Grønt stål: Sverige i tet – avhengig av troverdig EU-politikk
De ambisiøse svenske planene for fossilfri stålproduksjon er fortsatt på sporet tross forsinkelser. EUs pris på klimautslipp må være troverdig på lang sikt for at selskapene skal foreta de store investeringene, sier ekspert.
I Boden i Norrbotten bygger Stegra et komplett, nytt anlegg for fossilfri stålproduksjon. (Foto: Stegra)
Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:
Foran det svenske valget: Riksdagsvalget 13. september kan gi regjeringsskifte, men det blir trolig jevnt mellom blokkene.
Støtter industriomstilling: Det er bred politisk støtte til grønn omstilling i industrien, men også forskjeller mellom den blå regjeringen og den rødgrønne opposisjonen.
Stål på sporet: Store prosjekter for fossilfritt stål gjør fremskritt – men møter mange flaskehalser, ikke bare teknologiske, sier seniorforsker Aaron Maltais.
EU må levere: Selskaper som skal gjøre store investeringer, må ha tro på at rammebetingelsene for EUs karbonpris vil være troverdige gjennom 2030- og 2040-tallet.
Les også om: Høring om EU-reform av kvotesystemet, klimaendringer Europas største sikkerhetsproblem, status for grønn teknologi.
Kan det svenske stålet bli grønt?
Nyheten: Grønne industriprosjekter verden over møter motgang, men Sverige er fortsatt blant de ledende på fossilfritt stål. Vellykket finansieringsrunde har redusert risikoen ved det store Stegra-prosjektet.
Bakgrunn: Stålproduksjon står for rundt 7 prosent av globale klimagassutslipp. Det er en av de tunge industrisektorene som regnes som vanskelig å avkarbonisere.
Svenske selskaper har bestemt seg for å forsøke likevel. Flere store prosjekter fortsetter satsingen, selv om tempoet i omstillingen falt på verdensbasis i 2025. Den lavere takten har fortsatt inn i 2026, viser prosjektet LeadIT Green Steel Tracker.
– Sverige er fortsatt et av de ledende landene innen grønt stål, men forventningene har blitt mer realistiske etter hvert som implementeringen av prosjektene skrider fremover. En lærdom fra de siste par årene er at flaskehalsene ikke bare er teknologiske. Strømforsyning, nett og annen infrastruktur, konsesjoner, kapitalkostnader og byggerisiko er alle viktige dimensjoner, skriver seniorforsker ved Stockholm Environment Institute (SEI) i en e-post til Energi og Klima.
Stegra har gjort klare fremskritt i utbyggingen i år, blant annet med å installere elektrolysørene til hydrogenfabrikken, fremholder Maltais.
– Men den største utviklingen har vært innen finansiering. Tidligere i år var det reell usikkerhet om hvorvidt Stegra kunne hente den ekstra kapitalen som er nødvendig for å fullføre prosjektet. I juni avsluttet de en finansieringsrunde på 1,4 milliarder euro, som reduserte den risikoen betydelig, sier Maltais.
Tidligere har Stegra kommunisert at produksjonen skulle starte i år, men tidsplanen er under vurdering.
Nærmer seg produksjon: I Oxelösund forventes det at SSAB vil starte produksjon ved et ombygd stålverk i andre kvartal 2027, opplyser Maltais. SSAB har også begynt å bygge et elektrisk mini-stålverk i Luleå, som skal starte i 2029.
Rødgrønne vil øke støtte: Omstillingen av industrien nyter bred politisk støtte i Sverige, fremholder Maltais. Den borgerlige Kristersson-regjeringen har gitt omfattende støtte gjennom ordningen Industriklivet, statlige lånegarantier med mer. Regjeringen har også arbeidet aktivt i EU for å hindre at EUs kvotesystem (EU ETS) blir svekket i reformen som EU-kommisjonen har foreslått.
Regjeringen har imidlertid satt et program for nye, grønne statlige lånegarantier på pause i 2026. Dette kan det bli en endring på hvis det blir regjeringsskifte etter valget 13. september.
– Socialdemokraterna har sagt at de vil gjeninnføre garantiene, utvide Industriklivet og gjøre mer bruk av offentlige innkjøp for å skape etterspørsel etter produkter som grønt stål. Miljöpartiet vil gå lenger med offentlig finansiering og risikodeling, sier Maltais.
