EU-kommisjonen vil lempe på utslippsregler for olje og gass etter norsk press
Frykten i EU for et langvarig prissjokk på olje og gass, er stort. Samtidig har Norge, USA, og olje og gass-sektoren advart i et år om at EU risikerer å skape en selvpåført energikrise, gjennom et av sine viktigste klimatiltak.
EUs metanforordning ble endelig vedtatt i 2024, og tvinger olje-, gass- og kullselskaper til å måle, rapportere og kutte metanutslipp, blant annet gjennom strengere krav til lekkasjesøk, reparasjoner, fakling, ventilering og etter hvert importert fossil energi.
Metan er hovedbestanddelen i naturgass, men fungerer som en svært potent klimagass dersom den lekker ut i atmosfæren. I løpet av de 20 første årene etter utslipp skaper metan 80 ganger mer global oppvarming enn CO₂.
Utfordringen er at det i praksis er teknisk krevende å måle, rapportere, verifisere og sertifisere utslippene. En studie gjort av WoodMackenzie for petroleumslobbyen IOGP anslår at 43 prosent av EUs gassimport kan falle utenfor det som er godkjent I metanforordningen fra 2027. De ber om mer tid og tydeligere retningslinjer.
Gir unntak i tre år
Det vil EU-kommisjonen nå gi dem, viser et utkast til et rådgivende dokument sendt til medlemslandene. Energi og Klima har sett utkastet, der det står at «medlemslandene ikke bør håndheve sanksjoner i en begrenset tidsperiode, unntatt i tilfeller av store brudd.»
Unntaksperioden er foreslått fra 2027 til og med 2029, men skal ikke utvides forbi «det som er nødvendig for å sikre at det lages kontrakter for store nok volumer til å hindre forsyningsmangler».
Det er altså ikke slik at produsentene slipper unna kravene – men de slipper å betale bøter dersom de bryter reglene.
Norsk press
Nyheten blir sannsynligvis vel mottatt i Energidepartementet i Oslo. Etter en høringsrunde i 2024, sendte regjeringen ifølge nyhetsmediet Platts et brev i 2025 til kommisjonen der de advarte om at metanforordningen vil føre til en reduksjon i gassleveranser, samt en økning i utslippene av klimagasser.
«Dette kan påvirke norske produksjonsnivåer og evnen til å opprettholde stabile leveranser av olje og gass til EU», heter det i brevet.
Regjeringen viser til at jevnlige inspeksjoner kan føre til en høyere økning i utslipp fra skipsfart, enn en reduksjon I utslipp fra lekkasjer. Videre er energidepartementet bekymret for at økt vedlikeholdsarbeid vil kreve mer fakling.
Statssekretær Snorre Skjevrak gjentar bekymringene i en e-post til Platts datert 21. mai.
– Norge føler et stort ansvar for europeisk enegrisikkerhet også i tiden som kommer. Forordninger som kan forstyrre dette er selvfølgelig av stor bekymring.
Også Equinor har uttrykt seg svært kritisk til kravene i metanforordningen.
Norge vurderer fremdeles om metanforordningen skal innlemmes i EØS-avtalen. Regjeringen har tidligere argumentert mot at EØS-retten skal gjelde på den norske sokkelen, der olje- og gass produksjonen finner sted.
Høyesterett skal ta endelig stilling til det spørsmålet i oktober, etter at EFTA-domstolen ga sin rådgivende uttalelse om at sokkelen er en del av EØS i februar.
Amerikansk press
Norge har ikke vært alene om å presse på for lettelser. Det har også EUs foreløpig nest største gassleverandør også gjort.
USAs ambassadør til EU, Andrew Puzder, har frontet saken i månedsvis, og advarte i april om at metanforordningen kan hindre energihandelen mellom USA og EU.
– Metanforordningen kan utløse en ny energikrise, skrev Puzder i et innlegg på X.
Han har også skrevet et innlegg i Financial Times, og den amerikanske regjeringen sendte et brev til Eus medlemsland i desember.
Klimaorganisasjoner avviser oljedrevet narrativ
Presset står i kontrast med anslagene fra Det internasjonale energibyrået IEA, som har regnet ut at energisektoren står for mer enn en tredel av menneskeskapte metanutslipp. Byrået mener at rundt 80 millioner tonn årlige metanutslipp fra fossil energi kan unngås med velkjent teknologi, ofte til lav eller negativ kostnad.
En rekke klimaorganisasjoner har tatt opp kampen for å redde metanforordningen. De mener at oljelobbyen blåser opp konsekvensene og kostnadene knyttet til reglene.
«Kostnadene knyttet til etterlevelse er små. Den høyeste anslåtte kostnadseffekten for europeiske gasspricer er på 0,07 euro per MMBtu fra 2031. Det er mindre enn en prosent av anslåtte gasspriser, og ingenting sammenliknet med prisøkningene som jevnlig kommer av geopolitiske hendelser», skriver Kim O’Dowd, Jack Corscaden og Tabea Pottiez fra klimaorganisasjonene Environmental Investigation Agency og Deutsche Umwelthilfe.
– Dette sender et katastrofalt signal i møte med presset fra USA og undergraver vår energisikkerhet, sier Jutta Paulus, europaparlamentsmedlem fra De grønne, til Politico.