Det er lett å forstå at Aps energiminister Terje Aasland, Høyres Nikolai Astrup, Fellesforbundet, Offshore Norge og Equinor er opprørte og oppgitte etter at Rødts Sofie Marhaug har klart å samle flertall for et forslag som kan stoppe Melkøya-prosjektet.

Uansett hva man mener om Melkøya-elektrifisering, er det uansvarlig å stoppe et industriprosjekt som er halvveis bygd ferdig. Parallellen til Donald Trumps atferd overfor Equinor og Ørsteds havvind-prosjekter i USA er slående. Stortingsflertallet er i ferd med å tilføre Norge et lag av politisk risiko knyttet til store industriprosjekter. Dette er ødeleggende.

Fremskrittspartiet har gjort en snuoperasjon etter at Tor Mikkel Wara for et par uker siden erklærte at Melkøya var kommet for langt til å kunne stoppes, nettopp med hensynet til politisk risiko som begrunnelse. Partiet ønsker nå et gasskraftverk uten rensing som kraftleverandør i Hammerfest. Det er et (forurensende) luftslott, som aldri blir noe av. Hvem skal bygge det? Hvordan skal det få lønnsomhet? Et gasskraftverk må betale for kvoter i EUs kvotemarked så bare utslippskostnaden vil være i terrenget rundt 30 øre/kWh. Gasspris og kostnader ved bygging og drift av anlegget vil komme i tillegg, så dette er totalt urealistisk – hvis ikke staten skal inn med monstersubsidier.

Minst like urealistisk er tanken om at et kjernekraftverk skal kunne levere strøm til Melkøya innen ti år, slik det også harblitt tatt til orde for.

Det er gjennom bygging av kraftlinjer og mer vindkraft at det kan bli nok strøm i Finnmark. På kort sikt ser det ut til å være et stort kraftoverskudd i Nord-Norge, men det er for dårlige forbindelser sørover. Å få bygd dette er langt fra ukontroversielt, men det er nødvendig for å sikre nok strøm – både til Melkøya og andre prosjekter.

Det reelle alternativet til elektrifisering av Melkøya var at det nåværende anlegget ble kjørt så lenge det gikk, for deretter å bli lagt ned. Dette sto i motstrid til «utvikle, ikke avvikle»-linjen i den norske petroleumspolitikken. Etter at Ap/Sp-regjeringen ga klarsignal til prosjektet høsten 2023, har det i realiteten ikke vært noen vei tilbake. Equinor satte i gang bygging, og det er hittil investert over ti milliarder kroner i prosjektet. Terje Aasland har antakelig rett i at det vil være ulovlig å bryte kontrakter som er inngått.

Melkøya-prosjektet vil kutte utslipp på 840 000 tonn CO₂ i året, og er dermed et stort bidrag til at LNG fra Hammerfest vil ha langt lavere klimaavtrykk enn LNG for eksempel fra USA.

Det er noen dager igjen til Stortinget skal behandle Rødts forslag om at Equinor skal fratas den avtalte tilgangen på strøm til Melkøya. Det blir antakelig satt inn et betydelig press både på KrF, SV, Frp, Rødt og Sp de kommende dagene. Kanskje blir Frp tvunget til et tilbaketog, hvis partiet skal ha troverdighet som oljenæringens beste venn? Kanskje vil SV lytte til kravene fra Fellesforbundet, og slik skaffe seg et poeng i venstresidekampen med Rødt om å opptre slik fagbevegelsen ønsker? Kanskje finner KrF og Sp ut at hensynet til å tilføre norsk industri unødig politisk risiko er en dårlig ide?