Klimarisiko: Gjen­forsikring under press

I 2025 ble det på verdensbasis betalt ut 107 milliarder amerikanske dollar, eller rundt 1100 milliarder norske kroner, i forsikringserstatning for naturskader, ifølge tall fra reassuranseselskapet Swiss Re Institute.

Selskapet, som er blant verdens største i sitt slag, anslår at den gjennomsnittlige, langsiktige økningen i forsikrede tap som skyldes naturkatastrofer, vil ligge på 5 til 7 prosent hvert år framover.

For at forsikringsselskapene, store som små, skal klare sine stadig økende forpliktelser, må de sikre kapitalen sin. Det gjør de ved å kjøpe reassuranse, eller gjenforsikring. Da overfører de en del av sin erstatningsrisiko til flere andre selskaper, og har dermed finansiell dekning om de må betale ut mer enn de kan dekke selv.

En forsikring av forsikringen, enkelt sagt.

For reassurandørene ligger forretningsmodellen i at de overtar risikoandelene mot en andel av forsikringspremien som forsikringsselskapene har tatt inn.

Reassuranseselskapene forvalter enorme pengesummer på verdensbasis. De ti største selskapene hadde i 2025 brutto tegnede assuransepremier på til sammen rundt 503 milliarder dollar, altså mer enn 5000 milliarder norske kroner, viser en oversikt fra analyseselskapet Beinsure.com.

Et robust marked i dag, men …

Ifølge den ferske rapporten «Insurance and reinsurance under climate stress» fra det svenske forskningsinstituttet Stockholm Environment Institute (SEI), setter klimaendringene dette markedet under stort press. Og vi har bare sett begynnelsen.

– Jeg ønsker ikke å være apokalyptisk, for reassuransemarkedet er robust, svært kapitalsterkt og opererer med god fortjeneste i dag. Men rapporten er et varsel om at reassuransemarkedet må gjøre systemendringer. Risikolandskapet som de opererer i, utvikler seg langt raskere enn det de selv, som jo er designet for å håndtere risiko, klarer å følge opp og justere seg etter, sier Mikael Allan Mikaelsson. Han er forsker ved SEI, ekspert på systemisk klimarisiko og forfatter av rapporten.

Rapporten er en kombinasjon av en omfattende litteraturgjennomgang og intervjuer med klimarisikospesialister i det europeiske (gjen)forsikringsmarkedet. Den viser hvor viktige forsikrings- og reassuransesystemene er for at de globale forsyningskjedene skal klare å håndtere klimarisiko.

Rapporten fremhever samtidig hvordan kapasiteten til disse systemene nå er under økende press på grunn av klimaendringenes kaskade-effekt: Alvorlige naturkatastrofer skjer samtidig, hyppigere og stadig mer alvorlig – og på tvers av sektorer.

– Dette går mot forsikringslogikken, som handler om diversifisering: At selskapene ved å spre risikoen, vil klare å takle en «rainy day» innimellom. For historisk sett har det vært normalen.

– Men når vi nå ser at en rekke steder verden rundt blir rammet av flere tunge hendelser samtidig og såpass hyppig at de ikke rekker å reparere skadene og komme tilbake til normal aktivitet før neste hendelse inntreffer, da er det ikke lenger snakk om en «rainy day», men «rainy months», påpeker Mikaelsson.

En dårlig forberedt bransje?

– I hvor stor grad tar forsikrings- og reassuransebransjen innover seg denne utviklingen?

– Da jeg startet arbeidet med denne rapporten, trodde jeg at bransjen var bedre forberedt enn det den faktisk er. På meg virker det som at aktørene har vært mer opptatt av å utvikle nye produkter enn å stressteste sin egen forretningsmodell. Dermed bidrar de til å opprettholde tradisjonell risikohåndtering i stedet for at forsikringstakere får incentiver til å gjøre klimatilpasningstiltak, sier Mikaelsson.

Han forklarer dette gjennom et eksempel med såkalt parametrisk forsikring. Kort fortalt er det en forsikringsform som sikrer forsikringstaker likviditet i en kritisk situasjon.