Trenger kraft og nett: Stålprosjektene trenger store mengder fossilfri kraft til konkurransedyktig pris samt ny nettkapasitet. Så energipolitikk er her like viktig som finansiering, påpeker Maltais.
– Dagens regjering legger mer vekt på kjernekraft, mens opposisjonspartiene er uenige om balansen mellom kjernekraft og fornybar. Energipolitikken etter valget kan derfor bli ganske så avgjørende for rammebetingelsene for industriomstillingen i Sverige det neste tiåret, sier han.
EU må stå løpet ut: Forslaget til reform av kvotesystemet vil gi industrien mer tid til å avkarbonisere. Kritikere har pekt på at det kan svekke insentivene og være urettferdig mot selskaper som har begynt omstillingen tidlig.
– På kort sikt letter dette noe av presset på den europeiske stålsektoren til å avkarbonisere, sier Maltais.
Men så lenge som karbonbudsjettene strammes inn videre, vil konvensjonell stålproduksjon møte høyere utslippskostnader over tid, noe som vil styrke posisjonen til lavkarbonstål, legger han til.
EU må stå fast ved karbonprisingen, fremholder Maltais.
– For store investeringer som hydrogenbasert direkte reduksjon er det svært viktig at selskapene tror på at EUs rammeverk for karbonprising vil forbli troverdig gjennom 2030- og 2040-tallet. Hvis det ser ut som lovgivningen stadig kan bli endret og utsatt, vil ikke det fremme tilliten til å investere i industriell avkarbonisering.
Maltais peker på at reformforslaget fra EU-kommisjonen erkjenner at karbonpris alene ikke er nok til å få disse kapitalkrevende prosjektene til markedet. Støtteordninger må også til. Kommisjonen vil blant annet opprette en «bank for industriell avkarbonisering», i stor grad finansiert av inntekter fra kvotesystemet.
– Produksjonsbaserte støttetiltak kan være veldig relevant for hydrogenbasert stålproduksjon fordi produsentene får høyere driftskostnader knyttet til kostnaden ved å produsere hydrogen fra lavutslipps strøm, sier Maltais.
Mattias Goldmann leder 2030-sekretariatet, som jobber med omstilling og utslippskutt i transportsektoren. (Foto: 2030-sekretariatet)
Straffer velgerne regjeringen? Meningsmålingene har lenge pekt mot regjeringsskifte i Sverige, men de siste dagene har gapet mellom blokkene minsket noe. En enkeltmåling onsdag ga høyresiden nytt håp.
I et intervju med Energi og Klima gjør Mattias Goldmann, ekspert på grønn omstilling og kjent debattant, opp status for svensk klimapolitikk og energiomstilling i Sverige etter fire år med Ulf Kristerssons regjering av Moderaterna, Liberalerna og Kristdemokraterna – som er avhengig av støtte i Riksdagen fra høyreradikale Sverigedemokraterna.
Etter mange år med utslippskutt har Sveriges utslipp økt under Kristersson, og transportutslippene har gått kraftig opp.
Les Goldmanns vurderinger av hva et eventuelt regjeringsskifte vil medføre på felt som havvind, kjernekraft og elektrifisering.
Norge og EU: Oljebransjens CO₂-regning, reform av kvotesystemet
EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Philippe Bédos Ulvin dekker disse sakene. Her er de viktigste fra de siste ukene og sommeren:
Fra tankesmier og forskning: Klimaendringer og Europas sikkerhet
Den største trusselen: Klimaendringene er nå den største, systemiske trusselen mot Europas sikkerhet, skriver forsker Patrick Schröder i tankesmien Chatham House. Ekstremvarme, tørke og skogbrann tar liv, ødelegger avlinger og natur og skader infrastruktur. Klimaendringene krever også stadig mer innsats fra de væpnede styrkene, som dermed gir færre ressurser til andre sikkerhetstrusler.
EU-status grønn teknologi: EU har fortsatt en sterk global posisjon innen flere grønne teknologier, særlig havvind, elektrolysører og varmepumper. Det konkluderer en ny studie fra Europaparlamentet. Innen havvind forsyner EU 89 prosent av eget marked. Samtidig er en avhengig av Kina når det gjelder kritiske råvarer og komponenter, og en prioritet må være å redusere denne avhengigheten.
Nye data: Vind, energiewende, ekstremhete i havet, fallende krafteksport
Noen av de siste sakene fra vår Data-seksjon – oppdateres kontinuerlig.
