Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:
Nyheten: I Bulgaria har et økosystem for spredning av desinformasjon og pro-russiske ideer blitt formet over lang tid, sier analytiker Tsvetomir Nikolov ved demokrati-tankesmien CSD i Sofia. Etter maktskiftet i Ungarn utgjør Bulgaria og valgvinneren Rumen Radev Russlands sjanse til å ha en alliert i EU, mener Nikolov.
Bakgrunn: Radevs nydannede parti Progressivt Bulgaria (PB) vant parlamentsvalget 19. april med 44,6 prosent av stemmene, og får rent flertall i nasjonalforsamlingen. Dette var Bulgarias åttende valg siden 2021.
Radev (62), en tidligere jagerflypilot, ble valgt til president i landet i 2016 som sosialistpartiets kandidat, etterfølgeren til det gamle kommunistpartiet. Han gikk av i januar i år for å stille i parlamentsvalget. I Bulgaria har presidenten begrenset politisk makt.
Radev har konsekvent gått mot hjelp til Ukraina, og motarbeidet en sikkerhetsavtale som regjeringen inngikk med Ukraina i mars. Radev har gått inn for å gjenopprette et nært forhold til Russland, og mange av rådgiverne hans har bånd til Russland, sier direktør Martin Vladimirov ved Center for the Study of Democracy (CSD) til Washington Post.
PB gikk til valg på en venstrepopulistisk og markant pro-russisk plattform. Samtidig lovet Radev å rydde opp i korrupsjon og gjenopprette politisk stabile forhold.
Digitalt økosystem: CSD har i en rekke rapporter beskrevet et omfattende system for spredning av pro-russiske standpunkter i Bulgaria. Dette har blitt bygd opp over en lengre periode og er ikke avgrenset til valg, fremholder analytiker Tsvetomir Nikolov i intervju med Energi og Klima.
– Vi observerer eksistensen av et informasjonsmiljø som former politiske utfall over tid. Særlig energi- og klimapolitikk og den grønne omstillingen står sentralt ved å knytte økonomiske bekymringer i hverdagen sammen med bredere geopolitiske narrativer, sier Nikolov.
– Det pro-russiske økosystemet for desinformasjon opererer i første rekke digitalt, særlig på Facebook og TikTok. Det består av koordinerte grupper og sider, forsterket av bot-er, nettverk av pseudo-medier og i økende grad KI-generert innhold, sier han.
Normaliserer prorussiske fortellinger: Delene av økosystemet produserer, forsterker og normaliserer spesifikke fortellinger (narrativer), forklarer Nikolov. Dette skaper et inntrykk av at synspunktene har bred offentlig støtte og uttrykker en konsensus.
Blant de mest markante temaene som ble kjørt frem i valgkampen, var det russiske synet på krigen i Ukraina, konflikten mellom USA-Israel og Iran som bevis på vestlig svakhet og strategisk nederlag, og EUs forfall fortalt gjennom historier om økonomisk nedgang, sårbar energiforsyning og demokratisk hykleri.
– Det viktige i dagens kontekst er at politiske aktører ikke behøver å skape disse narrativene selv. De kan gå inn i et allerede forberedt informasjonsmiljø og dra nytte av det, sier Nikolov.
Dette er nøkkelen til å forstå hva som skjedde i valgkampen, fortsetter han. Politikere som Radev kunne spre standpunkter i tråd med narrativer som allerede var presentert, forsterket og akseptert av deler av velgerne.
Anti-klima, anti-EU: En rapport CSD la frem før valget, pekte på at EUs grønne giv lenge har vært en skyteskive for prorussisk påvirkning. EUs politikk for grønn omstilling er blitt fremstilt som en «eksistensiell økonomisk trussel» mot Bulgaria.
– Det har vært gjentatte bølger av angrep mot fornybar energi-prosjekter, som ofte fremstilles som korrupte, skadelige eller påtvunget utenfra. Parallelt gis det støtte til å opprettholde produksjon av kullkraft som et symbol på nasjonal suverenitet, sier Nikolov.