Hvis en flom gjør at den lokale hjørnesteinsbedriften ikke kan sende ut varene sine og kundene kommer med pengekrav, skal parametrisk forsikring sikre at bedriften får pengene den trenger til å møte disse kravene med en gang i stedet for å vente på det formelle forsikringsoppgjøret – og risikere å gå konkurs imens.

Eneste «krav» er at flommen har gått over en forhåndsdefinert terskelhøyde. Det samme vil kunne gjelde for grader av vindstyrke, for mengde styrtregn og så videre.

– For forsikringstaker er dette en super ordning – å få utbetalt penger umiddelbart når naturskaden inntreffer. Men da har man heller ingen motivasjon for å gjøre noe med rotårsaken – som i dette tilfellet er at fabrikken ligger utsatt til. Kanskje burde man tilpasse fabrikken bedre til det endrede klimaet, beskytte den gjennom risikoreduserende tiltak eller, i ytterste konsekvens, flytte den, sier Mikaelsson.

Når reassurandørene trekker seg ut

– Forsikringsbransjen har ikke som krav å skulle sikre samfunnsmessig motstandsdyktighet – så hvordan kan selskapene promotere klimatilpasning gjennom produktene sine?

– Her må for det første myndighetene regulere på en måte som gjør klimatilpasning lønnsomt, og så må markedet tilpasse seg. Dette er en krevende balansegang. Hvis politikere setter et pristak på forsikringspremier, kan man risikere at forsikringsselskapene forlater markedet fordi det ikke er økonomisk drivverdig.

– Vi har sett elementer av en slik dynamikk i Florida i USA. Der har delstaten i økende grad måttet lene seg på offentlige eller offentlig etablerte forsikrings- og reassuranseordninger, som Citizens Property Insurance Corporation. De fungerer som en forsikringsgiver i siste instans når private alternativer ikke er tilgjengelige eller blir for dyre, sier Mikaelsson.

Han understreker at slike ordninger ikke er det samme som et lokalt skattefinansiert erstatningssystem, men risikoen og kostnadene kan likevel i økende grad skyves over på et bredere kollektivt finansiert system.

Det får ikke risikoen til å forsvinne. Den blir delvis overført, delvis fordelt og delvis utsatt, samtidig som husholdninger, bedrifter og lokalsamfunn i utsatte områder fortsatt kan sitte igjen med de fysiske konsekvensene av klimaendringene.

– På den måten kan man ende opp med å opprettholde deler av problemet: Man gjør det mulig å fortsette å bygge eller gjenoppbygge i svært utsatte områder, uten at det nødvendigvis stilles sterke nok krav til klimatilpasning, risikoreduksjon eller sågar flytting bort fra de mest eksponerte områdene. Og det går på tvers av den grunnleggende forsikringslogikken, som handler om at risiko skal prises, spres og reduseres, ikke bare overføres videre, sier Mikaelsson.

Han forventer at tilsvarende spenninger også kan oppstå i Europa etter hvert som klimarisikoen øker.

Fra kort til lang sikt

– Slik jeg ser det, ligger ikke den største risikoen i klimasjokkene i seg selv, men at vi fortsetter å bygge og gjenoppbygge i høyrisikoområder uten å redusere den underliggende sårbarheten. Vi gjenoppbygger ofte i stedet for å bygge bedre. Her må myndighetene gå inn og regulere, slik at nybygging i utsatte områder enten unngås, begrenses eller skjer med langt sterkere krav til klimatilpasning og risikoreduksjon, sier Mikaelsson, før han påpeker:

– Reassuransemarkedet er rigget for kortsiktig risikohåndtering, og kontraktene som reassurandørene inngår med forsikringsselskapene, er ettårige. Det harmonerer dårlig med klimaendringenes langsiktige utvikling at reassurandørene kan trekke seg ut av et marked på kort varsel.

Dermed blir det ifølge Mikael Mikaelsson desto viktigere at forsikringsselskapene tar klimarisiko med i beregningen når de vurderer hvilke risikoer som skal forsikres og til hvilken pris. Og at de oppmuntrer til investeringer i robust infrastruktur, diversifisering av leverandører og innføring av beskyttende tiltak.

