Går mot EØS-gjennombrudd i juli
Etter det Energi og Klima kjenner til, kommer det flere viktige EU-regler til Norge fra juli av, blant annet EUs program for å sikre satellitt-tilkoblinger, prosedyreforordningen og sannsynligvis deltakelse i EUs forsvarsindustrielle program EDIP.
Prosedyreforordningen ble forhåndsgodkjent av Stortinget i slutten av mai, til tross for høylytte protester fra flere partier. Forordningen forenkler vurderingsprosessen for EFTAs overvåkingsorgan ESA, og gir organet mulighet til å gi bøter direkte til norske virksomheter
Det blir det første komitémøtet siden juni i fjor der det blir innlemmet flere viktige EU-regler. Samtidig henger flere andre rettsakter, som EUs lov om nullutslippsindustri (NZIA) eller loven om kritiske råvarer (CRMA).
Norge, Island og Liechtenstein har etter EØS-komitémøtet 5. juni sagt ja til 55 rettsakter, hovedsakelig gjennomføringsforordninger innen mat- og helsefeltet.
– Uforenlig
Det er en reduksjon i tempoet fra tidligere møter i år, da nærmere 100 rettsakter ble tatt inn. EØS-etterslepet har ligget relativt stabilt siden i fjor høst på mellom 500 og 600 rettsakter.
Men tallet er ikke alt. EU-kommisjonen og medlemslandene er bekymret for at det har vært lite fremgang på viktige rettsakter innen energi, industri og teknologi. Det betyr nemlig at det er ulike spilleregler for norske og europeiske bedrifter.
– Et slikt etterslep er uforenlig med forpliktelsene som EØS EFTA-landene har gjort, påpeker en embetsperson i kommisjonen overfor Energi og Klima.
– EU forventer at EØS EFTA landene uten opphold adresserer og løser opp i dette etterslepet, blant annet gjennom strukturelle grep. Særlig innen energifeltet er ikke etterslepet bærekraftig lenger, og konkrete fremsteg er nødvendige, uttaler embetsmannen.
Ifølge utenriksminister Espen Barth Eide er regjeringen i gang med nettopp strukturelle endringer, slik han forteller i et intervju med Energi og Klima.
Etterslepet blir også et tema når statsminister Jonas Gahr Støre møter kommisjonspresident Ursula von der Leyen og rådspresident Antonio Costa i Brussel neste uke torsdag 11. juni.
Sensitive forhandlinger
Den siste tiden har det kommet opp en rekke saker der Norge ber om å inkluderes i EU-programmer og regler som ikke følger av EØS-avtalen. Ifølge Energi og Klimas opplysninger er EØS-etterslepet en del av vurderingene på EU-siden for om Norge kan inkluderes. Etterslepet taler ikke til Norges fordel.
Blant disse sensitive forhandlingene finner man norsk deltakelse i EUs helseunion, norsk tilslutning til regelverket for digitale tjenester (DSA), norsk deltakelse i EU-rådet for beslutninger om militær mobilitet, og EUs forsvarsindustrielle program EDIP. Dette er områder der Norge ønsker større påvirkning og deltakelse.
Blant annet er det uenighet mellom Norge og EU-siden om behovet for å sette på plass egne organer på norsk side for å sikre etterlevelse av de nye reglene.
EU-siden mener dette vil forsinke beslutninger og skape unødig byråkrati, mens Norge viser til bekymringer rundt EØS-avtalens begrensninger på å avgi suverenitet til EU-organer. I tillegg er det uenigheter rundt metodene for å kalkulere finansielle bidrag til de forskjellige programmene.
