Nye EU-regler på vei mot Norge – store skritt innen forsvar og satellitter

Etter flere møter i EØS-komitéen der det hovedsakelig har vært tekniske rettsakter på menyen, er det lagt opp til at flere store saker behandles under juli-møtet. Det viser regjeringens oversikt over aktuelle rettsakter for møtet.

I juni lå EØS-etterslepet på 550 rettsakter. EU-rådet ba da Norge om å få fart på etterslepet, særlig på energi. Der er det kun mindre rettsakter som er lagt til behandling, nok en gang.

Når EU vedtar nye regler som er relevante for det indre markedet, må de som hovedregel også inn i EØS-avtalen før de gjelder i Norge. Det skjer gjennom EØS-komiteen, der EU og Norge, Island og Liechtenstein blir enige om hvilke regler som skal tas inn.

EU-program for forsvarsindustri

Den tyngste saken som behandles i denne runden er European Defence Industry Programme, EDIP.

Det er EUs nye program for å styrke europeisk forsvarsindustri. Målet er å få opp produksjonen, kjøpe forsvarsmateriell sammen, og sikre forsyningskjeder for viktige produkter.

Norge deltar allerede i flere EU-ordninger på forsvarsfeltet, men EDIP går mye lenger. Programmet åpner for flere titalls milliarder kroner i støtte til industriprosjekter, felles anskaffelser, beredskapslagre og større europeiske forsvarsprosjekter.

I tillegg er det laget en egen støtteordning for ukrainsk forsvarsindustri, men Norge skal ikke delta i dette.

Regjeringen anslår at norsk deltakelse vil koste 328 millioner kroner. Saken krever både lovendring og Stortingets samtykke.

Satellitter

En annen viktig sak er EUs Secure Connectivity-program. Det handler om sikker satellittkommunikasjon for myndigheter.

Poenget er at stater skal ha tilgang til trygg kommunikasjon i avsidesliggende områder der vanlig infrastruktur kan være sårbar. Programmet er særlig relevant for områder som Arktis, Østersjøen og Atlanterhavet. Det går i stor grad ut på at EU skal sende opp egne hundrevis av satellitter som vil gjøre det lettere for europeiske aktører å få en sikker tilkobling.

EU legger også økende vekt på mulig militær bruk. Prislappen for norsk deltakelse blir på 466,2 millioner kroner ut 2027.

Grønne finansregler forenkles

I tillegg skal EØS-landene ta stilling til nye regler for grønn finans.

EU har oppdatert reglene for referanseverdier som brukes til å vurdere finansielle kontrakter og produkter. Verdiene blir brukt for å markedsføre fond eller andre produkter som «grønne» eller «bærekraftige», og er viktige for å utløse ekstra investeringer i det grønne skiftet.

Mer direkte kontroll av statsstøtte av ESA

I tillegg kommer den såkalte prosedyreforordningen. Den styrker Eftas overvåkingsorgan (ESA) sin evne til å kontrollere tildelingen av statsstøtte. Saken fikk stor oppmerksomhet under behandlingen i Stortinget.

Forordningen handler spesifikt om hvordan kontrollen med offentlig støtte skal foregå: hvordan saker undersøkes, hvilke opplysninger ESA kan kreve inn, og hvordan ulovlig støtte kan følges opp.

Ingen energi- og klimabomber

På energi- og klimafeltet er listen mer teknisk. Den inneholder blant annet nye økodesignkrav til tørketromler og batteriladere. I tillegg er det flere nye rettsakter som handler om tillatelse for bruk av sprøytemiddel og miljøgifter.

Blant reglene som fortsatt utestår, er REMIT-reglene mot markedsmanipulasjon i energimarkedet, oppdatert regelverk for EUs energibyrå ACER, energiinfrastrukturforordningen TEN-E, Net-Zero Industry Act, Critical Raw Materials Act, det reviderte fornybardirektivet og det nye bygningsenergidirektivet.

EU-rådet ser negativt på treneringen av sakene. I konklusjonene fra et rådsmøte 16. juni minner Rådet om at EØS-landene har en rettslig plikt til å innlemme EØS-relevante EU-regler fullt ut og i tide. Rådet mener at etterslepet fortsatt er høyt, og ber om raskere innlemmelse.