– Politiske tiltak fra EU, særlig kvotesystemet (EU ETS), har også vært gjenstand for angrep. Det har konsistent blitt fremstilt som den viktigste årsaken til høye energipriser og økonomiske byrder, og blitt brukt til å skape en bredere anti-europeisk stemning.
Forsømt forklaring: Den store feilen tidligere bulgarske regjeringer har gjort, var å unnlate å forklare bakgrunnen for den grønne omstillingen for velgerne, mener Nikolov.
– Folk forstår ikke hva som skjer med den grønne given, hvorfor det er nødvendig å stenge og fase ut kullkraftverk. Omstillingsprosessen ble ikke beskrevet og forklart for bulgarerne. Det har åpnet for mye desinformasjon, sier han.
At kvotesystemet og kraftmarkedet faktisk er komplekst og vanskelig å forklare, gjør ikke saken enklere, medgir Nikolov.
Putins mann? I valgkampen var det sentrale temaet EUs sanksjoner mot Russland og det bredere spørsmålet om energisamarbeid med Russland, sier Nikolov.
– Etter valget i Ungarn og den nye politiske situasjonen der, er Bulgaria Russlands siste sjanse til å være på innsiden (i EU, red.anm.). Derfor var sanksjonene det dominerende temaet, sier han.
Men vil Radev bare overta Viktor Orbáns posisjon som Putins mann i EU? Så enkelt er det ikke, mener Nikolov og flere andre analytikere. Orbán var en viktig figur globalt, som en inspirator for MAGA-bevegelsen i USA. Men Radev er ingen Orbán, slår Nikolov fast.
Det virker usannsynlig at Radev vil føre en så Russland-vennlig politikk at han havner i åpen konflikt med resten av EU, ifølge en analyse fra Balkan-tankesmien OBCT.
Radev må balansere pro-russiske standpunkter mot behovet for å sikre Bulgarias fremtid i EU. Bulgaria innførte euroen fra 1. januar, og bulgarerne forstår at den økonomiske støtten fra EU og euroen er basert på Bulgarias posisjon i EU, fremholder Nikolov.
Klimastatus: I 2024 var Bulgarias klimagassutslipp redusert med 56 prosent sammenlignet med nivået i 1990, viser EU-kommisjonens fremdriftsrapport. I likhet med andre EU-land som Hellas og Ungarn ble Bulgaria tildelt et lite ambisiøst 2030-mål for sektorene utenfor kvotemarkedet. Landet ligger an til å overoppfylle målet på 10 prosent kutt sammenlignet med 2005-nivået med stor margin, viser EUs oversikt. Dermed er Bulgaria et av landene som vil kunne selge overskuddskvoter til EU- og EØS-land som sliter med sine mål.
Nyheten: Utspill om å avskaffe EUs kvotemarked fikk alarmklokkene til å ringe hos tysk industris toppledere.
Bakgrunn: Den erfarne tyske europaparlamentarikeren Peter Liese fra sentrum-høyre-gruppen (EPP) forteller i en podkast fra n-tv om hektisk kommunikasjon med topplederen i energigiganten RWE.
– RWE-sjefen ringte meg og sa: Herr Liese, hva skjer her? Vi må redde kvotehandelen!
Krisen ble utløst av kjemikonsernet Evoniks toppsjef Christian Kullmann, som i et intervju i fjor høst kalte kvotesystemet (EU ETS) for «samfunnsøkonomisk vanvidd» som måtte avskaffes.
Blant industriselskapene som var lite glad for denne analysen, var Heidelberg Materials. Konsernet vil gjøre sin europeiske sementproduksjon klimanøytral, etter mønster av fabrikken i Brevik, der karbonfangsten er i gang. Men strategien er avhengig av at utslipp prises gjennom kvotemarkedet, og Evonik-sjefens utspill sendte Heidelbergs aksjekurs rett ned.