En ny rolle

– Prisutviklingen på forsikringer er ofte syklisk. Vi så et prishopp etter terrorangrepet i USA 11. september 2001, og det samme skjedde etter orkanen Ian høsten 2022. Så skal vi heller ikke glemme at over halvparten av verdiene vi har globalt, ikke er forsikret i det hele tatt – det ligger med andre ord enorme kostnader for samfunnet her.

– Så hvordan ser bildet ut framover?

– På kort sikt tror jeg ikke at reassuransemarkedet kommer til å kollapse. Men forsikring kan ikke lenger fungere utelukkende som en mekanisme for risikooverføring. Så med mindre bransjen endrer seg, vil trolig ikke reassuransemarkedet lenger være den stabiliserende kraften i samfunnet framover.

– (Gjen)forsikringsbransjens fremtidige relevans og samfunnsverdi vil derfor avhenge av hvordan den bidrar til å håndtere og redusere risiko i økonomien som helhet, gjennom data, insentiver og styringsordninger som fremmer tilpasning og motstandsdyktighet, snarere enn bare å kompensere for tap, sier Mikael A. Mikaelsson.

Hvordan ser det ut i Norge?

Finanstilsynet kartla høsten 2024 norske forsikringsselskapers egen vurdering av klimarisiko.

Kartleggingen viste at klimarisiko er blitt en viktigere del av selskapenes risiko- og solvensvurdering de senere årene. De fleste forventer økte reassuransekostnader som en direkte følge av økt klimarisiko.

Samtidig tar selskapene i liten grad hensyn til dette når de kvantifiserer klimascenarioene. Svært få ser det som nødvendig å utarbeide klimaspesifikke tiltak nå, fordi de vurderer klimarisikoen som lav til moderat. Vurderingene de har gjort, har gjennomgående et kortsiktig perspektiv.

Finanstilsynet understreker at reassurandører framover kan være mindre villige til å dele klimarisikoen knyttet til klimarelaterte skader i Norge. Tilsynet mener at forsikringsselskapene bør prioritere og videreutvikle klimarisikoanalysene sine, slik at de er i tråd med mer langsiktige risikovurderinger.

Samtidig bør de sikre transparens ved å rapportere om klimarisikoene sine, metoder og resultat av scenarioanalysene, skriver Finanstilsynet.

Gunstig utgangspunkt

– Vi ser ingen tegn i reassuransemarkedet til at det blir vanskelig å kjøpe reassuranse, iallfall ikke akkurat nå, sier Marit Myren, direktør for reassuranse i Gjensidige, Norges største forsikringsselskap.

Norge og Norden er blant de regionene i verden som er best i stand til å tilpasse seg klimaendringer, ifølge en analyse av klimaendringenes økonomi, gjennomført av Swiss Re Institute i 2021.

– Totalt sett er vi i en heldigere posisjon enn mange andre land, men vi skal også planlegge for klimatilpasning. Hvis alle gjør litt, blir vi et mer klimarobust samfunn, sier Myren, og legger til:

– For vår del i Gjensidige handler det om å sikre forsikringsrisikoen i alt vi gjør. Vi er i gang med å klimatilpasse forsikringsproduktene våre i henhold til kravene i EUs taksonomi for skadeforsikring, som blant annet handler om at insentiver for klimatilpasning må være på plass for at vi skal kunne kalle produktet bærekraftig.

– Vi var første selskap som lanserte et slikt produkt i 2022, for næringsbygg. Og vi har inkludert klimarisiko i våre scenarioer for kapitalbehov, forteller Myren, og legger til at dagens reassuransemarked er sunt.

– Vi så et skille før og etter orkanen Ian høsten 2022. Det er den største enkelthendelsen innen naturskader som har påvirket reassuransemarkedet så kraftig. Etter Ian gikk både premiene og egenregningene over hele verden kraftig opp, og det var behov for en omstrukturering av markedet. Det har ført til at vi i dag har et robust reassuransemarked som kan bære relativt store hendelser – og der prisen reflekterer den reelle risikoen, noe den ikke gjorde i samme grad før høsten 2022, sier Marit Myren i Gjensidige.