Barth Eide satser på å gjøre Norge til EUs «back-seat driver»
Den som kommer først til mølla, får først malt. Og i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), er Norge alltid sist ute.
Det er blant årsakene til at EU-lover ofte møter sterk motstand når de står til innlemmelse i EØS-avtalen. De har blitt utformet helt uten norske innspill.
Den siste tiden har for eksempel debattene om EUs bygningsenergidirektiv og EUs avløpsdirektiv rast i Norge. De ble debattert, og så vedtatt i EU i 2018 og 2024.
Resultatet er at Norge bevisst drøyer med å vedta reglene. EØS-etterslepet vokser. Heller ikke på EØS-komitémøtet 5. juni skal det innlemmes noen særlig store EU-regler. Og i forkant av EØS-rådsmøtet onsdag, var det tydelig at det er irritasjon innad i EU om at Norge ikke følger EØS-avtalen.
Men Utenriksdepartementet tror de har hugget over den gordiske knuten.
– Vi jobber nå med å flytte fokus over til et mye tidligere sted i EUs egne prosesser, slik at vi faktisk kan påvirke de områdene vi bryr oss om, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til Energi og Klima.
Grunnmuren har kollapset
Slike anbefalinger har kommet før. Både Eldring-utvalget, Sejersted-utvalget og en stortingsmelding fra 2002 har anbefalt tidlig påvirkning for å få gjennomslag.
Barth Eides tidligere statssekretær Maria Varteressian har advart mot at EØS-avtalen bare ikke er bygd for den geopolitiske uroen vi nå går gjennom. Hun mener at tiden er inne for EU-medlemskap.
Selv om hans regjering ikke vil starte den debatten, gir Barth Eide sin tidligere kollega Varteressian langt på vei rett i at EØS-avtalen ikke fungerer optimalt. Det er nesten så han sier avtalen ligger i ruiner.
– Det er ikke sånn at man har blitt surere på Norge i Brussel. Det er bare at alt vi har hatt, i EU, EFTA og Norge, ble bygget på en plattform av en liberal verdensorden, globalisering, WTO... Og så har vi hatt vårt forhold til EU på toppen av det. Det var et veldig fint hus, men når grunnmuren kollapser, så går det dårlig med tredje etasje også, sier han.
Til handlingsrommet!
Den ligger kanskje i ruiner, men EØS-avtalen er på ingen måte død.
– Norges forhold til EU er ikke dårlig. Tvert imot er det første alle kommissærer sier til meg at Norge er EUs nærmeste partner, og at de setter veldig pris på alt i Norge, sier Barth Eide, som har fått anvendt smilemuskulaturen i tandem med hele fire kommissærer på to dager.
– Men vi må begynne med å ta vare på den avtalen vi har, selv om den har begrensninger. Så det er i hvert fall ikke tiden for å holde seg inne med et svært etterslep, sier han, og gir ordet til sin nåværende statssekretær, Astrid Bergmål.
Hun mener nemlig å ha funnet en løsning:
Start debatten og behandlingen av EU-reglene idet de blir foreslått av kommisjonen. Dermed kan Norge forhåpentligvis sette sin vri på EU-reglene, og hindre at de blir så kontroversielle.
– Det som ofte er misforstått, er at Norge har ganske mye handlingsrom i EU. Men mange nordmenn har ikke skjønt når vi har det. Det er tidlig i prosessen. Når EU er ferdig, så er handlingsrommet stort sett lukket, sier utenriksministeren.
Norge vil nå i større grad utnytte seg av dette tidlige handlingsrommet. Frem til nå har Norge ventet med å behandle forslagene til de har blitt landet av EU-parlamentet og rådet. De dager er nå over.
Satt på spissen – Norge skal bli EUs «back seat driver», den som kommer med kommentarer på veivalg uten å selv sitte med hendene på rattet.
EØS-avtalen er en gave til desinformanter
Vannkraft og kabler
De siste månedene har regjeringen allerede kommet med flere kommentarer til pågående prosesser i EU. Tidvis allerede før kommisjonen har kommet med forslag.
Det tydeligste eksemplet er at energiminister Terje Aasland har gått sammen med sin svenske kollega Ebba Busch for å hindre at EUs nettpakke ender opp med å bruke norske og svenske flaskehalsinntekter for å finansiere nye utbygginger av mellomlandsforbindelser.
Busch og Aasland truer nå begge med å ikke fornye kabler til Danmark. Da Busch var i Oslo, var hun åpen om at Sveriges posisjon kan endre seg dersom EU går med på deres krav. Sverige har tidligere vært for utbyggingen av kabler mellom Norge og Danmark, men har inntatt en ny posisjon som følge av flaskehals-problematikken.
– Er det ikke en risiko for at slike innspill fra et ikke-medlem blir sett på som innblanding?
– Vi har lov til å ha en mening. Hvis man kommer tidlig inn med gode, faglig begrunnede innspill, så blir det lyttet til. Her er Norge på lag med Acer, som mener at Tyskland bør splittes opp i flere prisområder, og da hadde alt dette sett mye bedre ut, svarer Barth Eide.
Tre norske ministre sendte også nylig brev om EUs endringer i taksonomien for vannkraft. Bekymringen er at EUs endringer vil gjøre at store deler av norsk vannkraft ikke lenger kan klassifiseres som bærekraftig.
Også her mener Barth Eide at det er svært legitimt at Norge uttrykker en mening. Omtrent 90 prosent av norsk strøm kommer fra vannkraft, og Norge produserer mer av denne typen kraft enn noe annet land i Europa.
– Når det gjelder akkurat vannkraft, så er vi jo europamestere. Så vi har en del kompetanse som for eksempel Belgia ikke har, sier han.
Han har troen på gjennomslag – og har selv jobbet med taksonomien som klima- og miljøminister fra 2021 til 2023. Men de norske særforholdene taler også mot norsk gjennomslag, da EUs lovgiving kan ende opp med å være mindre tilpasset europeiske forhold.