Din klimarisiko: Forsikringsselskap vil gi kundene innsyn i egen risikoprofil
Klimaendringene fører allerede til dyrere forsikring – og det er en utvikling som kommer til å fortsette. Bare i 2025 ble det betalt ut nærmere 3 milliarder kroner i naturskadeerstatninger for bygninger og innbo her i Norge, ifølge tall fra Norsk naturskadepool.
2025 var et uvanlig stormfullt år, med høstens ekstremvær Amy som det kraftigste. Stormen rev med seg tak og takplater, til og med hele bygninger, i løpet av noen få timer i oktober. Rundt 15 000 skader på bygninger og innbo ble rapportert inn etter Amy. Erstatningene som ble betalt ut, beløper seg til rundt 1,8 milliarder kroner.
– Det har alltid vært variasjoner mellom enkeltår med ekstreme værhendelser og mildere år med færre hendelser. Men det tegner seg et tydelig mønster i naturskadestatistikken: Naturskadene øker i omfang og ekstremårene kommer hyppigere, sier Bente Sverdrup, bærekraftsdirektør i Gjensidige Forsikring.
Statistikken hun viser til, kommer fra Norsk naturskadepool (se figur). Den viser en tydelig økt frekvens fra 2011 og framover, der omfanget av naturskader ligger jevnt høyere enn tidligere års gjennomsnitt, og det er kortere mellom ekstremårene.
– Stormer har tradisjonelt vært den viktigste årsaken til naturskader. Men vi vet at klimaendringene fører til mer nedbør, og når vi ser på modellene som beregner framtidas klima, vil nok vann – i form av flom og generell vanninntrengning i bygninger – volde enda flere skader enn enkeltstormene. Faktisk forventer vi at omfanget av vannskader vil øke med 40 prosent i snitt fram mot 2100, sier Sverdrup.
– Hvordan kan vi møte denne utviklingen?
– For å ta vårt ansvar som forsikringsbransje først, så er vår viktigste rolle å sørge for at vi har et forsikringsbart samfunn. For å kunne prise forsikringene riktig, må vi forstå risiko. Det gjør vi gjennom å jobbe kontinuerlig med scenarioer og prognoser for fremtiden, ofte i samarbeid med ulike forskningsinstitusjoner.
– I 2020, for eksempel, ga vi Norsk Regnesentral tilgang på 25 år med skadedata fra våre databaser, og disse dataene brukte de til å beregne og simulere hvordan skadene vil utvikle seg fram mot 2100. Dette gir oss et viktig grunnlag for å beregne en jevn og forutsigbar prisutvikling på forsikringene våre, sier Sverdrup.
Skadeforebygging trengs
Å sørge for «jevn og forutsigbar prisutvikling» er imidlertid en krevende øvelse i et stadig mer uforutsigbart klima.
– Dette er jo kjernen av det vi driver med, men det blir stadig mer komplekst. Jeg tenker på det som en bløtkake med mange lag. Du har det individuelle forsikringsobjektet og dets tekniske stand – altså de bygningstekniske forholdene, med alder, materialer, energi, brannsikring osv.
– Så er det forholdene rundt bygningen, som topografi og geografi. Ligger den i et område som er utsatt for skred og ras? Vanninntrengning i forbindelse med styrtregn eller flom? I tillegg vurderer vi også den enkelte kunden og vedkommendes risikoprofil. Vi må med andre ord ha så mye data som mulig for å kunne prise riktig – og da blir klimaendringenes påvirkning en del av dette bildet, sier bærekraftsdirektøren.
Hun vil ha skadeforebygging og klimatilpasning høyere opp på dagsordenen:
– Jeg mener at skadeforebygging og klimatilpasning er noe av det viktigste vi kan og må gjøre framover. Da er det synd at det ikke ligger noen incentiver i naturskadeforsikringsordningen til å gjøre forebyggende tiltak, sier hun.
Et godt sikkerhetsnett
I Norge har vi nemlig et godt sikkerhetsnett for vårt bygde miljø. Alle som har en brannforsikring, som ligger inne i de fleste bygnings- og innboforsikringer, er automatisk forsikret mot naturskader. River en storm av taket på huset ditt, får du erstatning fra Norsk naturskadepool når du melder skaden inn til ditt eget forsikringsselskap.
