Utbyggere er skeptiske til MDGs vindkraftforslag
– Tiden for å si prinsipielt nei til vindkraftprosjekter uten å se på plassering, den må være over.
Det sier MDGs Frøya Skjold Sjursæther.
Partiet har lenge vært restriktive i spørsmålet om vindkraft på land. Men nå vil de satse.
Like før påske lanserte de en rekke forslag for hvordan Norge skal sikre mer kraft fra vind på land.
Partiet vil blant annet pålegge kommunene en utredningsplikt for vindkraftprosjekter og innføre en avgift som skal sikre vertskommuner 0,7 øre kilowattimen av forventet produksjon. De er videre tydelige på at utbygging i størst mulig grad skal skje på «grå arealer».
Dette er MDGs vindkraftforslag
1. Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig nasjonal plan i samråd med fylkeskommunene for natur- og arealvennlig utbygging av fornybar energi. Planen skal:
- Kartlegge og identifisere hvilke områder i Norge som egner seg for nye utbygginger av fornybar energi, herunder vindkraft, solkraft i stor skala, energilagring og nødvendig nettinfrastruktur.
- Fastsette hvilke områder som ikke skal åpnes for utbygging, herunder inngrepsfrie naturområder, viktige reindriftsområder, områder med betydelige natur- eller friluftsverdier og områder med særlige landskaps- eller kulturminneverdier.
- Sikre at nye energiutbygginger så langt som mulig lokaliseres i områder som allerede er bygget, industrialisert eller er sterkt påvirket, og dermed minimere inngrep i verdifull natur.
- Sikre en fleksibel praktisering av avstandskravene for større vindkraftverk, slik at nye energiutbygginger kan lokaliseres i områder som allerede er bygget ut, industrialisert eller sterkt påvirket, samtidig som støygrenser og andre hensyn ivaretas.
2. Stortinget ber regjeringen videreutvikle Miljødirektoratets kart over grå arealer ved å innføre et skille mellom bebygde områder og transformerbare grå arealer.
3.Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan naturregnskap for prosjekter kan danne grunnlag for framtidige krav om naturnøytralitet i konsesjoner og planreguleringer, og legge til rette for bruk av økologisk kompensasjon i konsesjoner til vindkraft- og vassdragsanlegg.
4. Stortinget ber regjeringen fjerne antallsbegrensningen i energilovforskriftens § 3-1 for vindturbiner i og ved næringsbygg.
5. Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan heve terskelen for å fremme planinitiativ for landvind, med sikte på å redusere belastningen på kommunal forvaltning og bidra til at kun tilstrekkelig modne prosjekter fremmes.
6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en utredningsplikt i vindkraftsaker, slik at kommunen må innhente tilstrekkelig informasjon før de kan avslå en søknad. Samtidig skal NVEs hjemmel for tidlig saksavslutning videreføres og utvides med skjerpede krav til natur, miljø og samiske rettigheter.
7. Stortinget ber regjeringen utrede en nabokompensasjonsordning hvor opptil 2 prosent av vindkraftverkets inntekter går til nabohusholdningene, etter inspirasjon fra Sverige, Danmark og andre land med lignende ordninger.
8. Stortinget ber regjeringen innføre en preproduksjonsavgift på 0,7 øre/kWh av forventet kraftproduksjon på landvindprosjekter, som trer i kraft med en gang investeringsbeslutning er tatt.
9. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i konsesjonslovgivningen for vindkraft, slik at det stilles samme krav til offentlig eierskap for nye vindkraftverk som for vannkraftverk.
Sjursæther forteller at forslagene er en erkjennelse av at vi ikke er så heldige som vi har vært tidligere.
– Nå går vi mot et kraftunderskudd. Det er veldig dumt for klima og dumt for industrien, sier hun.
Det er imidlertid uenighet om hvorvidt og når Norge eventuelt står overfor et kraftunderskudd.
Anslagene spriker blant annet fordi de bygger på ulike forutsetninger om tempoet i kraftutbygging, etterspørselsvekst – særlig fra industri og elektrifisering – og hvor mye av planlagte prosjekter som faktisk blir realisert.
