Men i behandlingen av saken har det også blitt reist et prinsipielt spørsmål om EØS-avtalens virkeområde. Dersom EØS-avtalen gjelder på sokkelen, er det mange regler innenfor energifeltet som plutselig vil gjelde i norske havområder. Dermed spøker det for mange år med norske unntak.

Den norske staten har gjennomgående argumentert mot at sokkelen er omfattet av EØS-avtalen, mens EU-kommisjonen har ment det motsatte. Høyesterett ba derfor i fjor EFTA-domstolen om å komme med en rådgivende uttalelse, som kom i slutten av februar i år.

EFTA-domstolens uttalelse sterkt førende

I uttalelsen konkluderte EFTA-domstolen i Luxembourg utvetydig med at sokkelen er innbefattet av EØS-avtalen, og at alle innlemmede EØS-regler dermed gjelder over nasjonale regler. Det betyr også i prinsippet at norske argumenter for å ikke innlemme visse EØS-regler, eller kun implementere dem på fastlandet, ikke er akseptert etter EFTA-domstolens syn.

– Rådgivende uttalelser er ikke formelt bindende for Høyesterett, men de skal tillegges vesentlig vekt. Det innebærer at Høyesterett som regel følger etter domstolens tolkning av EØS-retten. Det kreves særlig tungtveiende grunner for å fravike denne regelen, sier Banet.

Ballen er nå spilt videre til Høyesterett, som skal behandle saken med 11 dommere i en såkalt storkammersak. Der er det kun de avsluttende bemerkningene som gjenstår. Årsaken til at beslutningen først skal tas i slutten av oktober er at det er flere andre saker som er berammet før den tid, blant annet Klimasøksmål II, som går i august.

– Dette er en prinsipiell sak som må utredes grundig, kommenterer Banet, som skisserer tre mulige alternativer for Høyesteretts endelige beslutning:

1. Dommen kan følge EFTA-domstolens uttalelse.
2. Dommen kan delvis følge EFTA-domstolen, og skille ut visse områder fra EØS-avtalens virkeområde, som for eksempel forvaltning av naturressurser eller spørsmål om forsyningssikkerhet.
3. Dommen kan avvise EFTA-domstolens syn. Det vil i så fall åpne for ytterligere rettslige skritt fra ESA eller EU-kommisjonen.

Store konsekvenser for energilover

Hun mener det første er mest sannsynlig, og at konsekvensene av den beslutningen først og fremst vil gjøre seg gjeldende innenfor energisektoren.

Miljøorganisasjonen Bellona har blant annet vist til at europeisk regelverk på norsk sokkel vil utløse et krav til lagring av CO₂ for norske olje- og gassprodusenter.

– Det er et godt eksempel. Energidepartementet har argumentert med at dette faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, men det vil de i så fall ikke kunne lenger, sier Banet.

Hun tror det kan bli viktig å skille mellom geografiske og materielle avgrensninger for EØS-avtalen, altså saksfelter som tematisk ikke er dekket av EØS. Disse materielle avgrensningene, som fiskeri eller skatter, vil bestå selv med en dom fra Høyesterett som følger EFTA-domstolen.

Hun tror det vil bli diskusjoner om EU-regler for industri, nullutslippsteknologi, energiinfrastruktur, strømnett, som nå eller snart er til vurdering for EØS-relevans. Blant disse sakene er EUs Net Zero Industry Act, «Made in EU»-loven (Industrial Accelerator Act), og nettpakken.

I tillegg kommer det til å måtte gjøres nye vurderinger av EUs metanforordning, som setter strenge krav til å hindre og rapportere om metanutslipp i olje- og gassproduksjon.

– Så kommer alle de andre sakene som har blitt stoppet av politiske grunner, typisk elmarkedsreglene og nettkoder. Det er mange aktører til havs, for eksempel innen havvind, som trenger klarhet for markedsreglene. I dag er det stor forskjell dersom man ønsker å utvikle grensekryssende havvindprosjekter, utdyper jusprofessoren.

Storbritannia, som Norge også har kraftforbindelser til, forhandler nå med EU for å delta fullt ut i EUs kraftmarked.

Avslutningsvis vil man også måtte se på gamle regler som ble avvist på grunn av at virkeområdet var til havs, som EUs marine strategi og HMS-regelverket på sokkelen.

– Her vil det bli et spørsmål om man starter med blanke ark rett og slett fordi etterslepet og usikkerheten blir så stor, påpeker Banet.

Hun tilføyer at dette også vil måtte gjøres for EU-regler som har blitt innført i Norge, men med en geografisk begrensning til fastlandet.

– Det kan reise spørsmål om feiltolkning og erstatningsgrunnlag for privatpersoner, sier professoren.

Regjeringsadvokaten varslet i sine prosesskriv om saken i slutten av mars at den vil fastholde sin argumentasjon for EFTA-domstolen, og videreutvikle argumentene mot at EØS-avtalen gjelder på sokkelen. Den har fem måneder på seg for å gjøre nettopp det.