Tidligere har en rekke norske aktører uttrykt støtte til en innføring av CBAM i Norge. Blant dem er NHO, Norsk Industri, Yara, Hydro, og LO.
Et eksempel på hvordan CBAM fungerer kan man finne ved å se på sementprodusenten Heidelberg Materials, som har en fabrikk i Brevik i Telemark. Denne fabrikken hadde betydelige utslipp av CO₂, som Heidelberg hadde måttet betale for i form av klimakvoter gjennom kvotesystemet ETS. For å slippe dette, har Heidelberg sement investert i karbonfangst på anlegget sitt.
Men Heidelbergs konkurrenter i Kina, India og Vietnam har ikke måttet betale for sine utslipp knyttet til produksjon av sement. Dermed har de kunnet produsere til en lavere pris. I praksis skapte dette uten CBAM en fare for at Heidelbergs fabrikk i Brevik ville bli utkonkurrert på det globale markedet.
CBAM endrer dette. EU-kommisjonen har etablert en liste med standardverdier for hvor mye utslipp som skjer ved produksjon av eksempelvis sement i tredjeland. Det vil si at europeiske selskaper som importerer sement fra Kina, må betale en avgift som speiler utslippskostnadene til de europeiske sementprodusentene.Dermed ender europeiske produkter med lave utslipp opp med å bli konkurransevinnere.
Les også:
Norge snart klar til å innføre CBAM – Tolletaten har beregnet kostnadene
Vil innføre endringsforordning på samme tid
Mens CBAM har vært til vurdering i Norge, har det skjedd vesentlige utviklinger innad i EU.
Den viktigste utviklingen er at EU-rådet og parlamentet ble enige i oktober 2025 om en endringsforordning som forenkler CBAM.
Hovedsakelig går denne forordningen ut på å heve terskelen for hvilke selskaper som må betale CBAM-avgift og rapportere inn i systemet. Grensen heves til selskaper som importerer varer for mer enn 50 tonn i løpet av et år. Det utelukker i praksis 90 prosent av pliktige selskaper i Norge.
Dersom Norge skulle innført CBAM, men ikke denne endringen, hadde det i praksis skapt høyere krav til norske bedrifter enn europeiske.
Regjeringen foreslår derfor å innføre endringsforordningen samtidig med CBAM-loven, slik at begge trer i kraft samtidig.
Les også:
Mer enn 7000 norske bedrifter slipper EUs karbontoll
Foreslåtte endringer i omfattede produkter
I tillegg til forenklingen pågår det et arbeid med å både utvide og gjøre unntak for produkter som skal omfattes av CBAM. Målet med dette er å «tette smutthull», men flere land jobber for å fjerne avgiften for å gi krisehjelp til for eksempel landbruket, som for tiden sliter med dyr gjødsel grunnet Iran-krigen
Den norske gjødselprodusenten Yara er bekymret for at gjødsel unntas CBAM-avgiften. Yara mener at dette svekker forutsigbarheten for investeringer i utslippskutt i Europa. Yara har blant annet investert i elektrifisering og karbonfangst og lagring for å slippe ETS-kostnader
Samtidig jobber aluminiumprodusenten Hydro for å utvide CBAM-avgiften til også å gjelde resirkulering av skrapaluminium.
Per i dag er ikke resirkulert aluminium omfattet i sin helhet, noe som skaper en risiko for at produsenter i land som Kina og USA later som de selger resirkulert aluminium og dermed slipper unna CBAM-avgiften.