Overskudd eller underskudd?
Til tross for en forventning om sterk vekst i energiforbruket – drevet av økt industrivirksomhet, klimapolitikk og begrenset utbygging av ny kraft – viser analyser fra NVE at Norge ikke vil gå med et kraftunderskudd i løpet av de nærmeste årene.
Analyser fra DNV og NHO konkluderer imidlertid annerledes. NHO anslår at Norge i 2029 vil ha et underskudd på 20 TWh. Mens DNV har et anslag på et underskudd på 5 TWh ved inngangen til 2030-tallet.
Miljødirektoratet anslår at Norge vil trenge mellom 55 og 96 TWh ny kraft innen 2050 for å kunne gjennomføre nødvendige tiltak og nå klimamålene.
Og det er sistnevnte Sjursæther har i bakhodet.
– Norge skal være en del av klimaløsningen, ikke klimaproblemet. Det fordrer at vi har nok fornybar kraft til at vi klarer å elektrifisere samfunnet.
MDG vil altså ha mer vindkraft, men det er ikke aktuelt for partiet å ofre sårbar natur.
– Vi har både vært i kontakt med store deler av kraftbransjen og miljøbevegelsen for å finne tiltak som øker oppslutningen rundt vindkraft, gir kommunene insentiver til å si ja, og skåner naturen.
– Deler av miljøbevegelsen er kritisk til utredningsplikten og mener dere ofrer lokaldemokratiet?
– Vi ofrer ikke lokaldemokratiet. Men når det settes ambisiøse mål om å ta vare på mer natur, så må staten kunne være med å sikre at det følges opp. Utredningsplikten handler om at kommunene får mer fakta på bordet før godt organiserte grupper samler seg for å mobilisere mot prosjekter som ikke trenger å gå på bekostning av naturhensyn.
Frykter mindre utbygging
Direktør for kommunikasjon og marked i Aneo, Ole Martin Buene, er glad for at MDG løfter debatten. Han er likevel redd forslagene ikke vil bidra til mer utbygging, snarere tvert imot.
Aneo er etter Statkraft Norges største utbygger av vindkraft og har 16 vindkraftparker i porteføljen.
Blant forslagene MDG vil ha gjennom, er et krav om at utbyggere er to tredjedels eid av staten for å kunne søke om konsesjon. Dette er i dag tilfellet for utbygging av vannkraft.
Buene mener et slikt krav vil stenge ute det meste av kapitalen som har bygget ut norsk vindkraft hittil.
– Dersom dette går gjennom, kan ikke Aneo bygge mer vindkraft i Norge. Det er ikke en trussel, det er en konsekvens av eierskapsmodellen vår.
Staten eier i dag 50 prosent av Aneo gjennom TrønderEnergi.
Kritisk til grå arealer
Han er også kritisk til at MDG bare vil bygge ut på «grå arealer».
– Vi har gode vindressurser i Norge. Men ikke overalt. Når de vil konsentrere vindkraftutbyggingen til grå arealer, tror jeg de må se langt etter aktører som synes det er aktuelt å bygge.
Statkraft tenker i samme baner.
Hvis vi skal sikre ny, lønnsom kraftproduksjon til en pris industrien er villig til å betale, så må vi bygge vindkraftverk der det er gode vindforhold, mener de.
– Våre analyser viser at grå arealer har et begrenset potensial for lønnsom vindkraftproduksjon, da for eksempel industriområder typisk ligger i lavlandet der det er mindre vind, skriver Lars Magnus Günther, leder for medierelasjoner i Statkraft i en e-post til Energi og Klima.
Videre skriver han at all nedbygging av natur innebærer dilemmaer, men viser til at regjeringens naturmelding er tydelig på at man ved nedbygging av natur må prioritere fornybar kraft, i tillegg til samfunnssikkerhet og beredskapsformål.
Buene er også redd for at å utelukkende holde seg til grå arealer vil forsterke vindkraftmotstanden.
– Grå arealer befinner seg som regel nærmere folk, det vil dermed påvirke flere og skape ytterligere motstand mot utbygging.
