Hydro måtte blant annet stenge ned et smelteverk i Slovakia i 2022, og jobber fremdeles med å starte det opp igjen. Men selv om subsidier kan være nødvendige nå, advarer Kallevik mot at de blir en “sovepute”.

– Den grunnleggende utfordringen vi har, er knapphet på egenprodusert energi i Europa, sier han.

Stiller seg bak justeringer i kvotesystem

Et av de viktigste tiltakene som er ment til å svare på denne energiknappheten og hjelpe frem investeringer i fornybar, er EUs klimakvotesystem ETS. Systemet har vært gjenstand for heftig debatt i EU de siste månedene, og skal revideres i løpet av sommeren.

Flere land og bedrifter som er avhengige av fossil energi, står overfor økende kvotepriser de kommende årene. I snitt tilsvarer kvoteprisen 11 prosent av energiprisen i Europa i 2026, men kvotetaket er ventet å senkes ned mot null inn mot 2040 slik ETS nå er satt opp. Kallevik tror det er mulig å gjøre pragmatiske justeringer.

– Vi mener oppriktig at ETS er hjørnesteinen i EUs grønne giv og hele klimapolitikken i Europa, så det er viktig at det fortsetter. Men så må man vurdere takten på utfasingen av frikvoter slik at det bedre passer sammen med industriens evne til å kutte utslipp.

Smutthull i karbonmuren

Utfasingen av frikvoter er tett koblet til innfasingen av EUs karbontoll CBAM, som tredde i kraft i starten av 2026. Karbontollen innfører en importavgift på varer som dekkes av ETS, deriblant aluminium, stål og gjødsel. Dermed får europeiske bedrifter fortsatt konkurrere på like vilkår.

Mens enkelte bedrifter og land har bedt om at det må gjøres unntak fra CBAM for å redusere kostnader, ser mange på ordningen som en nødvendig beskyttelse for europeisk industri. For Hydro har det vært en kamp å få alle deler av verdikjeden for aluminium inn i CBAM, selv de som ikke er omfattet av ETS.

Selskapet advarer nemlig om et fortsatt eksisterende smutthull som gjør at utenlandske eksportører av resirkulert “post-forbruk” aluminiumsskrap, skrap som oppstår etter at det har blitt brukt i biler, vinduskarmer og liknende, ikke møter CBAM-avgifter.

Det er i praksis veldig vanskelig å skille mellom resirkulert aluminium, spesielt ettersom såkalt “pre-forbruk” aluminumsskrap, skrap som oppstår under produksjon, er omfattet av CBAM. Dermed er det en fare for at eksportører i eksempelvis Sør-Øst Asia later som de eksporterer “post-forbruk”-skrap, uten at det nødvendigvis stemmer.

– For oss handler det om å jobbe for å få CBAM til å bli mest mulig effektivt og treffsikkert. Da må man tette disse smutthullene i CBAM, sier Kallevik.

Flere EU-parlamentarikere ser ut til å ta bekymringene på alvor. I den siste rapporten om CBAM fra saksordføreren i parlamentets industrikomité foreslås det å inkludere “post-forbruk” aluminiumsskrap.

Vil ha sirkulær økonomi

For en europeisk industrigigant som Hydro er det flere utfordringer på dagsordenen. Selskapet opplever fremdeles hindre i å flytte varer på tvers av landegrensene på kontinentet.

Kallevik håper EU-kommisjonens ventede forslag til sirkulærøkonomi bidrar til å skape ett enkelt marked for resirkulering av råvarer.

– Vi må kunne flytte varer og gods over landegrenser på en annen måte enn vi kan i dag. Vi har en avtale med en togprodusent hvor vi ønsker å ta de gamle togsettene fra Tyskland, demontere, omsmelte, og produsere nye profiler til tog i Belgia. Men det er i praksis vanskelig å flytte disse varene mellom land som har ulike regler.

EU-kommisjonens forslag til lov om sirkulærøkonomi er ventet i løpet av tredje kvartal i 2026. Endringene i CBAM er nå til behandling i Europaparlamentet og Ministerrådet, og det er ventet at de vil forhandle om utvidelsen til nye varer andre halvdel av året.