EØS-avtalen er en gave til desinformanter
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Norge er spesielt. Det finnes ikke noe annet demokratisk land som har outsourcet så mye av lovgivningen til organer der vi selv ikke er representert. Norge valgte dette med åpne øyne da vi inngikk EØS-avtalen.
Dette, kombinert med hvordan vi innfører EU-lover i norsk lovgivning, har skapt et vakuum som gjør oss mer utsatt for feil- og desinformasjon. Dette gjelder særlig på klima- og energiområdet, der EU har et høyt tempo og et stort omfang av lover – som nesten alle er EØS-relevante.
EØS-avtalen har regulert vårt forhold til EU siden 1994. Skiftende regjeringer har understreket viktigheten av å komme tidlig inn i lovsprosessen i EU. To EØS-utredninger har pekt på avtalens voksende demokratiske underskudd, uten at dette har ført til nevneverdige endringer. Snarere går det i gal retning, slik jeg har beskrevet i rapporten «Mørke skyer over grønn debatt».
Etterslepets demokratiske problem
De siste årene har etterslepet av EØS-lover økt. Det gjelder særlig på energi- og klimaområdet. Da EU i 2021 la frem en ny versjon av bygningsenergidirektivet, lå det to tidligere versjoner til behandling i Norge for innlemmelse i EØS. Dette førte til at hele debatten ble preget av forvirring.
EØS-etterslepet overgår rekord fra 2021
For eksempel: Sp gikk i 2025 ut av regjering i protest mot blant annet bygningsenergidirektivet fra 2018, mens mye av debatten dreide seg om siste versjon som formelt ikke lå på regjeringens bord. Selv energiminister Terje Aasland (Ap) reagerte på hva han karakteriserte som «feilaktige argumenter».
Skytset rettet han mot alt fra opposisjonen til Nei til EU. I liten grad stilte han spørsmål om hvilken rolle Energidepartementet selv har for å bidra til en opplyst debatt.
Departementene sender stadig nye direktiver på høring uten ett ord som beskriver hva virkningene eller endringene blir for Norge. Denne praksisen har i flere år blitt kritisert av både fagbevegelse og næringslivet.
EU møter energikrisen med tiltak for mer fornybar energi
Den formelle prosessen med å avgjøre EØS-relevans, skjer først etter at EU-loven er vedtatt i EUs organer. Dette gjør at debatten om direktivenes innhold og hva de betyr for Norge, først kommer etter at man ikke lenger kan påvirke lovmakerne i EU.
Når så lovene skal inn i EØS-avtalen, er prosessen på Efta-siden unntatt offentlighet. Det blir det ikke mer åpenhet av. Grunnen er blant annet at Efta er et konsensusorgan, der hvert av de tre Efta-EØS-landene – Norge, Island og Liechtenstein – har vetorett. Og Liechtenstein liker ikke åpenhet.
Klima en het potet
Energi- og klima er blant de mest kontroversielle debatt-temaene. Det viser en rekke undersøkelser både i Norge og internasjonalt. Krefter på ytre høyre fløy i Europa nører opp under motstand mot klimapolitikken. De får støtte fra ulikt hold. Under valget i Bulgaria nylig, var det på klimafeltet de russiske nettrollene satte inn støtet.
Klima hovedmål for russisk valgpåvirkning
I sin egen strategi for å motvirke desinformasjon har regjeringen pekt på at «ei opplyst, medviten og kritisk befolkning,» er viktig for både å hindre spredning av desinformasjon og dempe effekten av den på samfunnet.
Måten å gjøre det på, er å styrke hva jeg i notatet «Mørke skyer over grønn debatt» kaller førstelinjeforsvaret. Det betyr å sikre mer åpenhet og innsyn i EØS-prosessene. Det betyr også å sørge for at vi i Norge debatterer lovforslag i EU før de vedtas – og ikke mange år etter at de er vedtatt, hvor knapt noe kan endres.
I tillegg betyr det at norske myndigheter må forklare hvilke endringer EU-lover får i Norge. Hvis det ikke skjer, får aktører eller særinteresser fritt spillerom. Myter og feiloppfatninger blir ofte dominerende i debatten, og det blir lettere for dem som bevisst vil spre feil- eller desinformasjon.
Forskere: Årsakene til EØS-etterslepet er hovedsakelig politiske
EU har nå vedtatt den omfattende lovpakken som skal sikre 55 prosent utslippskutt i 2030, målt i forhold til 1990-nivå. Den ble lagt frem av EU-kommisjonen i 2021 og er EØS-relevant. I Norge er vi langt fra ferdige med å behandle den. Det er fem år siden myndighetene i EU-land kunne forklare sine borgere hvilke konsekvenser disse lovene får for dem. Når myndighetene i alle EU-land klarer dette på uker, hvorfor skal det gå år før det norske embetsverket kan gjøre det samme?
Nye debattarenaer
Det er ingen tvil om at fremveksten av sosiale medier har vært en demokratisering og et gode, slik også Ytringsfrihetskommisjonen slo fast. Likevel skal det ikke stikkes under stol at utviklingen har gitt redaktørstyrte medier og departementene utfordringer.
Debatten på ulike sosiale medie-plattformer domineres av de mer ytterliggående fløyene, og desinformasjon sprer seg ofte som ild i tørt gress. Dette ser vi ikke minst på klimaområdet. Departementene er ikke til stede på sosiale medier der ungdom henter informasjon. Skepsisen mot redaktørstyrte medier er stor blant de yngste.
Regjeringen skal for første gang siden 2009 gå gjennom informasjonspolitikken. Det arbeidet skal starte til høsten. Det vil være en anledning til å gripe fatt i disse utfordringene. En annen naturlig ting vil for eksempel være å se over om offentlighetsloven er tilpasset dagens situasjon.
Lav tillit, ikke desinformasjon, er hovedutfordringen i vindkraftdebatten
Konfrontasjon og desinformasjon
Jo heitere et tema er i den offentlige debatten, jo mer desinformasjon spres det, viser en rekke undersøkelser.
En lite faktabasert og sterkt polariserende debatt skremmer folk fra å engasjere seg. Det betyr at mange blir værende i sitt ekkokammer. Dette er en utfordring, fordi gode debatter bidrar til å spre og utvikle kunnskap.
Mye av forskningen rundt desinformasjon er opptatt av fremmede makters manipulering og påvirkning av debattene. Slike krefter finnes, enten det er statlige eller kommersielle aktører. Deres aktivitet er økende.
Ny teknologi har gjort det lettere for dem å nå sine mål som er å øke motsetningene i samfunnet, påvirke valg og politiske beslutninger. De får det lettere når debatten er forvirrende, polarisert og lite faktabasert.