Åpnet Europas største CO₂-fangstanlegg på Yaras gjødselfabrikk: – Kan gi unge håp
Med pomp og prakt, konfetti og droneshow ble Yaras karbonfangst- og lagringsprosjekt (CCS) åpnet i Sluiskil i Nederland mandag.
Om et par dager er det slutt på at store deler av de grå utslippene slippes ut i atmosfæren. Anlegget skal nå fange opp 800.000 tonn med CO2 i året, som skal sluses med skipstransport til permanent lagring under havbunnen utenfor Øygarden. Det kutter alene en halv prosent av Nederlands utslipp.
Nederlands statsminister Rob Jetten, EUs klimakommissær Wopke Hoekstra og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), er samstemte i at prosjektet er uunnværlig for å nå klimamålene, men også for å bevare Europas konkurransekraft.
Seremonien startet med ett minutts stillhet for å minnes kong Harald. Yara-direktør Svein Tore Holsether henviste til kongens nyttårstale i 2023, da han fortalte om ungdommer han møtte som var urolige for klimaendringene og manglende handling.
– Dette er et første eksempel på hvordan dette kan gjøres, og kan bli utrolig viktig for europeisk industri. På denne måten kan vi leve opp til det Hans Majestet sa for noen år siden: Vi kan gi unge håp, fordi dette er et massivt bidrag, sier Støre.
Klimakommissær Wopke Hoekstra ønsker å fortsette å hjelpe frem flere karbonfangst-prosjekter. For ham er det ikke mulig å nå klimamålene uten denne teknologien.
– Vi kan spørre hvorfor dette faktisk er viktig, og da kan vi se på den sommeren vi har opplevd: Herjende skogbranner, dødelige hetebølger. Og for noen dager siden fikk vi en rapport som viser at 1,5 gradersmålet er utenfor rekkevidde. Så vi er inne i en svært alvorlig klimakrise, understreker Hoekstra.
Det skjer samtidig som mange europeiske bedrifter sliter med skiftene i verdensøkonomien, og utkonkurreres av bedrifter i land som ikke betaler like mye for utslipp – for eksempel Russland.
– Krigen i Ukraina og krigen i Iran har vist oss nok en gang at vi trenger denne typen nøkkelindustri også på det europeiske kontinentet, sier Nederlands statsminister Rob Jetten.
Nå skal CO₂-krana stenges saktere
Trenger forutsigbar politikk
Norge har vært ledende innen karbonfangst og -lagring siden 1990-tallet, og det er norske skip som skal frakte CO2 fra Sluiskil til det norske lagringsområdet Northern Lights. Men det har lenge vært tvil om teknologien vil bli lønnsom å ta i bruk.
En viktig grunn til at noen bedrifter nå satser, er at CO₂-prisen gjennom EUs klimakvotesystem ETS er på vei oppover. Mandag lå den på 85 euro per tonn, men analytikere anslår at den vil klatre oppover mot 200 euro innen 2040.
I tillegg har EU reist en tollmur som skal sikre at importerte varer også koster mer når de er produsert med høye utslipp. Etter en periode med tvil om EUs karbontoll CBAM skulle gjelde for gjødsel, ser det ut til at karbontollen vil øke som planlagt i årene som kommer.
– Vi jobber konstant med nye prosjekter for å redusere utslippene våre. Men et viktig budskap er også at det må lønne seg. For å få skala så må det også være lønnsomt. Det blir ingen grønn omstilling med røde tall, sier Holsether.
Han ser positivt på forslaget til revidert kvotesystem som EU-kommisjonen og Hoekstra la frem i sommer. Systemet, som er sentralt i EUs klimapolitikk har vært under hardt angrep siden februar fra enkelte medlemsland og bedrifter. Men kommisjonens forslag innebærer likevel et utslippskutt på nærmere 85 prosent innen 2040.
