Norge ber om å få bli med i EU-rådet for å diskutere militær mobilitet
Saken oppdateres.
Norge ønsker å delta i beslutninger om militære transporter i krisesituasjoner i Europa. Det sier samferdselsminister Jon Ivar Nygård (Ap) i en pressemelding fredag.
Det innebærer at Norge ønsker å sitte ved bordet i EUs ministerråd, som har det siste ordet om nesten alt av beslutninger som blir gjeldende for unionen.
Det er høyst uvanlig, ettersom Norge ikke er medlem. Norsk deltakelse i EU-rådet skjer allerede når det er møter i EUs justisråd om forvaltningen av Schengen-området. I disse tilfellene må likevel den norske justisministeren forlate rommet når det er avstemninger.
I praksis har regjeringen sendt de andre nordiske landene et forslag til endringer i EUs plan for militær mobilitet, EMERS. Det viser dokumenter Energi og Klima har fått innsyn i.
«EFTA-landene som er en del av EØS-avtalen skal inviteres inn for å delta i Rådets diskusjoner, uttrykke seg selv og komme med forslag som berører ethvert spørsmål som handler om implementerende rettsakter for EMERS», heter det i endringsteksten den norske regjeringen nå foreslår.
Ber om observatørstatus
– Norge, som EØS-land, bør delta på så like vilkår som mulig som EUs medlemsland i systemene for militær mobilitet, uttrykker statssekretær Jakob Vorren i brevet.
Det innebærer at Norge ber om å ha «en slags observatørstatus», opplyser samferdselsdepartementet i en e-post til Energi og Klima.
– Vi ber altså om å få delta, slik at vi har samme informasjon og situasjonsbilde, men ikke om å ha stemmerett, skriver kommunikasjonsrådgiver Edvard Andresen.
Vil sikre offentlig støtte i Norge
Endringsforslagene kommer som en oppfølging til et ministermøte 8. og 9. mai. Både den svenske og finske ministeren skal ifølge det norske brevet ha uttrykt sin støtte for at Norge kan bli med i rådsdiskusjonene. Brevet ber om støtte fra Danmark og Island.
Regjeringen begrunner forslagene med at EØS/EFTA-landenes deltakelse i Rådet er nødvendig for å «sikre offentlig støtte» for beslutningene som fattes, og at EU og Norges sikkerhets- og forsvarsavtale eksplisitt åpner for en slik inkludering.
Prioritert sak for europeisk forsvar
I praksis møter i dag EU-landenes militære styrker store byråkratiske og logistiske hindere for å krysse grenser sømløst. Dette ønsker EU å endre gjennom det nye systemet for militær mobilitet i krisesituasjoner, EMERS.
Når EMERS aktiveres i en krisesituasjon, skal militær transport kunne få raskere behandling, prioritet og enklere prosedyrer. Det kan gjelde tillatelser for grensekryssing, toll, bruk av kritisk infrastruktur som veier, jernbane, havner, broer og flyplasser, og koordinering mellom sivile og militære myndigheter.
Andre EU-tiltak innfører en maksgrense på tre dager for å innvilge militære transporttillatelser.
Vanskelige samtaler mellom Norge og EU
Det norske ønsket om å få delta i rådet kommer i en periode ber om å få delta i flere EU-programmer og rammeverk og som ikke er omfattet av EØS-avtalen, deriblant reglene for digitale tjenester og markeder (DSA og DMA) og EUs helseunion. Samtidig vokser misnøyen i EU med det voksende norske EØS-etterslepet, særlig på energifeltet.
Det er ventet at disse diskusjonene vil sette bakteppet for et svært viktig møte i EØS-rådet neste uke, når utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) skal møte EUs handelskommissær Maros Sefcovic og visepresident i kommisjonen, Teresa Ribera.
Lover sterkere Europa-politikk: – Hvis vi vender oss innover, mister vi innflytelse
