Papirprodusenten Norske Skog ute av EUs kvotesystem – Mister gratiskvoter for 600 millioner kroner
Fredag ettermiddag ble det klart at Klima- og miljødepartementet opprettholder Miljødirektoratets vedtak som fører til at Norske Skog faller ut av EUs kvotesystem.
Bedriften får dermed ikke lenger tildelt gratiskvoter. Det går frem i en pressemelding fra regjeringen. Gratiskvoter er ment til å kompensere for kostnadene knyttet til investeringer i utslippskutt.
– Jeg har stor forståelse for at mange er skuffet. Norge har argumentert overfor EU om at regelen som fører til at blant annet Norske Skog ikke lenger omfattes av kvotesystemet, burde endres, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
EU-regler endret i 2022
I april 2025 vedtok Miljødirektoratet at Norske Skog Saugbrugs i Halden og Norske Skog Skogn i Levanger ikke lenger er kvotepliktige.
Bakgrunnen er at EU i 2022 vedtok endringer i kvotesystemet ETS som sier at virksomheter ikke skal være med i kvotesystemet fra 2026 dersom mer enn 95 prosent av energibruken kommer fra bærekraftig biomasse.
Det innebærer at bedriften ikke lenger får tilgang til såkalte gratiskvoter, som kan selges videre. I april 2026 er kvoteprisen på 75 euro per tonn CO₂.
Rødt: – Hodeløs politikk
Stortingsrepresentant Sofie Marhaug fra Rødt reagerer sterkt på vedtaket.
– EU vil straffe Norske Skog fordi de har kuttet for mye utslipp. Dette er hodeløs politikk som skader klimakampen. Det svekker vår konkurransekraft og truer folks arbeidsplasser. Resultatet kan bli redusert produksjon og økte utslipp et annet sted, skriver Marhaug i en e-post til Energi og Klima.
I en uttalelse om Miljødirektoratets vedtak i april 2025 betegnet konsernsjef Geir Drangsland beslutningen som et “tilbakeslag”.
– Norske Skog har investert tungt i energieffektivisering og CO₂-reduksjon, og vi har gjennomført flere tiltak for å redusere vårt fossile karbonfotavtrykk. Denne avgjørelsen straffer de som har jobbet for å redusere klimagassutslippene, og den oppmuntrer til økt bruk av fossile brensler, sa Drangsland.
Selskapet anslo da at tapet av gratiskvoter vil føre til et tap på totalt 600 millioner kroner frem mot 2030.
Klage førte ikke frem
Bedriften klagde på vedtaket. Nå har Klima- og miljødepartementet konkludert i saken. Departementet opprettholder vedtaket fra direktoratet.
– Etter grundig behandling i Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet, og på bakgrunn av en tydelig vurdering fra ESA, er det vår vurdering at det dessverre ikke er rom for et annet utfall med dagens regelverk. Gitt ESAs vurdering vet vi at et eventuelt medhold i klagesaken også ville blitt omgjort av ESA i neste runde. Et annet vedtak enn det vi har kommet fram til ville være i strid med EØS-avtalen, sier Bjelland Eriksen.
Norges kvoteutslipp økte i 2025
Kvotesystem revideres
EU er nå i gang med å revidere sitt kvotesystem, og det pågår en intens debatt om utformingen av systemet inn mot klimamålet på 90 prosent utslippskutt i 2040.
Systemet skal strammes inn for å kutte utslipp raskere, samtidig som industrien presses av høye energipriser og global konkurranse.
Kjernen i reformen er at mengden klimakvoter reduseres raskere enn før. Det betyr høyere CO₂-pris og sterkere insentiver til å kutte utslipp. Samtidig fases gratiskvotene til industrien i ut i perioden 2026–2034.
Denne utfasingen henger tett sammen med innføringen av EUs karbontoll CBAM, som også er innlemmet i EØS-avtalen. Tanken er at når importerte varer får en karbonpris ved grensen, trenger ikke europeisk industri samme beskyttelse gjennom gratiskvoter.
EU-kommisjonen skal legge frem sitt forslag til revidert kvotesystem i juli i år.
– Tok brodden av angrep på EUs kvotemarked
