Sveriges energiminister i Norge – vil ha tettere kraftsamarbeid i Norden
– Norden må stå sterkt sammen i disse turbulente tidene. Det gjelder for forsvarsalliansen, NATO-alliansen, og vi må gjøre felles ting i en europeisk kontekst, også i EU, uansett om man er medlem eller ikke, sier Sveriges energi- og næringsminister Ebba Busch.
Søndag og mandag er hun i Norge. Etter å ha feiret den norske grunnlovsdagen søndag, diskuterer hun kraftpolitikk med Norges energiminister Terje Aasland (Ap) mandag.
Besøket kommer samtidig som det er full valgkamp i Sverige, og energipolitikken står i fokus.
Busch skal delta blant annet i en rundebordsamtale om energisikkerhet og konkurransekraft på den svenske ambassaden i Oslo. I møtet med Aasland diskuterte de to ministrene felles utfordringer og interesser i det europeiske kraftmarkedet.
Angriper EU-forslag
Den mye omtalte nettpakken fra EU var blant temaene Aasland og Busch diskuterte. I møte med økte energipriser som følge av stengningen av Hormuzstredet, har diskusjonene om EUs nettpakke dratt seg til i Brussel.
Hva skjer med EUs nettpakke fremover?
Aasland understreket at for Norge er det viktig å fremdeles ha full råderett over hvilken infrastruktur som skal bygges ut. Og begge land er opptatt av å beholde selvråderetten over flaskehalsinntektene.
Flaskehalsinntekter er penger nettoperatørene tjener når strøm krysser over fra ulike prisområder.
Busch har ledet motangrepet mot kommisjonens forslag om å øremerke 25 prosent av ubrukte flaskehalsinntekter for å bygge ut nye forbindelser mellom prisområder.
Sveriges energiminister opplever «stor støtte» for å skrote EUs omstridte flaskehals-forslag
Norge og Sverige skiller seg ut i europeisk sammenheng i at de er blant de eneste som både har en positiv kraftbalanse, og er delt opp i flere prisområder.
I starten av mai besluttet Busch å sette fornyelsen av strømkablene Konti-Scan Connect mellom Sverige og Danmark på pause. Det skjer bare litt over to år etter at Busch sa det ville være katastrofalt om ikke Norge fornyet de to kraftkablene til Danmark.
Men nå har pipen fått en ny lyd.
– Vi reinvesterer inntil videre ikke i kabler til Europa, sa Busch 8. mai, ifølge E24.
Avhengige av hverandre
Snuoperasjonen skyldes nettopp at Sverige mener svenske flaskehalsinntekter må tilfalle Sverige dersom de skal legge til rette for mer kraftutveksling til Europa.
– Jeg sa det ville være en katastrofe. Men jeg sa også at jeg har full forståelse for det. Og nå står vi i en lignende situasjon, sier Busch på spørsmål fra Energi og Klima etter møtet med Aasland.
– Vi er avhengige av hverandre. Det er klart at det får kjempestore konsekvenser om vi ikke gjør nyinvesteringer i kabler eller ikke fortsetter å bygge sammen.
Busch understreker at Sverige ønsker å samarbeide med Danmark.
– Men for at det skal funke på en god måte, så trenger Sverige full beslutningsrett over pengene som tilhører svenske elkunder. Da må vi kunne bestemme hvordan vi reinvesterer dem best i Sverige, for også å kunne støtte Danmark på best måte. Et sterkt, robust energisystem i Sverige er bra også for Danmark.
NO2 ble mer eksponert for prissvingninger med tysklandskabelen
Norge har også vært sterkt kritisk til at flaskehalsinntektene ikke skal kunne anvendes fritt av nasjonalstaten. Aasland har tidligere sagt at disse inntektene i Norge må fortsette å kunne gå til å redusere nettleien for folk.
Det samme anbefaler fire NHH-forskere i en ny studie om Norges mellomlandsforbindelse til Tyskland.
Åpner for å bygge igjen
– Hvis Sverige og Norge får viljen sin med flaskehalsinntektene, vil dere da endre standpunkt igjen?
– Da havner vi i en annen situasjon, og da kan vi åpne for det. Men det er en dialog vi må holde direkte med Danmark, og se hvordan vi da kan planlegge investeringene våre så de går i takt med systemet og at det funker som det skal, sier Busch.
Terje Aasland og Arbeiderparti-regjeringen har også bestemt at strømkablene mellom Norge og Danmark ikke skal fornyes. Altinget har skrevet om hvordan den danske statsministeren Mette Frederiksen flere ganger har forberedt seg på å ta opp kabel-problematikken i møte med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Til tross for byggestopp så langt, utreder Statnett fremdeles kabelfornyelsen, og skal være ferdig med det i slutten av 2027.
– Det norsk-svenske samarbeidet på kraftsiden er viktig. Men det kommer til å bli enda viktigere i tiden fremover fordi vi får et mer komplekst system hvor ulik produksjon ligger i hverandre og et betydelig ønske om forbruksutvikling i begge land, sier Aasland etter møtet.
Busch vil nå jobbe sammen med Aasland for å opptre mer samlet overfor Brussel. Hun mener det er på tide at EU går lenger i å få medlemslandene til å fikse strømmarkedene sine, slik at de bedre reflekterer de tekniske begrensningene i nettet.
– Disse prisområdene er ikke til for kunstens skyld, sier hun, og viser videre til at Europa trenger både grunnlast, effektkapasitet og fleksibilitet innen kraftproduksjon.