Nussir-gruven ved Repparfjorden i Finnmark fikk i juni «strategisk status» under EUs rammeverk for kritiske råvarer.

Prosjektet er ett av foreløpig kun to norske prosjekter på listen. Den gjeve plasseringen skal gi tilgang til raskere konsesjonsbehandlinger og rådgiving til privat og offentlige investeringer og støtte.

I gruven er det anslått at det er 74 millioner tonn med kobbermalm, som er nødvendig blant annet for å bygge energiinfrastruktur og grønn teknologi.

Nå har gruven, som eies av kanadiske Blue Moon Metals, igjen søkt om utslippstillatelse for gruveavfallet. Planen er å deponere avfall i et område på 8,5 kvadratkilometer i Repparfjorden, som er en nasjonal laksefjord. Gruven har fått lignende søknader godkjent i 2016 og 2021.

Det legges opp til produksjon allerede i løpet av 2026.

Selve gruven bygges i et beiteområde der reinsdyr kalver. Både laksefiske og reinoppdrett regnes som tradisjonelle samiske aktiviteter. Sametinget har fordømt gruveprosjektet, som de mener strider med både norsk og internasjonal lov.

Natur og Ungdom (NU) aksjonerte ved gruven i 225 dager, men har nå forlatt stedet. De vil føre kampen mot gruven videre fra Oslo og i Brussel.

– Vi har aksjonert fordi vi mener gruvedrift med sjødeponi i rene norske fjorder er helt uakseptabelt i 2026, og fordi vi mener det er helt uakseptabelt å sprenge seg inn i reinbeiteområder uten å ha laget en avtale med reindrifta, sier aksjonsleder Isak Gregersen i NU på telefon til Energi og Klima.

EU-status kan føre til tillatelse for sjødeponering

I Brussel får NU hjelp fra den 26 år gamle franske EU-parlamentarikeren Emma Fourreau. Fourreau, som tilhører den venstreradikale partigruppen The Left, vil fremme et forslag om å trekke gruvens «strategiske status». I tillegg håper hun at kobber kan fjernes fra listen over strategiske mineraler.

– EU er ekstremt hyklersk. Sjødeponi er forbudt i EU. Dette prosjektet må fjernes fra listen over strategiske prosjekter. Vi kan ikke på den ene siden si at sjødeponi er forbudt i EU, og så støtte og finansiere prosjekter som driver med sjødeponi andre steder, sier Fourreau.

Hun viser til EUs rammedirektiv for vann, som Norge innlemmet i EØS-avtalen i 2007. EFTA-domstolen har i en rådgivende uttalelse klargjort at unntak fra forbudet mot sjødeponi ikke kan begrunnes med utelukkende økonomiske argumenter.

Et slikt unntak kan derimot innvilges dersom prosjektet i betydelig grad bidrar til å styrke Europas forsyningssikkerhet for strategiske råvarer, heter det i EFTAs uttalelse. Den ble skrevet i forbindelse med gruveprosjektet i Førdefjorden.

Dermed er det mulig at Nussir-gruvens status på EU-listen kan brukes som et tydelig juridisk argument for norske myndigheter som innvilger utslippstillatelsene til Nussir.

«Grønn kolonisering»

Fourreau mener det er uholdbart at EUs grønne skifte skal komme på bekostning av levemåten til Europas siste urfolk.

– Dette handler i bunn og grunn om EUs grønne skifte og kappløpet om kritiske mineraler. Denne energiomleggingen og uavhengighetsgiven kan ikke bygges på bekostning av det samiske folket, som har en levemåte som virkelig respekterer miljøet, sier EU-parlamentarikeren, som også er halvt svensk.

Hun er bekymret for at samenes stemme ikke blir hørt på europeisk nivå.

– Jeg dro til Repparfjorden for å stå ved det samiske folks side. De blir ikke lyttet til eller hørt på europeisk nivå, og får ikke delta i beslutningene selv om vi snakker om deres liv og territorium.

Fourreau mener Nussir-gruven må forstås i sammenheng med vindparker og andre grønne prosjekter som blir lagt til samiske områder.

– Det samiske landet blir småspist år for år. Før hadde vi en situasjon der det pågikk en kolonisering. Nå ser vi en grønn kolonisering, sier hun.

Gruveselskapet Blue Moon Metals og deres norske datterselskap Nussir ASA har blitt forelagt kritikken fra NU og Fourreau. De har ikke besvart Energi og Klimas henvendelser.

Kommisjonen: Oppfyller kriteriene

Naturvernforbundet klaget til EU-kommisjonen i august. De mener Nussir-gruven ikke har oppfylt kravene i rammeverket for kritiske råvarer om å gjennomføre konsultasjoner med, og vurdere avbøtende tiltak for, lokale urbefolkninger.

EU-kommisjonens talspersontjeneste opplyser til Energi og Klima at Nussir-gruven oppfyller bærekraftskriteriene for å tildeles strategisk status.

«Utbyggeren skaffet tilstrekkelig informasjon for å møte disse kriteriene. De ansvarlige myndighetene i Norge har innvilget alle tillatelser for prosjektet, basert på de relevante prosedyrene i Norge, blant annet for miljøaspekter», skriver kommisjonen i en e-post.

Samtidig presiserer kommisjonen at den har mulighet til å granske hvorvidt et prosjekt fortsatt oppfyller kriteriene under rammeverket for kritiske råvarer.

Kommisjonens talspersontjeneste opplyser at det er Eftas overvåkingsorgan ESA som har ansvar for å sørge for riktig implementering av rammedirektivet for vannforekomster.

Vil stoppe gassprosjekter i Barentshavet

Den franske parlamentarikeren Fourreau er også opptatt av å stanse den norske regjeringens planer om å bygge ut olje og gass i Arktis. I slutten av januar åpnet energiminister Terje Aasland (Ap) opp for å bygge et gassrør til Barentshavet.

Fourreau mener dermed at den norske regjeringens talepunkter om klimahandling og bærekraftig utvikling i nordområdene faller sammen.

– Så vi ser at argumentene for energiomstillingen er falske, for disse gruvene er ikke tenkt til å erstatte olje- og gassaktiviteten. Det er ganske hyklersk.

Fourreau sier partigruppen The Left kommer til å legge press på EU-kommisjonen for å stå fast ved ønskene om et forbud mot olje- og gassutvinning i Arktis.

– Dette er en beslutning som har blitt anerkjent av alle med et hjerte for å beskytte miljøet. Det er viktig at vi fortsetter å si at EU aldri kommer til å kjøpe olje eller gass som kommer fra Arktis. Vi kan ikke åpne denne nye Pandoras eske.