Hun var regjeringens EØS-general – nå advarer hun om at EØS-avtalen ikke er nok
I månedsvis hadde den unge statssekretæren reist rundt i Europa og holdt glødende innlegg om EØS-avtalen.
– Jeg har jo til og med sagt at jeg ELSKER EØS-avtalen, husker Maria Vartressian (36).
I løpet av de 11 månedene der EUs handelsdepartement undersøkte beskyttelsestiltak for ferrolegeringer, trodde lenge det norske diplomatiet at den norske industrien skulle havne innenfor.
Saken har i ettertid blitt koblet til EØS-etterslepet, som i år har vippet opp og ned rundt 600 rettsakter. Varteressian var en av nøkkelspillerne i beslutningen om å ta inn tre av rettsaktene i EUs fjerde energimarkedspakke, som førte til at Senterpartiet gikk ut av regjering.
Begrunnelsen var å bevare Norges plass på innsiden av det indre markedet. Kanskje kunne det være nok for at norsk ferrolegeringer kunne selges tollfritt i EU.
Slik ble det ikke. EU holdt norske smelteverk i for eksempel Finnfjord, Sauda, og Porsgrunn utenfor tollmuren.
En måned før, ble det kjent at statssekretær Varteressian skulle slutte i Utenriksdepartementet, etter tre år i Kongens tjeneste.
– Å gå ut av regjering er som å hoppe av et tog i full fart. Jeg hadde lenge tenkt på å ta en pause fra politikken, og jeg og samboeren min leita etter et hus i Kongsberg, der vi begge kommer fra, forteller hun Energi og Klima fra det nyoppusede huset.
– Det haster
Ambassader, trillekofferter og diplomatisk pass har gjennom vintermånedene blitt byttet ut med maling, sagflis – og penn og papir. Erfaringene fra tre år som regjeringens EØS-general har blitt til boken «Utenforlandet», utgitt på Humanist forlag, som publiseres 3. august i år.
I den redegjør Varteressian for hvordan også Norges forhold til EU må pusses opp.
– Jeg mener vi trenger en EU-debatt, og at det er et politisk ansvar å ta den. EØS-avtalen har vært kjempebra for Norge, men jeg mener at den ikke lenger er nok. Vi trenger en bredere diskusjon om dette, og det haster. Fordi å fortsette den formen for tilknytting vi har i dag setter Norge ute av stand til å ha en hånd på rattet i EUs utvikling i en tid hvor det virkelig gjelder.
Beskjeden kommer i forkant av det halvårlige møtet i EØS-rådet onsdag, mens Norge forhandler om å komme på innsiden av flere EU-inititativer, blant dem EUs helseunion, EUs program for militær mobilitet, EUs nye industrilov og «Made in EU»-bestemmelsene. Her har Norge ingen garantier, ifølge den nybakte forfatteren.
– Forskjellen på å være et fullt medlem og å være en partner er nå større enn noensinne. Rett og slett fordi det er eksistensielt for EU å verne om sikkerheten og verdiene på innsiden.
Hun trekker frem industrien – og særlig ferrorlegeringssaken – som konkret eksempel på at EU verner om egne interesser.
– Medlemslandene krever at det skal være større forskjell på de som er på innsiden og de som er utenfor. Og det merker vi nå. Vi er et utenforland. Derav tittelen på boka, sier Varteressian.
Seiglivet etterslep
Analysen om at Norges forhold til EU har blitt mer krevende deles av hennes tidligere sjef, utenriksminister Espen Barth Eide. I EØS-redegjørelsen for Stortinget uttalte han at utviklingen i EU «utfordrer oss på en helt annen måte enn før.» Samtidig lovet han å jobbe for å redusere EØS-etterslepet videre og engasjementet opp mot Brussel og medlemslandene for å sikre norske interesser.
Varteressian tror den innsatsen vil gi begrenset suksess.
– Jeg har jobbet sammen med utrolig mange dyktige folk for å prøve å redusere etterslep. Det er så lett å si at vi skal ta de lette delene av etterslepet først. Men jeg vil si at det er å lure seg selv litt, fordi veldig mange av de enkle tingene henger fast i de vanskelige, sier hun.
Flere av partiene på Stortinget argumenterer både for at Norge skal inkluderes i EUs programmer, og for at Norge oftere bør avvise innføring av EU-regelverk. Spesielt innenfor klima- og energipolitikken ønsker Frp, Sp, SV, Rødt og nå KrF å avvise vanskelige rettsakter. Det koster, ifølge Varteressian.
