En ny morgen for EØS – Islands «Nei» til EU blåser nytt liv i avtalen
«Island til salgs? Nei takk». «Naturressurser til salgs? Nei takk». «EU? Nei takk». Plakatene fra islandske EU-motstandere bar et enkelt og provoserende budskap. Til sammenlikning var det kanskje litt mindre krutt i Ja-sidens «Ja til å se».
52,8 prosent av befolkningen var i hvert fall av den oppfatningen, ifølge rikskringkaster RUV. Europaparlamentsmedlem Christophe Grudler sier til Energi og Klima at han er skuffet over resultatet, men respekterer stemmesedlenes tale.
– Det er ikke opp til europeerne å komme og belære islendingene, men det er en tapt mulighet. Dette handlet om å åpne en samtale, ikke om å gi et definitivt ja eller nei, sukker den franske sentrumsliberaleren.
Men all den tid islendingene avslo gjenopptakelsen av forhandlinger om EU-medlemskap, har de også sagt ja. Ja til EØS. Det var det første statsminister Kristrún Frostadóttir konkluderte med.
– En stor lærdom for meg og for regjeringen, er at folk er fornøyd med EØS-avtalen. De er fornøyde med det nåværende forholdet til EU, sa statsministeren natt til søndag.
Advarer mot straffereaksjoner
Men EØS-avtalen er ikke uten problemer. I juni uttrykte EUs medlemsland et krav om at Island, Norge og Liechtenstein må etterleve sine forpliktelser om å innføre relevante regler. Det såkalte EØS-etterslepet har ligget stabilt over 500 rettsakter over lang tid, hvorav flere av dem er dyptgående.
Samtidig ble det klart at EØS-landenes nære integrasjon i det indre markedet ikke var nok for å havne på innsiden av EUs beskyttelsestiltak mot ferrolegeringer i fjor høst. Eksportører i Norge og Island har også måttet prise inn den såkalte «Temu-tollen» for mindre forsendinger til det europeiske markedet siden i sommer.
Hun var regjeringens EØS-general – nå advarer hun om at EØS-avtalen ikke er nok
Grudler er nestleder i Europaparlamentets delegasjon til EØS-landene og Sveits. Han er tydelig på at den eneste mulige reaksjonen på den islandske folkeavstemmingen må være å styrke EØS-samarbeidet.
– Vi må styrke forholdet til Island og Norge. Det er en risiko for at noen vil si «Vi er for snille, se, de har tilgang til det europeiske markedet helt uten noen kostnad». Det er en svært simpel tankegang og ekstremt farlig, sier Grudler.
EØS+
Etter at den islandske regjeringen mislyktes i folkeavstemmingen har flere observatører også tatt en nærmere titt på alternativet islendingene foretrakk.
En av dem er jusprofessor ved den franske handelshøyskolen HEC, Alberto Alemanno.
«Islands «Nei» er ikke en avvisning av Europa. Det er beviset på at EØS-modellen – tilgang på det indre markedet og fri bevegelse, uten EU-medlemskap eller stemmerett over reglene – er SÅ attraktivt at selv et rikt, velintegrert land på «innsiden» velger den fremfor medlemskap», skriver Alemanno.
Han går så langt at han foreslår at modellen kan utvides til flere – for eksempel Ukraina, Moldova eller land på Vest-Balkan, og at disse landene kan få en mer formell stemme i EUs beslutningsprosesser. I praksis er dette forslaget et slags EØS+.
Et slikt forslag er i tråd med tidligere kommisjonspresident Jacques Delors’ visjon av EU som en flerlagsstruktur der man velger graden av integrering og beslutningsmakt ut ifra det som passer. Nylig lanserte den tidligere franske finansministeren Bruno Lemaire en idé i motsatt retning: at Frankrike, Tyskland, Nederland, Belgia, Luxembourg og Italia burde danne en slags føderasjon i midten av EU som samordner politikken sin enda tettere.
Grudler håper også at man kan utvide EØS på denne måten.
