EU-politiker vil at unionen skal hjelpe Norge med å beskytte olje- og gassanlegg

Gassrørene ligger som spagetti utenfor den norske kysten på kartet. Lagt ende til ende strekker de seg mer enn 8000 kilometer. Gjennom dem strømmer en av EUs aller viktigste energikilder. Hele 30 prosent av EUs gassforbruk fylles av norsk gass.

Dette nettverket er så viktig at EU-parlamentariker Lukasz Kohut nå foreslår at EU skal samarbeide om å beskytte og videreutvikle gassrørene.

EU-rådet og kommisjonen må «styrke samarbeidet for å svare på hybride trusler og beskytte kritisk infrastruktur, deriblant offshore energianlegg, rørnett, undersjøiske kabler» skriver Kohut i sitt utkast til EU-parlamentets rapport om forholdet mellom Norge og EU.

Rapporten ble lagt frem onsdag ettermiddag.

Nær, likesinnet partner

Kohut tilhører den konservative partigruppen EPP. Han mener norsk olje og gass har vært «essensiell» for å kontre den russiske bruken av energi som tvangsmiddel. Han beskriver Norge som en «nær, likesinnet partner som deler EUs verdier og forpliktelse til demokrati, menneskrettigheter og en regelbasert verdensorden.»

Flere andre medlemmer i EU-parlamentet deler Kohuts syn på Norge og energiimporten derfra.

– Norsk olje og gass er den reneste og mest ansvarlige i hele verden, sa estiske Urmas Paet fra partigruppen Renew til Energi og Klima da han presenterte en liknende rapport om EUs Arktis-strategi i fjor høst.

Utslippene fra å brenne norsk olje og gass er imidlertid betydelige. Beregninger NRK har gjort viser at oljen og gassen vil føre til utslipp på i overkant av 500 millioner tonn CO₂ i 2025. Den siste rapporten fra FNs klimapanel viser også at det ikke kan bygges nye olje- og gassanlegg dersom klimamålet om netto null utslipp i 2050 skal nås.

Paet mener også at EU aktivt bør oppfordre Norge til å bli medlem, noe Kohuts tekst ikke gjør.

Rapporten behandles av parlamentet i en tid der nordområdene og Arktis står øverst på dagsorden for EU, og unionen gjennomgår nok en dyp energikrise. Onsdag inviterte kommisjonspresident Ursula von der Leyen Norge med i et nytt europeisk sikkerhetsråd, som skal svare på nettopp hybride trusler.

Avgjørende for Europas sikkerhet

Unionen må sikre at «Norge inkluderes fullt ut i EUs rammeverk for kritisk infrastruktur under vann, og må behandle norsk maritim overvåking og beskyttelse av kritisk infrastruktur som avgjørende for Europas kollektive sikkerhet» heter det i utkastet.

EU jobber med å fase ut olje og gass og elektrifisere økonomien, samtidig som russisk gass fases helt ut innen 2027. Det har ført til at importen av flytende gass (LNG) fra USA har skutt i taket, i en tid der EU forsøker å gjøre seg mindre avhengig av USA. I tillegg er det diskusjoner om EU skal ha et mål om å forby utvinning av olje og gass i Arktis.

Felles investeringer

Kohut foreslår at EU og Norge sammen legger hodene i bløt for å finne ut av hvordan energisamarbeidet skal se ut. Han oppfordrer til å «styrke dialogen om energisikkerhet, blant annet gjennom en dypere dialog om langsiktig planlegging av forsyninger, felles investeringer i energiinfrastruktur og koordinert utvikling av rør og LNG-anlegg».

Den norske regjeringen har tidligere hintet om at det kan bli aktuelt med et gassrør til Barentshavet, der det nå er omfattende leteaktivitet. Det ville medført investeringer i milliardklassen dersom man skulle bygget et helt nytt gassrør på flere tusen kilometer.

Kohut deler også norsk oljebransjes bekymringer om EUs metanregler. Offshore Norge og Equinor har advart om at de mener EUs regler er for strenge og uklare, noe som kan føre til begrensinger i norsk eksport. Den polske politikeren tar til orde for «tilpasninger i reglene som fortsatt støtter reduksjoner i metanutslipp, samtidig som de sikrer en forutsigbar og uopphørlig flyt av naturgass og råolje fra Norge til EU.»

Klimatiltak nevnt

Selv om rapporten i stor grad fokuserer på sikkerhet, olje og gass, er Kohut også opptatt av at Norge og EU skal utvikle felles initiativer innen karbonfangst og -lagring, havvind, hydrogenproduksjon og elektrifisering av offshorearbeid. Han mener at EU bør jobbe mer sammen med Norge for å forske på og overvåke klimaendringene i nord, samtidig med å fremme «bærekraftig utvikling» med «respekt for urfolks rettigheter».

Rapporten skal presenteres for Europaparlamentets utenrikskomité 1. oktober. Etter at andre politikere har fått kommet med sine endringsforslag, vil den voteres over i løpet av de følgende ukene i plenum i Strasbourg. Hvis vedtatt blir den et viktig politisk signal til kommisjonen og medlemslandene, men den er ikke juridisk bindende på noen måte.