Evonik ble satt under kraftig press fra tysk næringsliv, forteller Liese, som har vært sentral i utformingen av EUs klimapolitikk i en årrekke. Det hele endte med at Kullmann og Liese nylig sammen skrev et avisinnlegg. Der gir Kullmann sin støtte til klimamålene og EU ETS, samtidig som de to går inn for reformer. Blant annet vil de senke kvotetaket i markedet langsommere, slik at det også vil være utslippskvoter tilgjengelig etter 2039.
I perioder har det også vært tvil om hvor forpliktet forbundskansler Friedrich Merz er til kvotemarkedet som klimapolitisk verktøy, men Liese forsikrer at Merz står fullt og helt bak det.
Hva skjer videre med kvotemarkedet? Foreløpige tiltak ble varslet av EU-kommisjonen i mars. 15. juli skal kommisjonen levere et forslag til revisjon av EU ETS. Europaparlamentet har laget en briefing om saken.
Men klarer tysk industri omstillingen? Nyhetene har lenge vært dårlige fra industrien. Konjunkturene er svake, og Iran-krigen forsterker vanskelighetene. Særlig kjemisk industri sliter – den får svi for at den baserte forretningsmodellen tungt på billig russisk gass.
Samtidig har en annen nøkkelbransje, stål, sagt klart fra om at den står fast på omstillingen til grønn produksjon. «Fremtiden ligger i markeder for lavutslipps stål fra EU», skrev stålindustriens bransjeforening tidligere i år.
På fremtidssporet: Store deler av tysk industri har allerede funnet sporet til fremtiden, lyder den overraskende positive konklusjonen (artikkel på engelsk) i en ny studie fra Ifo-Institut. Forskerne fant i en såkalt Growth-Share-matrise ut at bedriftene får mer av sin verdiskaping fra de sterkest voksende produktene enn de produkt-typene som krymper mest. Særlig godt posisjonert er høyteknologiske bransjer som legemidler og IT. Men også maskinproduksjon og deler av kjemisk industri har allerede tilpasset produktporteføljen til fremtidsmarkeder.
Dårligere står det imidlertid til med den største bransjen, bilindustrien. Den er under hardt press for å tilpasse seg elektrifiseringen, men får fortsatt mer av sin verdiskaping fra biler med forbrenningsmotor.
Får støtte: Tyskland har fått lov av EU til å subsidiere strømprisen for industrien. Prisen settes til minimum 50 euro/MWh. Mottakerne må investere minst halvparten av støtten i tiltak for energieffektivisering.
EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Philippe Bédos Ulvin dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:
Norge ikke alene om avgiftskutt for drivstoff – 24 EØS-land har gjort det samme
Hydro ber EU gjøre mer for å beskytte europeisk industri
Norske Skog ute av EUs kvotesystem: Mister gratiskvoter for 600 millioner kroner
ESA åpner sak mot Norge for gruvedumping i Førde- og Repparfjorden
CBAM: Regjeringen vil innføre EUs «karbontoll»
Stortingets europautvalg hadde møte 28. april. Referatet var ikke klart da nyhetsbrevet ble publisert – se Stortingets sider.
ESA spør og graver om Norgespris: Eftas overvåkningsorgan ESA er ikke fornøyd med den norske regjeringens svar på spørsmål om Norgespris. ESA vil ha svar på 22 spørsmål, flere av dem med en rekke underpunkter, skriver Europower.
Høring: Forslag til ny industrilov i EU, Industrial Accelerator Act. Frist 4. mai.
Høring: Forslag til endringer i vannforskriften (vanndirektivet). Frist 4. mai.
EU-høring: EUs klimarammeverk etter 2030. Frist 4. mai.
EU-høring: Karbonkreditter for EUs klimamål i 2040. Frist 4. mai.
EU-høring: Rammeverket for fornybar energi etter 2030. Frist 12. juni.
EU-høring: Rammeverket for energieffektivisering etter 2030. Frist 12. juni
Høring: Planlegging av kjernekraft, herunder små modulære reaktorer (SMR) i Kuopio, Finland. Frist 28. juni.