– Det er en god idé. EØS-avtalen bør være åpen for alle som ønsker den. Det burde være utgangspunktet når vi lager avtaler med andre land, som for eksempel da vi lagde en avtale med Andorra og San Marino. De fikk en løsere avtale, men vi hadde muligheten til å styrke EØS, sier han.
Stort forklaringsbehov
Siden resultatene tikket inn, har internasjonale medier flommet over av ulike analyser om hvorfor islendinger ikke engang er interesserte i forhandlinger om medlemskap.
«It’s the fish, stupid», skriver Politico. Mediehuset som dominerer i Brussel viser til at syv prosent av islandsk bnp er basert på sjømatnæringen, og at det er lite appetittlig med et medlemskap som innebærer å dele på fisken. Det holdt ikke at EU-kommissær Costas Kadis hintet med en god avtale, eller at sist Norge forhandlet i 1994 så ble det enighet om at alle fiskeriressursene ville forbli norske.
For Financial Times er det EUs manglende troverdighet som sikkerhetsaktør som er den viktigste lærdommen. De siterer statsminister Kristrún Frostadóttir, som blant annet har forklart avslaget til islendingene med at «De føler seg trygge i Nato-rammen. Vi har en god bilateral forsvarsavtale med USA». Folkeavstemmingen ble lansert og fremskyndet grunnet geopolitisk uro og Donald Trumps ekspansjonistiske opptreden om Grønland.
Andre peker på Islands historie som nylig uavhengig land og erfaringer med å bli regjert fra København, og Islands velstand. Den amerikansk-belgiske journalisten Dave Keating mener historie og nasjonalisme er fellesnevneren med Norge og Sveits. «Dette har alltid handlet om stolthet – tre velstående og nasjonalistiske land som er besatt av nasjonal suverenitet av ulike historiske grunner», skriver han i et innlegg på sin blogg.
Falske nyheter på Tiktok
Grudler er av oppfattelsen av at falske nyheter hadde en stor effekt på oppløpet av avstemmingen.
– Jeg fulgte dette fra avstand, men jeg så mange falske påstander. Det har vært mye falske nyheter, som kan ha gjort at de 4000 til 5000 avgjørende stemmene bikket den andre veien, sier parlamentarikeren.
Han reagerer spesielt på at Nei-kampanjen fokuserte sin innsats på potensielle nedsider ved EU-medlemskap, uten at det var en medlemskapsavtale på bordet.
Her spilte også energispørsmål en rolle.
Det EU-kritiske mediet Þjóðmál hadde en radioannonse som hevdet at Island ville blitt tvunget til å bygge en strømkabel til EU, noe et islandsk regjeringsutvalg har konkludert med at EU ikke kan. «Si nei til høyere strømpriser. Si nei til å gi bort Islands naturressurser. Si nei til EU», konkluderte annonsen. Eksperter intervjuet av avisen Heimildin viste blant annet til EFTA-domstolens uttalelse i den norske Acer-saken, som konkluderte med at EU-byrået ikke har myndighet til å overprøve nasjonale beslutninger.
EU-landene enige om ny nettpakke
Et annet eksempel på en kontroversiell uttalelse er at Haraldur Ólafsson, leder for nei-organisasjonen Heimssýn, skrev at islandske ungdommer bare kunne være trygge på ikke å bli del av EUs «militariseringsplaner» dersom Island holdt seg utenfor unionen.
EU har foreløpig ingen egen hær, og de aller fleste medlemsland er sterkt kritiske til en slik ordning. Forsvarskommissær Andrius Kubilius har tidligere foreslått en egen EU-hær, men det er høyst uklart om en slik forsvarsstyrke ville blitt bemannet av profesjonelle soldater eller om man hadde innført en europeisk verneplikt. Det er få europeiske land som har en generell verneplikt.
En annen påstand som har blitt tilbakevist av jurister, inkluderer en video fra organisasjonen Afram island som hevdet at presidentens evne til å sende saker til folkeavstemming ville fjernes og at presidentens rolle kun ville blitt symbolsk.