Klimakrise gir forsikringskrise: Økende tap truer lønnsomhet og stabilitet
Naturskader er definert i lov om naturskader. Andre værrelaterte skader som overvann, frost eller annen vanninntrengning er ikke definert i loven. De blir derfor regnet som vanlig skade som forsikringsselskapet må bære dersom skaden dekkes av forsikringen. (Les mer om definisjonen av naturskader i faktaboksen nederst i saken.) Antall skader etter overvann har økt kraftig i perioden 2008 til 2024, ifølge tall fra Finans Norge.
Alle forsikringsselskaper i Norge som tilbyr brannforsikring, er medlem av naturskadepoolen, og alle betaler inn samme premie, tilsvarende 0,08 promille av brannforsikringssummen.
Premien er med andre ord ikke risikosensitiv, og dermed ligger det ingen incentiver inne for å forebygge mot naturskader som er definert ut fra naturskadeloven.
Vil ha grønne lån for klimatilpasning
– Vi prøver å sette opp incentiver for at bygningseiere skal forebygge selv – og det er enklest å gjøre gjennom den «store kaka». Det betyr i praksis at vi kan gi rabatter på forsikringspremien til de kundene som gjennomfører ulike tiltak, sier Sverdrup.
– Har du for eksempel et rør-i-rør-system som gjør at du demper risikoen for vannlekkasjer inne i boligen, så gir vi rabatt. Tiltak som kan hindre inntrengning av vann utenfra, er også noe vi tar hensyn til i vår prising.
– Men, her kommer noe av problemet: Tiltakene koster ofte mye, særlig sett i forhold til forsikringspremien. Derfor mener vi at bankene, altså låneinstitusjonene, burde legge inn klimatilpasning som en del av sine grønne lån. I dag fokuserer bankene på å bedre energikarakteren til et bygg, ikke å tilpasse det til et klima i endring.
– Snakker dere med bankene om dette?
– Ikke direkte, men vi tar det opp i ulike fora der det er naturlig.
Som på Bærekraftsdagen til Finans Norge 12. mai i år, der Sverdrup oppfordret bankene direkte til å finansiere klimatilpasningstiltak, slik at kundene deres kan sikre verdi på egen bolig og samtidig bidra til forsikringsbarhet.
Vil gi kundene innsikt i egen klimarisikoprofil
– For å gjøre det enklere for boligeiere å be om grønne lån, ønsker vi å kunne gi kundene våre innsikt i deres egen individuelle klimarisikoprofil, som de kan vise til banken.
– Hva hindrer dere i å gjøre dette?
– Mye handler om personvern, naturligvis, men også om hvordan data faktisk kan brukes. Utfordringen er at vi beveger oss fra aggregert risikoforståelse til individnivå. Da går vi fra å si noe om klimaeffekt på porteføljen til å beskrive risiko i enkeltboliger. Det stiller helt andre krav til hvordan data kan brukes og deles.
– Samtidig er ambisjonen vår nettopp å gi kundene bedre innsikt i egen risiko. Så dette handler ikke om at data ikke finnes – men om hvordan vi kan bruke dem på en ansvarlig og tillitsfull måte. Vi jobber med å finne løsninger som gjør dette mulig, fordi vi tror at bedre innsikt hos kundene er en del av løsningen på økt klimarisiko.
– Tall fra Finans Norge viser at prisen på for eksempel villaforsikring har økt med 60 prosent i perioden 2016 til 2024. Risikerer vi dobling eller tredobling av forsikringspremiene på bolig framover?
– Vi snakker nok ikke om dobling eller tredobling. Men det er mange komponenter i beregningene, og det er summen av alle disse som til sammen gir en forsikringspremie. Den enkelte forsikringstaker må tilpasse seg den risikoen, sier Sverdrup, og minner samtidig på ansvaret som den enkelte bygningseier har.
Klima: Rådgivere i lokale banker kan hindre feilinvesteringer
Boligeiere må vedlikeholde og forebygge
– Som boligeier har du et tydelig ansvar for å vedlikeholde boligen og forebygge skader. Forsikringen er laget for å dekke plutselige og uforutsette hendelser – ikke skader som utvikler seg over tid.