– Må si jeg er skuffet
Rødts Sofie Marhaug mener miljøpartiet ikke er til å kjenne igjen.
– Jeg må si jeg er skuffet. Mest skuffet er jeg over at de går inn for en utredningsplikt. Det er ikke slik jeg kjenner dem, sier hun.
I sist periode vedtok Stortinget å innlemme vindkraftutbygging i plan- og bygningsloven. Dette gir kommunene mulighet til å si nei til utbygging av vindkraft på lik linje med annen utbygging, også før en utredning.
– Selv om de ønsker strengere terskel for nedbygging av natur vil en slik plikt i praksis tvinge kommuner til å utrede også prosjekter som får store negative konsekvenser for natur utenfor grå arealer, og som innbyggerne er imot.
Delt befolkning
Onsdag denne uken kom Fornybar Norge med en ny undersøkelse av norske innbyggeres holdning til vindkraft på land. 41 prosent av befolkningen er for, 40 prosent er imot. De resterende 19 prosentene setter seg på gjerdet.
Frp- og Sp-velgere er klart mest negative, mens Høyre- og MDG-velgere er klart mest positive. Blant Rødt-velgerne er rundt halvparten negative.
– Men en utredningsplikt vil jo ikke i seg selv bidra til mer utbygging? Kommunen kan alltids si nei i etterkant?
– Ja, men det blir vanskeligere. Og min erfaring fra lokalpolitikken tilsier at jo lenger du kommer ut i en prosess, desto vanskeligere blir det å si nei til prosjekter. Den første og viktigste runden i innfasingen av nye vindprosjekter mister nå kommunene helt innflytelse over.
Rødt er videre skeptisk til hvorvidt Norge trenger mer kraft.
– Ser vi rent faktuelt på det, var det en rekordstor strømproduksjon i Norge i fjor. De siste årene har også strømforbruket gått noe ned, sier Marhaug, og legger til:
– Med det sagt: Hvis Norge nå skal si ja til alle mulige datasentre, så kan det være vi står overfor et mulig underskudd. Men her trodde jeg MDG var enig med at vi bør ta en diskusjon på forbrukssiden.
– Vi trenger vel mer kraft for å nå klimamål, slik Miljødirektoratet legger til grunn?
– Ja, men vi trenger ikke vindkraft på land. Vi må prioritere strengere. Jeg er bekymret for at vi får en politikk der ting steller seg i kø og får kraft uten at det reduserer klimagassutslippene, men bare øker kraftbehovet.
– Svært uklokt
Det er heller ikke mye skryt å få hos Naturvernforbundet. Som Rødt er også de særlig kritiske til en utredningsplikt.
– Svært uklokt. Jeg håper det ikke får flertall og at MDG trekker det forslaget, sier leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen.
Han er likevel ikke udelt kritisk og mener flere av forslagene, som å konsentrere utbygging til grå arealer, er i tråd med Naturvernforbundets politikk.
– Men jeg er redd for at et stortingsflertall her ender med å bare fremme en utredningsplikt og skroter de andre forslagene, sier han.
Han ser flere utfordringer med en utredningsplikt.
I likhet med Rødt mener Gulowsen at en slik plikt bryter med at det er kommunen selv som bestemmer hvilke planinitiativer man vil ta med i arealplanprosessen eller ikke.
– Arealplanen skal være demokratisk styrt, ikke utbyggerstyrt. Det ligger til grunn for all kommunal arealpolitikk, og vi kan ikke lage helt egne regler for vindkraft.
Han er også redd for at plikten vil pålegge masse ekstraarbeid og kostnader for kommuner.
– Vi har flere eksempler på useriøse aktører som foreslår helt useriøse prosjekter. Med en utredningsplikt vil disse få større innflytelse. Utredningsplikt av urealistiske prosjekter er ikke svaret. Svaret er bedre prosjekter.
Sjursæther viser på sin side til forslaget, der MDG hever terskelen for å sende planinitiativ til kommunene.
– Vi vil ikke at useriøse selskaper som ikke er interessert i å spille på lag med naturen, skal få sende inn planinitiativ i hytt og pine. Vi har funnet en pakke med tiltak som fungerer bra sammen.