I NRK Vestlands sak fra slutten av mars framstilles dette som et taktskifte. Det er en pen fortelling. Fornybar er ikke det samme som bærekraftig. Ordet sier bare noe om hvor energien kommer fra – ikke hva som er gjort med naturgrunnlaget underveis.

Norge er et utstillingsvindu for nettopp det. Vannkraften vår har hatt stor negativ påvirkning på artsrikdommen, og vannkraftutbygging og -regulering er blant de viktigste årsakene til at flere naturtyper i elver og innsjøer er rødlistet.

Når Fornybar Norge nå lanserer et «kompass» som skal vise hvor det er akseptabelt å bygge ut mer fornybar kraft, er det god grunn til å spørre hva dette egentlig er: Et reelt skifte – eller en lurere måte å kle videre naturinngrep i grønnere språkdrakt på?

Naturen kartlegges, men taper likevel

Fornybar Norges nye leder, Bård Vegar Solhjell, sier i NRK-saken at viktig natur ofte ikke blir tatt med i vurderingene «i det heile». Det er en påfallende påstand, ikke minst fra en med Solhjells posisjon og bakgrunn. Og den er påfallende treffende, for kraftutbygging skal nettopp konsekvensutredes grundig.

Problemet er altså ikke først og fremst at naturen er for dårlig kartlagt, men at den kartlegges langt ut i kongerikets Hutiheita – og likevel taper i møte med utbyggingsiver og fortellinger om samfunnsnytte. Hvis Naturkompasset skal «rette opp» dette, må Fornybar Norge forklare om de vil rydde opp i svake utredninger, eller bare gjøre de samme inngrepene lettere å lose gjennom systemet.

«Naturnøytralitet» og regnestykker

I metoden til Naturkompasset står det at prosjekter kan nærme seg «naturnøytralitet» gjennom forholdet mellom tapte og skapte naturpoeng. Bare stans ved ordet. Naturnøytralitet. Som om verdifull natur kan ødelegges her og veies opp der, som balanse i et regnestykke.

Fornybar Norge skriver også at prosjekter kan sammenlignes i porteføljer, og at flere poeng kan skaffes gjennom restaurering eller kompensasjon. Rapporten peker til og med på faren for at slike tiltak kan brukes som begrunnelse for prosjekter som ellers ikke ville blitt vedtatt. Hva skal vi lese dette som?