Norge ikke alene om avgiftskutt for drivstoff – 24 EØS-land har gjort det samme

I møte med et innstrammet energimarked har europeiske land kastet seg ut i et subsidiekappløp for olje og gass.

24 av 30 EØS-land har innført avgiftslettelser, subsidier eller skattefradrag for drivstoff.

Det viser oversikter fra Det internasjonale energibyrået IEA og de Brussel-fokuserte tankesmiene Europa og Bruegel.

Flere av landenes tiltak er sektorspesifikke, noe finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har advart mot i Norge som en grunn til at ESA kan regne dem som ulovlige.

Stemningsskifte i Brussel

Flere av tiltakene strider med tidligere anbefalinger fra EU-kommisjonen. Energikommissær Dan Jørgensen har vært tydelig på at land bør prioritere tiltak som reduserer, ikke øker, forbruket av drivstoff. Økonomikommissær Valdis Dombrovskis sier til det greske mediet eKathimerini at han råder medlemslandene til å kun bruke «midlertidige og målrettede tiltak for å støtte opp under økonomien».

Også Det internasjonale pengefondet IMF har uttrykt bekymring om at tiltakene legger press på allerede sprengte budsjetter.

Men kommisjonen er under press, og har etter press fra medlemslandene endret taktikk. Forrige uke lovet kommisjonspresident Ursula von der Leyen at kommisjonen ville midlertidig lempe på statsstøttereglene for å tillate medlemslandenes krisetiltak, særlig de som er sektorspesifikke.

Stoltenberg advarer om mulig brudd på statsstøtteregler

Norge har de siste månedene innført en bred pakke med avgiftslettelser på drivstoff. Stortinget vedtok å midlertidig fjerne veibruksavgiften på bensin og diesel fra 1. april til 1. september 2026, noe som isolert sett reduserer pumpeprisen med rundt 4,4 kroner per liter for bensin og 2,8 kroner for diesel, inkludert merverdiavgift.

Samtidig er det vedtatt midlertidige kutt i CO₂-avgiften for deler av næringslivet, blant annet transport, fiskeri og skipsfart, inkludert nullsats på drivstoff til fiskeflåten i samme periode.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har advart mot at disse kuttene kan være i strid med EØS-reglene for statsstøtte. Blant annet er det tvil om det er lov å gi kutt til spesifikke sektorer som transportnæringen, da dette kan virke konkurransevridende.

ESA i dialog med Finansdepartementet

EFTAs overvåkingsorgan ESA har ikke konkludert i saken, men kommunikasjonssjef i organet, Jarle Hetland, har bekreftet overfor DN at det er en dialog med Finansdepartementet.

EU-rådgiver og MDG-politiker Paal Frisvold har i Nationen påpekt at Stoltenbergs utsagn om statsstøtte er i strid med nyere uttalelser om sektorspesifikke tiltak fra EU-kommisjonen. Han anklager Stoltenberg for å «skyve ESA foran seg».

Soltenberg har selv avvist overfor Altinget at EUs kunngjorte lettelser i statsstøttereglene vil gjelde for Norge. Han mener de norske tiltakene er brede, mens de europeiske er mer spissede.

EU-land gir avgiftskutt til landbruk og transport

Dersom norske tiltak strider med EØS-regelverket, er det store muligheter for at andre land også vil bli rammet av undersøkelser for ulovlig statsstøtte.

Spania har innført både generelle og spesifikke støttetiltak. 20. Mars besluttet parlamentet i Madrid å redusere merverdiavgiften for strøm, gass og ved fra 21 prosent til 10 prosent. I tillegg får landbruk- og transportsektroene en rabatt på 20 eurocent per liter drivstoff, ifølge Euractiv.

I Frankrike har det ikke kommet en genrell avgiftsreduksjon, men kutter alle særavgifter på drivstoff til landbruksmaskiner, og gir en rabatt på 20 prosent på pumpeprisen for små transportselskaper, skriver Politico.

Også Romania, Portugal og Hellas har innført sektorspesifikke avgiftsletter eller subsidier, ifølge Reuters.

I Tyskland besluttet nasjonalforsamlingen Bundestag i midten av april å gi et generelt avgiftslette på bensin og diesel på 17 eurocent per liter frem til 30. Juni. Også i Sverige er det et generelt avgiftslette på drivstoff.

– Svært uheldig

Stoltenberg varslet fredag at norske omsettere av drivstoff risikerer å måtte betale tilbake dersom ESA konkluderer med at avgiftskuttene strider med EØS-regelverket. Dette har Drivkraft Norge reagert kraftig på.

– Dersom ESA kommer frem til at vedtakene er ulovlige, må bedriftene tilbakebetale avgiftskuttet. Og selv om ESA skulle komme til at støtten er tillatt, må virksomhetene likevel betale renter av fordelen for perioden fra da støtten ble gitt til ESA fatter vedtaket, sier statssekretær Ellen Reitan (Ap) i Finansdepartementet til Energi og Klima tirsdag.

Reitan legger til at situasjonen er uheldig.

– Det er svært uheldig dersom norske bedrifter i ettertid må tilbakebetale den økonomiske støtten som følge av stortingsflertallets hastverk, og vi kan ikke nå svare på om og hvordan en eventuell tilbakebetaling av avgifter kan skje.