– Et eksempel er fornybardirektivet, som sperret for mange andre rettsakter på energiområdet, fordi det henger sammen. Slik er det også med andre deler av etterslepet. Man kommer ikke utenom det vanskelige, sier hun videre, og advarer om at for mange avvik kan gi et plutselig brudd:
– Man kan tenke at vi skal reservere oss fra deler av regelverket, og at det kommer til å gå bra. Men nei, det kommer til å sette hele den delen av EØS-avtalen ut av spill, og da sitter vi med skjegget i postkassa og går glipp av veldig mye
Det vil for eksempel gjøre det umulig å få tilgang på EU-midler for å bygge ut kraft, kabler og infrastruktur. Det vil også gjøre det vanskeligere for nettoperatører på tvers av landegrenser, og potensielt reise spørsmål om tollfri handel med norske varer blant EUs medlemsland.
Norge er en energi-stormakt
Hvorfor nettopp energipolitikken er så kontroversiell, har vist seg å være knyttet til den europeiske avhengigheten av gass. Da strøm- og gassprisene skjøt oppover i 2022, ble norske forbrukere eksponert gjennom utenlandskabler.
Igjen er gassprisene høyere i kjølvannet av krisen rundt Hormuzstredet – men strømprisene forblir relativt lave i Europa, mens Norge har vært nettoimportør i de første månedene av 2026.
NO2 ble mer eksponert for prissvingninger med tysklandskabelen
Varteressian mener at det er Putins Russland som burde være gjenstanden for kritikk når norske strømpriser har økt – ikke kablene.
– I tiden etter 24. februar 2022 har vi sett hvordan Russland gjennom ulike metoder har forsøkt å så splid mellom europeiske land, hele tiden med energi som brekkstang. I kjølvannet av fullskalakrigen har det vært helt avgjørende å omstille seg bort fra avhengigheten av russisk gass. Det har bidratt til knapphet, høye priser og mye ny politikk for å forsøke å løse problemene.
– De som høylytt kritiserer EU for dette, burde heller rette kritikken mot vårt store naboland i øst, sier hun.
Hun forteller om Norges pionérrolle i å utvikle det nordiske kraftmarkedet og kraftbørsen Nordpool. Om at Italias tidligere statsminister Enrico Letta ser til Norge for inspirasjon når han gir EU-kommisjonen anbefalinger om hvordan kraftmarkedet i Europa skal se ut.
Som Europas største leverandør av gass, og tredje største eksportør av strøm, er Norge å regne som en «stormakt» innen energipolitikken, ifølge den tidligere statssekretæren. En posisjon som i stor grad kunne blitt utnyttet fra innsiden:
– Norge er en energi-stormakt i Europa, både gjennom og fornybar og ikke-fornybar energi. Her ligger det store muligheter. Tenk om vi kunne styrt hele EUs energipolitikk fra innsiden, med norsk energikommissær. Det hadde vært noe!
USA på vei til å dra fra Norge som EUs største gassleverandør i 2026
Mener Norge kan sikre sin suverenitet
I «Utenforlandet» har Varteressian gjort flere titalls intervjuer med kollegaer i nordiske regjeringer, EU-diplomater og eksperter. Et av temaene hun tar opp er følelsen av identitet, om Norge slutter å være Norge dersom vi blir en del av EU.
– I Finland og Sverige har de høstet en del erfaringer fra mer enn tretti år med medlemskap, og mine svenske og finske kolleger trakk på smilebåndet da jeg spurte dem om de følte at deres nasjonale identitet hadde forsvunnet. Nei, Sverige er fortsatt Sverige, og Finland er fortsatt Finland.
På bokomslaget er det rosemaling som delvis dekker over tittelen. For hvordan overbevise et folk som har løsrevet seg fra to unioner gjennom en kraftig dose nasjonalromantikk, om å delegere enda flere suverene oppgaver til Brussel?
Kongsbergingen drar de store linjene i geopolitikken. Hun mener EU-medlemskap er veien til sikkerhet og selvstendighet.
– Innad i EU så ser vi at fortellingen om suverenitet er at det er noe man sikrer gjennom et fellesskap. De små landene låner de store landenes kapasitet og autoritet, styrke og tyngde for å fortsette å være suverene.