Skiftene i noen av de mektigste rollene i EU-systemet skjer midt i en ny europeisk energikrise, preget av høye priser og geopolitisk uro. Det er den første rokkeringen på stillinger i toppbyråkratiet i Brussel siden 2019.

Stillingen som generaldirektør i Kommisjonen tilsvarer en departementsråd i norsk forvaltning. Generaldirektøren leder et direktorat med flere hundre ansatte, og har ansvar for: å utvikle og gjennomføre politikk, å forberede lovforslag og å følge opp medlemslandene.

I energidirektoratet, i Brussel kjent som DG Ener, betyr det konkret å forme EUs energimarked, forsyningssikkerhet og energiomstilling.

Jørgensens periode: krise og strukturreformer

Ditte Juul-Jørgensen, som har arbeidet under den politiske ledelsen til meddansken Dan Jørgensen, har ledet DG Ener siden 2019. Perioden har vært dominert av krisehåndtering.

Hun har hatt en sentral rolle i håndteringen av energikrisen etter Russlands invasjon av Ukraina. Et av de viktigste grepene i møte med den krisen har vært etableringen av strukturer for felles gassinnkjøp og krav til gasslagring. Hun har også foreslått og gjennomført store reformer av kraftmarkedet, og sørget for økt tempo i utbyggingen av fornybar energi.

Under hennes ledelse har EU redusert avhengigheten av russisk gass betydelig, samtidig som energipolitikken er blitt tettere koblet til sikkerhetspolitikk.

At hun nå flyttes til handelspolitikk i Kommisjonen, reflekterer nettopp denne fremvoksende koblingen mellom energi, industri og geopolitikk.

Céline Gauer: fra pandemifond til energipolitikk

Innkommende generaldirektør Céline Gauer har en annen bakgrunn enn sin forgjenger. Hun ansees ifølge Politico som en nær venn og rådgiver til kommisjonspresident Ursula von der Leyen.