EU øker presset mot Norge – Barth Eide forsvarer somling på energifeltet
Da utenriksministeren holdt sin redegjørelse om EØS forrige uke, var beskjeden tydelig: Det er stadig mer utfordrende å bevare Norges nære relasjon til EU.
Både NTB og Altinget skriver tirsdag om at EU-politikere og byråkrater stadig er tøffere med Norge i forhandlinger om programmer som ligger utenfor EØS-avtalens virkeområde.
Kilder i det norske embetsverket bekrefter overfor Energi og Klima at det voksende etterslepet er et irritasjonsmoment for EU-siden.
Et av eksemplene er at Norge har forhandlet med EU i tre år for å komme inn i EUs helseunion, foreløpig uten hell.
Tirsdag ble Espen Barth Eide (Ap) utfordret i Stortinget på om dette har en sammenheng med det svært omstridte etterslepet innenfor energifeltet.
– Kan utenriksministeren garantere at det at Norge har bestemt seg for å ikke innføre de siste fem rettsaktene på energifeltet, ikke er et hinder for å få på plass en avtale om helseunionen? spurte Høyre-leder Ine Eriksen Søreide.
Sammenkoblingen til EUs energimarked treneres
Søreide henviste til at Arbeiderpartiet har utelukket å innlemme fem rettsakter fra EUs ren energipakke fra 2018 i den nåværende stortingsperioden. Disse er helt konkret Acer-forordningen, elmarkedsforordningen, elmarkedsdirektivet risikoberedskapsforordningen, og styringssystemforordningen. Norge har heller ikke innført rettsaktene på energifeltet som bygger videre på ren energipakken.
Forskere: Årsakene til EØS-etterslepet er hovedsakelig politiske
Dette er i teorien Norge pliktig til å gjøre, uavhengig av konsekvensene det vil ha for norske strømpriser. Dette følger av EØS-avtalens artikkel 7 og 102. Dersom EU og EFTA-landene ikke kommer til enighet, er det en risiko for at hele den delen av EØS-avtalen som handler om energi, midlertidig opphører.
Både EUs utenrikstopp, Kaja Kallas, og partipresident for de konservative i Europaparlamentet, Manfred Weber, har nylig advart mot at etterslepet gjør det vanskeligere å inkludere Norge på lik linje med EU-land.
NO2 ble mer eksponert for prissvingninger med tysklandskabelen
Avviser kobling til helseunionen
Utenriksminister Barth Eide erkjenner at etterslepet løftes på et generelt grunnlag når han er i møte med EU.
– Det er vanskelig å garantere noe på vegne av kommisjonen, men det er ingen tvil om at det er et tydelig ønske fra kommisjonen om at de vil ha fortgang i implementeringen av flere av de utestående energirettsaktene.
Han avviser likevel at det er en markant kobling mellom energisamarbeidet og helseunionen.
– Men i den konkrete diskusjonen om helseunionen opplever jeg ikke at den koblingen er den viktigste, forklarte han, og viste til at det er utfordringer knyttet til to-pilar-strukturen i EØS-avtalen og hvem som skal ha beslutningsmyndighet på kort varsel.
Sveriges energiminister opplever «stor støtte» for å skrote EUs omstridte flaskehals-forslag
Svensk-norsk fremstøt
Diskusjonene kommer samtidig som energiminister Terje Aasland (Ap) og Sveriges energiminister Ebba Busch har hatt diskusjoner om å danne en felles nordisk kraftunion. Begge landene vil nå unnlate å fornye utenlandskablene til Danmark.
I tillegg jobber Sverige iherdig for å hindre at norske og svenske nettoperatører blir pliktige i å bruke sine flaskehalsinntekter for å investere i nye koblinger mellom prisområder. Norge og Sverige er de eneste landene i Europa som både har positiv kraftbalanse, og er delt opp i flere prisområder, og bruker i dag deler av flaskehalsinntektene for å redusere nettleien.
Barth Eide sier det er problemer med EUs energilovgivning som regjeringen ønsker å løse.
– Dette er problemer vi deler med andre land, som Sverige, der Ebba Busch nå har tatt tak i dette. Vi har vært tydelige på at dette ikke er snakk om et veto, men at det skal være grundige prosesser på et område som er viktig for oss.
Hvilke prosesser som pågår når det gjelder EØS-vurderinger av ren energi-pakken, er uklart. På et arrangement i regi av Statkraft tirsdag kveld kommenterte Barth Eide at Norge kan få mer gjennomslag ettersom landet eksporterer store mengder energi i form av fossil og vannkraft.
– Det er dialog og samtaler. Vi prøver å finne løsninger, spesielt på det som har med markedsreguleringene. Der er vi en stormakt som de fleste i denne salen vet. Det er ingen tvil om at vi får mer gjennomslag for våre offensive interesser når vi også leverer på våre forpliktelser, sa han.
Statsråden understreker at innflytelsen kommer ved å være en stabil leverandør av energi, ikke gjennom trusler med å holde tilbake forsyninger.
USA på vei til å dra fra Norge som EUs største gassleverandør i 2026
