Energi og Klima plukker her ut de mest sentrale klima- og energisakene i Ap-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

• Arbeiderpartiet skal nå forhandle med støttepartiene på Stortinget om budsjettet. Les om reaksjonene fra SV, Sp, MDG og Rødt.

Utslippsgapet øker kraftig 

Under klimaavtalen med EU har Norge forpliktet seg til kutt i utslipp i sektorene utenfor kvotemarkedet i perioden 2021-2030 – i hovedsak innen transport, landbruk, avfall og deler av industrien. Dette «oversettes» til et utslippsbudsjett Norge må holde seg innenfor. 

Hvert år lager Klima- og miljødepartementet (KLD) en fremskrivning som viser utslippsgapet – forskjellen på hva vi ligger an til av kutt og utslippsbudsjettet. Gapet har økt betydelig, fra 5,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) i fjor til 13,3 millioner tonn i dag, viser KLDs beregninger i den årlige Klimastatus og -plan.  

«Med utslippsgapet som nå anslås, er det risiko for at Norges forpliktelser i avtalen med EU ikke innfris», skriver KLD. 

• Les mer: Regjeringen vil kjøpe internasjonale kvoter for å sikre oppnåelse av klimamålet for 2030  

Økningen skyldes dels at flere av klimatiltakene ikke har gitt den forventede effekten på utslippene (se figur). Blant tiltakene dette gjelder:  

• Innblandingen av biodrivstoff skal trappes opp langsommere på grunn av risiko for svindel og avskoging.
• Avgiften på avfallsforbrenning økes ikke.
• Bruk av metanhemmere i landbruket justeres ned.
• CO₂-avgift på fiske og fangst i fjerne farvann trappes opp mindre enn før antatt.

Regjeringen vil arbeide langs flere spor for å innfri forpliktelsene, skriver KLD.

«Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forsterke virkemidler rettet mot nasjonale utslipp, men det vil også være behov for å kjøpe utslippsenheter fra andre land i EU/EØS,» skriver departementet.

Merverdiavgift på elbil 

Innslagspunktet for merverdiavgift (25 prosent) på elbiler senkes til 300 000 kroner fra 2026, foreslår regjeringen. Dette skal gi økte inntekter til staten på 5 milliarder kroner. En elbil som koster 400 000 kroner, vil med dette bli 25 000 kroner dyrere fra nyttår. 

• Les ekspertintervju: Elbilmomsen forsvinner gradvis – hva skjer da?

Fra 2027 blir det merverdiavgift på elbiler fra første krone, varsler regjeringen. 

Slik begrunner regjeringen endringen i budsjettets proposisjon om skatter og avgifter:

«Nå som tilnærmet alle nye biler er elbiler, er fritaket i praksis en generell støtte til kjøp av personbil. Det innebærer at staten subsidierer kjøp av personbiler fremfor annet forbruk, herunder mer miljøvennlig transport som kollektivtransport og sykkel. Et slikt system er verken økonomisk eller miljømessig bærekraftig. Støtten til kjøp av elbiler bør derfor fases ut.» 

CO₂-avgift og veibruksavgift øker – dyrere bensin og diesel 

CO₂-avgiften for bensin, mineralolje (diesel), ikke-kvotepliktig luftfart, naturgass og LPG øker med 14 prosent utover prisjustering. CO₂-avgiften sørger for 19,5 milliarder kroner til statskassen.

Økningen er ledd i den tidligere varslede opptrappingen av CO₂-avgiften til et nivå på 2 400 kroner i 2030. Regjeringen varsler også at avgiften skal trappes videre opp etter 2030 til 3 400 kroner i 2035 (i 2025-kroner).

Veibruksavgiften for drivstoff øker også.

• Pumpepris: For bensin øker pumpeprisen med totalt 64 øre per liter. Diesel-prisen øker med 94 øre literen.

