Forlik stanser Høyesteretts avklaring om EØS på sokkelen
Partene i saken Akselsen og Granlund mot Saga Subsea varslet Høyesterett om forliket i et felles prosesskriv 10. september. Samme dag besluttet Høyesterett at ankesaken skal heves.
Forliket kommer halvannen måned før saken skulle behandles i storkammer med elleve dommere. De avsluttende forhandlingene var berammet til 28. og 29. oktober.
Vilkårene i forliket er ikke kjent. Høyesteretts kjennelse opplyser bare at det også omfatter sakskostnadene. Partene skal dekke sine egne kostnader for alle instanser.
Energi og Klima har vært i kontakt med en av partene, Øyvind Akselsen, som ikke ønsker å kommentere forliket.
Begynte som lønnsstrid
Saken startet som en arbeidsrettstvist. Øyvind Akselsen og Simen Granlund var leid ut av Saga Subsea for å arbeide om bord på skip i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel.
De mente de hadde krav på samme lønns- og arbeidsvilkår som fast ansatte i virksomheten de var leid ut til. Kravet bygget blant annet på EUs vikarbyrådirektiv, som er innlemmet i EØS-avtalen.
Saga Subsea anket Gulating lagmannsretts dom. Høyesterett gjennomførte ankeforhandling i desember 2024, men besluttet deretter å be EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse.
Spørsmålet var om Norge kan unnta arbeid på sokkelen fra EØS-reglene fordi sokkelen ikke regnes som norsk territorium.
EFTA-domstolen avviste Norges syn
EFTA-domstolen konkluderte i februar med at Norge ikke kan unnta denne virksomheten fra EØS-reglene.
Domstolen viste til at Norge utnytter olje- og gassressursene på sokkelen. Norge kan da ikke unndra virksomheten fra EØS-regler som skal beskytte vikararbeidere, var konklusjonen.
Uttalelsen gikk på tvers av norske myndigheters mangeårige syn på EØS-avtalens geografiske virkeområde. EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan ESA har argumentert for at EØS-regler også kan gjelde på sokkelen.
Jusprofessor Catherine Banet beskrev uttalelsen som «krystallklar». Hun sa til Energi og Klima at den kunne få store konsekvenser for tolkningen av EØS-avtalens geografiske virkeområde, særlig innen energivirksomhet.
Banet mente også at EØS-etterslepet kunne bli langt større dersom Norge må revurdere EU-regler som tidligere er blitt avvist eller geografisk avgrenset fordi de berører sokkelen.
Bellona-leder Sveinung Rotevatn er skuffet over at det ikke blir en endelig behandling i Høyesterett. Likevel peker han på at den prinsipielle avklaringen kom fra EFTA-domstolen i februar.
– EFTA-domstolen har tatt stilling i en krystallklar rådgivende uttalelse. Og dersom spørsmålet igjen kommer på spissen, i en sak der EFTA-domstolen skal fatte en avgjørelse og ikke bare gi råd, vil de nødvendigvis komme til det samme resultatet, sier Bellona-lederen til Energi og Klima.
Rotevatn sier EØS-avtalen gjelder på norsk sokkel, og råder forvaltningen til å innrette seg deretter.
– Det inkluderer alle kraven og mulighetene som følger av Net Zero Industry Act. Og for en regjering som hevder at de vil bygge verdikjeder for karbonfangst og -lagring i Norge, er dette en mulighet man bør gripe med begge hender.
Ingen norsk høyesterettsdom
Forliket opphever ikke EFTA-domstolens uttalelse. Den vil fortsatt kunne brukes som rettskilde i senere saker.
Men uttalelsen var rådgivende. Det var Høyesterett som skulle anvende den i norsk rett og avklare hvor langt begrunnelsen rekker.
Når saken nå heves, kommer det ingen slik avgjørelse. Spørsmålet kan i stedet vende tilbake gjennom en ny rettssak eller en sak mellom Norge og ESA.
Forliket avgjør heller ikke om nye EU-regler skal innlemmes i EØS-avtalen. Men EFTA-domstolens uttalelse svekker argumentet om at Norge kan holde sokkelen utenfor utelukkende fordi den ligger utenfor norsk territorium.
Også regler om metanutslipp, havmiljø, sikkerhet og energiinfrastruktur til havs kan bli berørt. Disse spørsmålene blir nå stående uten avklaringen Høyesteretts storkammer skulle gi.
Høyesterett skal behandle sokkelsak i oktober – EØS-etterslepet kan eksplodere
Fersk EØS-dom kan endre spillereglene for norsk olje og gass