Investeringsbeslutningen for Sluiskil ble tatt i november 2023. Investeringen ble anslått til rundt 200 millioner euro, som tilsvarer om lag 2,2 milliarder kroner med dagens kurs. Den nederlandske staten har bidratt med støtte på 30 millioner euro. Norge og EU har også støttet Northern Lights med mange milliarder kroner.
Hoekstra erkjenner at markedet foreløpig ikke kan bære slike prosjekter alene.
– Med bare private penger er det lite sannsynlig at dette vil fungere i dag. Vi må se på støtte både fra europeisk og nasjonalt nivå, sier han til Energi og Klima.
Ikke en sovepute for fossilavhengig industri
Selv om CCS blir sett på som en klimaløsning, er det deler av klimabevegelsen som er sterkt kritisk. De mener CCS forlenger avhengigheten av fossil energi, og at pengene heller bør brukes på fornybar energi.
Motargumentet er at noen sektorer ikke kan bytte energiforbruket sitt til strøm, fordi de er avhengige av varmeintensive eller kjemiske prosesser som nødvendigvis skaper utslipp.
Statsminister Støre mener det er avgjørende å kutte utslipp også innen de sektorene som ikke kan elektrifiseres.
– Det finnes industri der du ikke kan redusere utslippet uten CCS: Sement, gjødsel, en del mineralprodukter, avfallshåndtering. Der er jo dette helt avgjørende. Vi kommer til å trenge denne produksjonen fremover, og hvis vi kan gjøre det med rensing, så er det klart bedre, sier Støre, hvis regjering jobber hardt for å holde norsk olje- og gassproduksjon høy.
Han åpner for at det kan skapes rørtransport fra kontinentet til felt i Norge.
Trenger mer samarbeid med likesinnede
En utfordring er at Norge ikke står innenfor alt EU-regelverket som sikrer at markedet kommer opp og stå. Blant dem er den såkalte forordningen om nullutslippsteknologi (Net Zero Industry Act). Den setter krav til olje- og gassprodusenter for å lage lagringsplass for CO₂ tilsvarende 50 millioner tonn innen 2030.
Rettsakten er fremdeles til vurdering for EØS-relevans, og Norge og Europa er uenige om hvor vidt kontinentalsokkelen skal omfattes. Det hindrer ikke europeiske bedrifter i å lagre CO₂ i Norge. Yara-prosjektet viser at det er mulig. Men det kan gi sterkere insentiver til å velge lagre innenfor EU og dermed bli en ulempe for norske prosjekter.
Støre sier at Norge har interesse av størst mulig regellikhet med EU, men at innføringen av enkelte regler kan ta tid.
– Vi er med i EØS, en del av EUs kvotesystem og har de samme klimamålene. Norge skal følge opp EØS-avtalen, sier han.
Hoekstra sier EU må finne en løsning sammen med Norge.
– Norge står ikke fullt ut innenfor reglene i dag. Det er en realitet vi må forholde oss til. Men Norge er både villig og i stand til å spille en svært viktig rolle, sier han.
Strid om sokkelen mellom Norge og EU: Norge kan miste ledertrøya for CCS
Starten på et marked for karbonlagring?
Yaras 800.000 tonn kommer i tillegg til CO₂ fra Heidelberg Materials' sementfabrikk i Brevik. I Stockholm bygges et anlegg som etter planen skal fange 800.000 tonn biogen CO₂ i året fra 2028.
Likevel er avstanden stor til EUs mål på 50 millioner tonn årlig lagringskapasitet i 2030. Det tilsvarer mer enn 60 anlegg på størrelse med Yaras prosjekt i Sluiskil.
– Det er et krevende mål. Men det er gjennomførbart. Vi må bare trappe opp, sier Hoekstra.
Når konfettien nå ryddes bort i Sluiskil, spørs det om det første store grensekryssende industriprosjektet blir starten på et marked, eller bare et kostbart særtilfelle.
Fersk EØS-dom kan endre spillereglene for norsk olje og gass
