Sist uke sendte kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) ut den årlige invitasjonen til alle landets kommuner og fylkeskommuner om å bli med i KS’ nettverk for klimatilpasning. Nettverket arrangeres for sjette år på rad og hjelper deltakerne med å forstå klimasårbarhet og bruke kunnskapen til praktisk klimatilpasning i kommunene. Hvor mange påmeldte det blir i år, gjenstår å se.

– Pandemien førte til nedgang i antall påmeldte, da kommunene måtte prioritere annerledes. I dag ser vi at en presset kommuneøkonomi også bidrar til lavere aktivitet. Samtidig er interessen fortsatt stor. Behovet er absolutt til stede, sier Tom Gundersen i KS til Energi og Klima.

Behov er én ting. Noe annet er muligheten til å gjøre noe med behovet. Flere undersøkelser viser at norske kommuner peker på mangel på økonomiske ressurser og personell med relevant kompetanse som de viktigste barrierene for at klimatilpasningsarbeidet skal bli gjennomført i praksis. Kommunene ber blant annet om mer tilskudd.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har tidligere uttalt at han opplever at enkelte kommuner i for stor grad betrakter klimatilpasning som noe som kun kan gjennomføres dersom det finnes egne tilskuddsordninger.

Den oppfatningen står han ved.

– Må bli en kjerneoppgave

– Vi må komme dit at klimatilpasning blir en kjerneoppgave som finansieres over kommunens ordinære budsjett. Kommunene kan ikke være avhengig av tilskudd, sier Bjelland Eriksen til Energi og Klima.

Det synet får ikke støtte fra KS.

– Vi kjenner ikke til at kommuner kun jobber med klimatilpasning dersom det finnes egne tilskuddsordninger. Klimahensyn er allerede en del av kommunenes ordinære arbeid med samfunns- og arealplanlegging og finansieres gjennom vanlige inntekter. Samtidig er det godt kjent at økonomi er en betydelig barriere når økende klimarisiko utløser behov for kostbare klimatilpasningstiltak, som kommunenes inntektsrammer ikke er dimensjonert for å dekke, sier Helge Eide, direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS.

Viser til støtteordning

Bjelland Eriksen sier at staten også bidrar inn i arbeidet med klimatilpasning, og viser blant annet til NVEs støtteordning for flom og skredsikring. Som klima- og miljøminister har han ansvaret for Miljødirektoratet. De har en ordning for klimatilpasning som ble styrket i statsbudsjettet for 2026.

Ordningen ble for 2026 økt med 5 millioner kroner – den første økningen siden 2016 – og er nå på 11,4 millioner kroner. Men ordningen handler først og fremst om kompetanse, ikke selve den fysiske tilpasningen. På Miljødirektoratets nettside heter det at «Midlene skal brukes til tiltak som hever kunnskap og kompetanse i kommunene, slik at de er bedre rustet til å møte klimaendringene».

Om de 11,4 millioner kronene skulle deles på hver av de 357 kommunene vi har i Norge ville det tilsvart snaue 32 000 kroner per kommune.

Klimatilpasning får minst tilskudd

Miljødirektoratet forvalter også tilskuddsordningene Natursats og Klimasats. Natursats, med en ramme på 144 millioner kroner for 2026, skal støtte kommunenes arbeid med naturforvaltning og naturrestaurering.

Klimasats, med en ramme på 130 millioner kroner for inneværende år, er rettet mot tiltak som kutter klimagassutslipp. Begge ordningene er i motsetning til ordningen for klimatilpasning, beregnet på konkrete tiltak og investeringer i kommunene.

Tall fra kommunekommisjonens første delutredning viser at tilskuddsordningen for klimatilpasning skiller seg ut med klart lavest tildeling.

I 2024 fikk bare 23 prosent av kommunene og fylkeskommunenes søknader om klimatilpasningstiltak innvilget tilskudd. Til sammenligning ble 58 prosent av søknadene gjennom Klimasats og 59 prosent gjennom Natursats innvilget.

Bjelland Eriksen mener at det ikke nødvendigvis er et problem at en stor andel av søknadene til klimatilpasning ikke ble innvilget.

– At ikke alle får midler til det de søker på, er i og for seg bra. Det skjerper kommunene til å komme med best mulige søknader. Samtidig må vi huske at både Natursats og Klimasats også indirekte bidrar til klimatilpasning, sier han.

Kommunekommisjonen tar til orde for at ordningene samles under ett. Bjelland Eriksen er usikker.

– Det er argumenter for å kunne se ting mer i sammenheng. Men så er det noen argumenter som går i retning av at disse ordningene ikke er helt like likevel, sier han.

Hvem har ansvaret?

– Det kan være krevende å få oversikt over ansvarsfordelingen i klimatilpasningsarbeidet, som går på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Er det en risiko for at fragmentert ansvar gjør arbeidet mer kostbart og komplisert enn nødvendig?

– Jeg tror det er en fare for at måten man har jobbet med dette på, ikke godt nok sørger for at noen tar koordineringsansvaret. Jeg vil si veldig tydelig at vi har tenkt å sette større fokus på klimatilpasning og vårt felles ansvar for å jobbe med det, sier Bjelland Eriksen.

– Og det betyr?

– Det betyr at vi skal ta et tydeligere ansvar for den koordineringsrollen som Klima- og miljødepartementet har i dette arbeidet. For det første skal vi sørge for at vi går grundig gjennom og sørger for at alle sektorer har felles forståelse for hvordan klimaendringene kommer til å treffe oss. Videre skal vi utvikle verktøy som ulike sektorer trenger. Blant annet jobber vi med å bryte ned klimadata til kommunenivå, slik at alle aktører kan ta sitt ansvar i klimatilpasningsarbeidet. Vi har også et overordnet ansvar for å minne aktørene om dette ansvaret og for å følge med på hvordan dette faktisk blir fulgt opp.