Regjeringen foreslår flere justeringer i ulike avgiftssatser. Forslagene skal samlet gi økte inntekter til staten på 1,6 milliarder kroner. 

Den egne CO₂-avgiften i petroleumssektoren gir inntekter på 9,4 milliarder kroner.

En annen inntektspost for staten i klimapolitikken er salget av utslippskvoter i EUs kvotemarked. For 2026 beregnes inntektene til 1,6 milliarder kroner. Dette er imidlertid et usikkert anslag, siden kvoteprisen svinger.

Norgespris: 9,1 milliarder 

Innføringen av Norgespris på strøm til forbrukere koster staten 9,1 milliarder kroner i 2026, ifølge Energidepartementet. De eksisterende støtteordningene for strøm og fjernvarme videreføres. Til sammen vil regjeringen sette av 11,5 milliarder kroner til disse støtteordningene.

Merutgiftene ved å innføre Norgespris sammenlignet med bare å videreføre den eksisterende strømstøtteordningen, beregnes til 5,4 milliarder. Anslagene er usikre – de er basert på forventninger til kraftprisen i markedet og hvor mange som vil velge Norgespris. 

Samtidig vil regjeringen redusere elavgiften – en komponent på strømregningen – med 4 milliarder kroner. Dette kommer også store deler av næringslivet til gode, skriver regjeringen. 

Milliardkutt i Enova: Mindre til industri

Finansieringen av Enovas støtteordninger er en av de tyngste utgiftspostene i statsbudsjettet på klimafeltet. Regjeringen vil bevilge totalt 7,2 milliarder kroner til Enova i 2026. 5,9 milliarder kommer fra KLD, mens 1,3 milliarder bevilges over Energidepartementets budsjett. Midlene fra Energidepartementet skal gå til energieffektivisering i husholdninger. 

Samlet er dette et kutt på 1,9 milliarder kroner sammenlignet med bevilgningen på 2025-budsjettet. 1 milliard av dette er midler som Stortinget i 2025 øremerket til tiltak i sektorer under EUs kvotemarked. Dette er tiltak som «ikke påvirker oppfyllelse av Norges klimaforpliktelser for 2030», skriver KLD. Resten av kuttet er en generell reduksjon i bevilgningen.

(Red.anm.: Vi oppga feil tall for Enova i sammenligningen med 2025-budsjettet i en tidligere versjon av artikkelen. Dette er rettet opp.)

Biodrivstoff: Velger lavere tempo 

Regjeringen viderefører økningen i omsetningskravet for biodrivstoff. Men de legger seg på den mer moderate opptrappingsbanen av de to som ble skissert i fjorårets Grønn bok – den såkalt lave banen, som regjeringen varslet den ville utrede i fjor, som alternativ til den raskere opptrappingen det da var lagt opp til. Konkret innebærer det at omsetningskravene økes slik i henholdsvis 2026 og 2027:  

• Veitrafikk: fra 19 prosent i 2025 til 20 og 21 prosent.  

• Skipsfart og fiske: Fra 6 prosent til 7 og 8 prosent. 

• Ikke-veigående maskiner: 11 og 12 prosent. 

Dette er for neste år alene minst 3 prosentpoeng lavere enn det som fjorårets plan la opp til. Det er verdt å merke seg at sluttpunktet i 2030 er likt for hver sektor i begge banene. 

I luftfart viser regjeringen til at EU-regelverket ReFuelEU skal tas inn i EØS-avtalen «så snart som mulig og senest i 2027». I påvente av det øker de innblandingskravet for denne sektoren fra 0,5 prosent i 2025 til 2 prosent fra 1. januar 2026. 