– Det betyr at manglende vedlikehold kan føre til redusert eller bortfall av erstatning. Dette er også grunnen til at en del tiltak, som for eksempel drenering, ikke nødvendigvis gir rabatt – fordi de anses som en del av det løpende vedlikeholdsansvaret. At en skade skal være plutselig og uforutsett, er grunnprinsippet i forsikring. Forsikring skal dekke uhell, men ikke skader som ligger i forutsigbar slitasje, dårlig vedlikehold eller andre kjente risikoer, understreker Sverdrup.
– Kan et forsikringsselskap nekte å forsikre et hus/en bygning på grunn av fare for gjentatt naturskade?
– Det er et fryktelig vanskelig spørsmål. I teorien kan et forsikringsselskap velge å ikke tilby forsikring, men terskelen er høy, spesielt for vanlige boliger og så lenge boligen er lovlig å bo i. Vi håndterer risiko gjennom pris og vilkår, som høyere premie eller krav til skadeforebyggende tiltak. Et viktig spørsmål fremover er hvor grensen går for hva som er forsikringsbar risiko – og med økende klimarisiko kan dette bli mer krevende, sier Sverdrup.
– Hva med dem som eventuelt ikke har råd til å forsikre boligen sin? Hva skjer med dem?
– Det er krav til at de som selger forsikring, er sertifiserte. De skal hjelpe kundene med å finne de forsikringsløsningene som er riktige gitt kundens behov. De fleste forsikringsselskaper tilbyr ulike «pakker» for forsikring av eksempelvis bolig, med ganske store forskjeller i pris om en velger minimumsløsning, eller den med de beste tilleggsdekningene. På den måten kan en velge bort det en ikke trenger, og tilpasse premien til lommeboken, eller risikovilligheten. Det betyr at det er mulig å forsikre seg mot de største risikoene, som brann-, vann- og rørskader, uten å ta med eksempelvis skader på våtrom som er over ti år gamle.
– Ved å ha brannforsikring har en automatisk også forsikring for naturskader. Dersom en har økonomiske utfordringer, ville jeg ringt forsikringsselskapet. De er flinke til å gi råd også når kunder har en vanskelig økonomisk situasjon. For oss i Gjensidige er det viktig at løsningene er så tilgjengelige som mulig, og at folk får informasjon om risikoen, slik at de kan ta trygge og informerte valg.
Det er ikke noe lovfestet krav til å forsikre boliger og andre bygninger i Norge. Men, uten forsikring vil ikke en bank gi ut lån – noe som gjør at forsikringsbransjen har en nøkkelposisjon i finanssystemet og i å trygge folks hjem.
Verditap i utsatte områder
En annen dimensjon er at et hus eller en bygning som er bygget i et område som er utsatt for såkalt værrelatert risiko, vil kunne miste verdi over tid.
En rapport fra Norges Bank i januar 2026, skrevet av Haakon Solheim og Bjørn Helge Vatne, viser at om lag 13 prosent av norske boliger og 11,5 prosent av norske boligverdier ligger i områder som er særlig utsatt for naturskaderisiko og andre værrelaterte skader.
Ifølge rapporten selges boliger i risikosoner med et prisavslag på 5 til 10 prosent sammenliknet med tilsvarende boliger utenfor slike soner.
Rapportforfatterne påpeker også at økte faste kostnader knyttet til bolig – som for eksempel høyere forsikringspremier – vil kunne ha negativ effekt på boligens verdi samt husholdningens evne til å betjene gjeld.
– Det rapporten fra Norges Bank forteller oss, er at det ligger en finansiell risiko i å ha et hus i et værutsatt område. Har du for eksempel opplevd å få vann i kjelleren flere ganger på grunn av overvann eller flom, faller verdien på boligen din. Og det kan bli vanskeligere å selge fordi risikoen for nye skader er stor – noe som gjør at forsikringspremien vil bli høyere, for både nåværende og framtidig eier, sier Sverdrup i Gjensidige Forsikring – før hun legger til:
– Samtidig er det greit å nevne at vi i Norden ikke er de som er mest utsatt. Selv om klimarisiko påvirker både samfunnet generelt og oss som bransje spesielt, har vi gode ordninger og en robust samfunnsøkonomi – særlig her i Norge.
– Men vi kan godt bli bedre på å ta vare på tingene våre, og gjøre mer for å redusere skaderisiko som eksempelvis branntilløp og vannlekkasjer i boligen vår. Det er også derfor vi nå piloterer kommunikasjonsprosjektet Hei Huset!, som gir kundene mulighet til å forstå sin egen klimarisiko bedre.