Retorikken om at karbonfangst er en «nødvendighet» nærmer seg en hersketeknikk, gjentatt så ofte at det blir en etablert sannet.
For eksempel innebærer noen scenarioer med store mengder bioenergi med karbonfangst, at verden må sette av et areal større enn land som India til å dyrke planter til forbrenning. Dette ville mildt sagt hatt katastrofale konsekvenser for matsikkerhet.
Det er derfor misvisende å ta slike virkelighetsfjerne scenarier til inntekt for at én teknologi er «nødvendig», særlig når land som Norge har lobbet for å vanne ut kritikk av karbonfangst i Klimapanelets toneangivende oppsummeringer. Retorikken om at karbonfangst er en «nødvendighet» nærmer seg en hersketeknikk, gjentatt så ofte at det blir en etablert sannet. Dette vil en dag fremstå som svært vellykket grønnvasking.
Les også:
Åpnet Europas største CO2-fangstanlegg på Yaras gjødselfabrikk: – Kan gi unge håp
Bjartnes unnlater å diskutere kunstgjødsel i et klimaperspektiv, noe som bør være avgjørende for om Yaras anlegg bør feires.
For sannheten er at kunstgjødsel er en miljøversting.
Viktigst å nevne i klimasammenheng er at to tredjedeler av utslippene fra kunstgjødsel kommer når gjødselen brukes på gård. Karbonfangst berører kun utslippene fra produksjon.
Karbonfangst kutter heller ikke utslipp (som metanlekkasjer) ved utvinning og transport av gassen som produserer ammoniakk. Fortsatt bruk av fossil gass for hydrogen og ammoniakk blir misbrukt som argument for fortsatt gassleting.
Tungt subsidierte satsinger på karbonfangst i kunstgjødselproduksjonen, låser samfunnet til denne grunnleggende forurensende virksomheten.
Kunstgjødsel forårsaker også alvorlige miljøskader fra nitrogenforurensing. Kostnadene fra disse skadene i Europa kan ligge så høyt som €70-320 milliarder. Konsekvensene av overdrevet kunstgjødselbruk ser vi for eksempel i Oslofjorden, der dette har fått store konsekvenser for både naturmangfold og brukere av fjorden. Flere land, inkludert EU, har mål om redusert kunstgjødselbruk.
Verden må bruke mindre, ikke mer, kunstgjødsel av hensyn til både klima og natur. Tungt subsidierte satsinger på karbonfangst i kunstgjødselproduksjonen, låser samfunnet til denne grunnleggende forurensende virksomheten.
At ett ferdig karbonfangstprosjekt feires som en seier, sier selvsagt ingenting om hvordan det går generelt med karbonfangst.
88 prosent av karbonfangstprosjekter før 2018 ble skrotet. DNV viser at andelen mislykkede prosjekter er økende og selskaper inkludert Equinor har stanset sine karbonfangstsatsinger. De aller fleste prosjektene fanger langt unna kapasitet, som undersøkende journalister avdekket ved sementfabrikken i Brevik, som også er med i Northern Lights. Det er ingen grunn til å tro at Yaras anlegg faktisk vil oppnå fangstmålet, særlig når Equinor har overdrevet om fangst ved tidligere prosjekter. Det er før vi kommer til manglende CO₂-fraktkapasitet i skipene som brukes under Northern Lights.
Les også:
Enova med millionsatsing på karbonfangst
Karbonfangst i stor skala vil globalt innebære 1 billion dollar ekstra per år mot 2050 sammenlignet med en mindre karbonfangstavhengig omstilling, ifølge forskning fra Oxford. Siden teknologien ikke reduserer annen luftforurensing og krever mye energi og vann, kan samfunnskostnadene ved karbonfangst også nå billioner.
Det er altså lite som tilsier at Yaras anlegg er starten på et karbonfangsteventyr.
Bjartnes omtaler karbonlagring som ikke bare «godt og trygt», men «permanent».
Ved å love «permanent» karbonlagring, skyves nok et avfallsproblem over på fremtidige generasjoner, som må håndtere og gjøre tiltak mot lekkasjer i evig tid.
Vi har selvsagt ingen erfaring fra tusenvis av år med karbonlagring til å kunne slå fast at dette blir trygt «permanent». Selv relativt enkle prosjekter i en mindre skala, har opplevd uventede utfordringer som krevde kostbare mottiltak. CO₂ er farlig og lekkasjer vil være en trussel mot sårbare havområder. Selv bittesmå lekkasjer over tid kan føre til at store deler av karbonlageret blir sluppet ut i atmosfæren. Da må fremtidige generasjoner også håndtere klimakonsekvenser av dagens forurensing.
Les også:
Industrien bør ikke sette premissene i klimapolitikken
Bjartnes sin støtte til karbonfangst i stor skala innebærer permanente naturinngrep, basert på stadig større subsidier, som i aller beste fall gir svært beskjedne utslippsreduksjoner. Og dét bare fordi det er vanskeligere å omstille dagens produksjon og forbruk enn å innføre karbonfangst.
Yaras anlegg er ikke noe å feire. Karbonfangst og kunstgjødsel i stor skala hører ikke hjemme i en effektiv, rettferdig klimaomstilling.