Varsler avgift på mineralgjødsel 

Regjeringen vil sende et forslag på høring denne høsten om en ny klima- og miljøavgift på mineralgjødsel, med mål om å innføre en slik avgift 1. januar 2027. Den får altså ingen budsjettvirkning i 2026 – men regjeringen varsler om det i budsjettprosessen. Hensikten med avgiften er å sette en pris på utslipp av lystgass og forurensning av elver og vassdrag fra bruk av nitrogenholdig gjødsel, og bidra til mer effektiv gjødselbruk i landbruket. Tiltaket omtales i regjeringens Klimastatus og -plan for 2026 som del av arbeidet med å følge opp jordbrukets klimaforpliktelser. 

Regjeringen sier de også vil «utrede mulige virkemidler for en målrettet satsing på nullutslippsmaskiner i jordbruket» og «vurdere ytterligere klimatiltak i jordbruket». Ellers varsles det ingen nye konkrete tiltak på feltet.

Viderefører støtten til Langskip 

CO₂-håndteringsprosjektet Langskip får støtte på 1,9 milliarder kroner i 2026, noe lavere enn det salderte 2025-budsjettet (2,2 milliarder). Langskip er det eneste CO₂-håndteringsprosjektet som får støtte. 

Regjeringen varsler samtidig at den vil legge frem forslag i budsjettet for 2027 om en rettighetsbasert ordning for CO₂-håndtering av negative utslipp, som kan omfatte både fangst av CO₂ fra biogene kilder (som biobrensel og forbrenning av biogent avfall) og direktefangst fra luften.

CO₂-kompensasjon til industrien

Dette er den største indirekte kostnadsposten i klimapolitikken. Regjeringen foreslår 7,25 milliarder kroner til denne ordningen, opp fra 7 milliarder i 2025-budsjettet. 

Fra 2025 skal mottakerne bruke 40 prosent av støtten til klima- og energieffektiviseringstiltak. For 2026 blir dette 2,9 milliarder kroner. 

Ordningen er begrunnet i at norske strømpriser går opp på grunn av at CO₂-prisen i EUs kvotemarked slår inn i den norske strømprisen.

Flere utvalgte klimanyheter fra budsjettet

Setter av mer til kvotekjøp: Norge har meldt inn under Parisavtalen at vi skal kutte 55 prosent av klimagassutslippene innen 2030 (sammenlignet med 1990), i samarbeid med EU. Dersom EU-samarbeidet ikke får oss helt til 55 prosent, kan resten oppfylles med å kjøpe kvoter under Parisavtalens artikkel 6 (fra land utenfor EU/EØS). Regjeringen foreslår at KLD arbeider med å kjøpe klimakvoter tilsvarende 15 millioner tonn CO₂e frem til 2030. Fullmakten til å kjøpe kvoter bør dermed økes til 15 milliarder kroner, mener regjeringen. Men de faktiske utbetalingene er ventet å bli lavere, heter det i Klimastatus og –plan. 

Satser videre på hurtigbåter: Regjeringen vil bevilge 246,7 millioner kroner til Hurtigbåtprogrammet. Dette er samme nivå som i fjor, med prisjustering. Ordningen delfinansierer prosjekter som gir flere null- og lavutslipps hurtigbåter. Fylkeskommunene kan søke på midlene, som forvaltes av Miljødirektoratet. 

Varebiler – bare nullutslipp i 2029: Alle nye varebiler skal være nullutslipp i 2029. Regjeringen foreslår dette nye målet i statsbudsjettet. Andelen helelektriske varebiler er på 45 prosent så langt i år. Dette forslaget er en oppfølging av enighet mellom Ap, SV og Sp i revidert budsjett i år. 

Ingen opptrapping for Klimainvesteringsfondet: Regjeringen foreslår ikke økt bevilgning til Klimainvesteringsfondet. Stortinget ba i et vedtak i juni regjeringen om å komme tilbake med en plan for opptrapping av fondet. Regjeringen viderefører tidligere ordning der fondet tilføres 1 milliard kroner årlig fra statsbudsjettet, og lover å komme tilbake til Stortinget «på egnet måte». Klimainvesteringsfondet utgjør en stor andel av Norges finansiering av klimatiltak i utviklingsland.