– Markedet presser ut kull i Tyskland: Kullkraften kan være helt faset ut i Tyskland i 2031-32, seks år før den lovbestemte fristen i 2038, sier forsker Hauke Hermann ved Öko-Institut til Clean Energy Wire. Markedspress er hovedårsaken til at det går fortere enn forutsatt i forliket om kull-utfasingen. Høye priser på utslippskvotene kullkraftverkene må betale i EUs kvotesystem samt relativt lave gasspriser inntil nylig, skaper markedspresset, påpeker Hermann. Dersom gassprisene blir høyere over lengre tid uten at kvoteprisen også øker, vil dette forsinke kull-utfasingen.
Ikke la krisen gå til spille: EU-kommisjonen svarer på energikrisen med en pakke som skal dempe byrdene på kort sikt, men også bidra i den langvarige kampen for energiuavhengighet. Tiltakene i pakken «Accelerate EU» er EU-kommisjonens svar på en bestilling fra EU-toppmøtet 19. mars.
Arktis, EU og Norge: EU-parlamentariker og sosialdemokrat Bruno Tobback vil at EU skal motarbeide nye olje- og gassprosjekter i Arktis. Les Anne Karin Sæthers sak fra Brussel.
Svingende gasspris: EUs energibyrå Acer venter at gassprisen i Europa vil svinge mer de neste månedene. Midtøsten-konflikten og hard konkurranse med Asia om laster med flytende gass (LNG) vil drive prissvingningene. Det kan bli dyrt å fylle gasslagrene, som er tappet langt ned etter kalde vintermåneder. Skiftet vekk fra russisk rørgass til LNG fra USA fortsetter, og Europas avhengighet av amerikansk gass øker.
Norges kvoteutslipp feil vei: Utslippene i olje- og gassproduksjon og industri gikk noe opp i 2025, viser de verifiserte tallene fra EUs kvotesystem. I hele kvotesystemet (EU/EØS) gikk utslippene ned med 1,3 prosent. Les mer i vår data-sak.
30. april: Brussel: Møte i EØS-komiteen.
6. mai: Brussel: EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen orienterer om lovforslag om sirkulærøkonomi, som er ventet i tredje kvartal 2026.
12.-13. mai: Nikosia: Uformelt møte mellom energiministrene i EU, EFTA-landene og partnere.
13. mai: Brussel: EU-kommisjonen legger frem pakke for mobilitet: Multimodale mobilitetstjenester, enhetlig system for billettbestilling, revisjon av reglene for passasjerers rettigheter og plikter.
18.-21. mai: Plenumsmøte i Europaparlamentet.
19. mai: Brussel: Advancing Europe’s leadership through transformative decarbonisation, konferanse.
24. mai: Parlamentsvalg på Kypros.
27. mai: Brussel: EU-kommisjonen legger frem «strategisk veikart» for digitalisering og kunstig intelligens i energisektoren. Initiativet er del av en pakke om teknologisk suverenitet.
1. juni: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.
3.-4. juni: Helsingfors: Eurelectric Power Summit 2026, konferanse.
4. juni: Oslo: Statistisk sentralbyrå legger frem foreløpige tall for Norges klimagassutslipp i 2025.
5. juni: Brussel: Møte i EØS-komiteen.
9.-11. juni: Brussel: European Sustainable Energy Week, konferanse.
10. juni: Brussel: EU-kommisjonen legger frem energipakke. Handlingsplan for elektrifisering og styrking av energisikkerhet.
15.-17. juni: Evian: G7-toppmøte.
15.-18. juni: Plenumsmøte i Europaparlamentet.
18.-19. juni: Brussel: Møte i Det europeiske råd (EU-toppmøtet).
24. juni: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forenklinger av lovverket for energiprodukter.
25. juni: Rådsmøte for EUs miljøministre.
26. juni: Rådsmøte for EUs energiministre.
1. juli: Irland overtar det halvårige formannskapet i EUs ministerråd.
15. juli: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag til revisjon av EUs kvotesystem (EU ETS).
Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, Stortinget, Europaparlamentet, Clean Energy Wire, Europe Elects, Efta.
