ESA åpner sak mot Norge for gruvedumping i Førde- og Repparfjorden

EØS-tilsynet ESA åpner formell sak mot Norge for ikke å ha gjennomført EUs  vanndirektiv korrekt i norsk rett, og for feil anvendelse av direktivet i to prosjekter som innebærer deponering av gruveavfall i fjorder. Det går frem i et formelt varslingsbrev til staten torsdag 23. april.

— Dette styrker vår sak ytterligere og viser at vi har hatt rett hele tiden. Tillatelsene til dumping av gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden er ugyldige. Det bør nå være åpenbart for alle at dumpingen som nå pågår i Førdefjorden er ulovlig og må stanses, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet i en pressemelding.

Gruver i Finnmark og Vestland

To norske gruveprosjekter har møtt betydelig motstand fra miljøorganisasjoner de siste årene. Selskapet Nordic Mining vil utvinne titandioksid fra Engebøfjellet, og dumpe opptil 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden i Vestland, mens selskapet Nussir vil utvinne kobber og dumpe opp mot 40 millioner tonn i Repparfjorden i Finnmark.

Begge fjordene er nasjonale laksefjorder, og gruvedumpingen strider i utgangspunktet mot miljøbestemmelsene i EUs rammedirektiv for vann, som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2009, og er gjennomført i norsk rett gjennom vannforskriften.

Dette var grunnlaget for at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom gikk til sak, og vant i Lagmannsretten i august 2025 frem med at gruvedumping i Førdefjorden er ulovlig. Staten anket til Høyesterett, der saken skal behandles fra 27. april til 5. mai i år.

Les også:

Vil blokkere norsk gruvedumping fra Brussel

Må veie opp samfunnsnytte mot miljøkrav

Staten mener vilkårene for å gi unntak fra miljøkravene er oppfylt, nemlig at gruvedumpingen gjøres på den mest miljøvennlige måten, at samfunnsnytten er større enn miljøskaden, og at de andre alternativene som landdeponi ikke er gode nok.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom er grunnleggende uenig i statens tolkning av unntaksvilkårene, og viser til at dumping i fjord ikke kan regnes som den beste løsningen ettersom de fleste land har gått vekk fra sjødeponi, og at staten overdiver samfunnsøkonomiske gevinster.

At ESA åpner en undersøkelsessak, betyr at organet mener det er sannsynlig at et brudd på EØS-regelverket foreligger.

“Organet må konkludere med at Norge har feilet i å oppfylle sine plikter under Rammedirektivt for vann og artikkel 7 i EØS-avtalen”, heter det i brevet.

Endret vurdering etter uttalelse fra EFTA-domstolen

ESA har tidligere vurdert implementeringen av rammedirektivet i 2017 og 2021, og konkludert med at det ikke forelå noe brudd, men i sin vurdering viser organet til at det var nødvendig med en ny vurdering etter at EFTA-domstolen kom med sin rådgivende uttalelse om vanndirektivet i mars 2025.

Regjeringen har nå to måneder på seg til å sende inn sine argumenter. Etter dette skal ESA ta endelig stilling til hvorvidt den norske gruvedumpingen er et brudd. Dersom ESA konkluderer med brudd, er det to valg: Norge må endre praksis, eller ta saken videre til EFTA-domstolen.

– Vi mener at norsk praksis er i tråd med direktivet. Gjennom denne dialogen med ESA får vi også en god anledning til å klargjøre hvordan unntaksreglene blir forstått og håndhevet, og konkret om tillatelsene i de to prosjektene Engebø og Nussir, skriver klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en melding til NRK.

Ikke grunnlag for unntak gjennom direktiv for kritiske råvarer

Nussir-gruven i Finnmark er ført opp på EUs liste over strategiske prosjekter under reglene for kritiske råvarer (CRMA). Dette har også blitt brukt som argumentasjon for at gruvedumpingen skal kunne pågå, ettersom en slik strategisk status gir rett til unntak fra visse miljøregler.

ESA påpeker at EØS-landene ikke har innlemmet CRMA i EØS-avtalen, og at unntaksbestemmelsene i CRMA ikke kan overprøve kravene som følger av nasjonal lovgivning.

Samlet sett mener ESA at norske myndigheter ikke har gjort en god nok vurdering av den samfunnsøkonomiske nytten i Nussir-prosjektet veid opp mot miljøkonsekvensene ved gruvedumping, og at det dermed ikke er grunnlag for et unntak.