Støre: EU må revurdere fossilmoratorium i Arktis
EU fortsatt forpliktet
Statsministeren hadde også møter med kommisjonspresident Ursula von der Leyen, rådspresident Antonio Costa, og Natos generalsekretær Mark Rutte.
Ifølge kommisjonens sjefstalsperson Paula Pinho, var ikke Arktis på agendaen i møtet med Von der Leyen.
Talsperson for internasjonale partnerskap, Guillaume Mercier, sier derimot til Energi og Klima at EU forblir «forpliktet til fremgangsmåten satt ut i strategien fra 2011, som adresserer klimaendringene og miljøødeleggelser».
– Vi oppdaterer nå vår strategi for regionen for å adressere den geopolitiske og geoøkonomiske utviklingen. Vi kan ikke gå nærmere inn på detaljer fordi vi forbereder dette nye forslaget, sier Mercier til Energi og Klima.
Reagerer på utnevnelse av Nordea-topp til Arktis-jobb
Avviser risiko for sabotasje
Særlig energikommissær Dan Jørgensen blir sett på som en sterk forsvarer av moratorieplanene. Hans departement bistår derimot kun som rådgivere for Arktis-strategien, som Sikela og Katainen har fått i oppdrag å føre i pennen.
Det er ventet at den nye utgaven vil adressere sikkerhetsrisikoer i lys av USAs trusler mot Grønland og russisk opprustning på Kola-halvøya. Kritikere av Norges nye oljepolitikk har påpekt at ny olje og gassinfrastruktur vil være sårbar for hybride trusler i et utsatt område.
Statsminister Støre avviser at det er sikkerhetsrisikoer knyttet til et oljeeventyr i Barentshavet.
– I Norge legger vi stor vekt på sikkerhet og har strenge regler for hvordan infrastruktur skal bygges. Vi går mot nullutslipp på plattformene våre, og tar i bruk ny teknologi, sier Støre.
Han mener rett og slett den nåværende linjen til EU er feilinformert.
– Hvis svaret er at man i Arktis, som er en enorm region, skal ha et moratorium for all energiutvikling, da er ikke Europa, mener jeg oppdatert på kunnskapen. Og de er ikke moderne i forhold til hva de trenger av tilgang på energi.
Klima- og miljøbevegelsen har påpekt at det tar mange år å fullføre utvinningprosjekter i Barentshavet, og at ny norsk produksjon ikke vil bidra til å løse Europas nåværende energiproblemer.
I en oppdatert analyse publisert torsdag skriver tankesmien Strategic Perspectives at Europa kan nå sine energibehov fra 2040 gjennom eksisterende norske, britiske og europeiske installasjoner, så lenge Europa fortsetter på veien mot elektrifisering av økonomien og jobber mot å nå klimamålet om 90 prosent utslipskutt for 2040.