Maner til tøffe budsjettforhandlinger – klimatiltak står sentralt
Senterpartiet ønsker mindre avgifter for bilister, MDG vil fase ut olje og gass og SV vil kutte utslipp hjemme fremfor å bruke kvoter. Rødt vil bruke mer på velferd, men er optimister.

Mimir Kristjansson i Rødt, Marthe Hammer i SV, Ingrid Liland i MDG og Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet kommer til å måtte jobbe hardt for å finne en budsjettenighet med finansminister Jens Stoltenberg (Ap).
Onsdag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjettet for 2026. Budsjettet inneholder en rekke store omveltninger sammenliknet med det forrige, blant annet på klima- og energifeltet. Her kan du lese om de viktigste sakene:
- 15 milliarder til kjøp av internasjonale klimakvoter
- 11,5 milliarder til strømstøtte og Norgespris
- 5 milliarder økte inntekter gjennom senket elbilstøtte
- 1,6 milliarder i inntekter gjennom økt CO₂-avgift til 1600 kroner per tonn og andre utgifter
- 1,9 milliarder kroner mindre støtte til Enova
- 1,9 milliarder kroner i støtte til karbonfangst og lagringsprosjektet Langskip
- Avgift på mineralgjødsel
Regjeringen er avhengig av å få støtte fra MDG, SV, Rødt og Senterpartiet – den såkalte tuttifruttigruppen.
Og etter debatten i stortingssalen ser det ut til at det maner til hard kamp.
Senterpartiet: – Regjeringen får gå til Høyre
Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum trengte ikke lang tid på å finne ut at regjeringens budsjettforslag var uakseptabelt. Han mener regjeringen bør gå til Høyre for å få gjennomslag for en politikk han mener går utover distriktene.
– Høyre sa at de skulle innføre nye klimaavgifter og at det var for billig å kjøre bil. Det er det dette budsjettet her legger opp til, sier Vedum.
– Hvis Arbeiderpartiet tror at de kan øke drivstoffavgiftene, der de øker gjødselavgiftene, der de kutter i gratis ferge, (…) og de tror at Senterpartiet skal stemme for det, da tar de feil, sa en oppgitt Vedum til NRK i Vandrehallen mens budsjettet fortsatt ble debattert i stortingssalen.
Et tiltak som ikke faller i god jord hos Senterpartiet er den foreslåtte avgiften på mineralgjødsel fra 2027. Også SV har varslet at de er sterkt mot dette tiltaket.
SV: – Trygg styring utfor stupet
I motsetning til Senterpartiet, håpet SV på en mer ekspansiv klimapolitikk. Skuffelsen fra finanspolitisk talsperson Marthe Hammer er stor.
– Dette er trygg styring utfor stupet. Det her er et budsjett som ikke legger opp til å nå våre klimamål. Mange kjenner på utrygghet, som da ekstremværet Amy traff Sør-Norge for bare noen uker siden. Denne uken kom nyheten om at korallrevene er dødsdømt.
Hun er særlig bekymret over at regjeringen planlegger å bruke desidert mest penger av noen klimatiltak, på kjøp av internasjonale klimakvoter.
– I stedet for å kutte hjemme, så vil regjeringen kjøpe seg ut av dette med enda mer klimakvoter utenfor EU. Det er det motsatte av å sikre omstilling, av å trygge arbeidsplasser i Norge. Vi bruker penger på å omstille andre land, fremfor vårt eget hjemmemarked.
MDG: Krever utfasingsplan for olje og gass
MDGs nestleder, Ingrid Liland, er skuffet over at tiltakene som ble kunngjort i fjor, ikke har bidratt til å sette Norge på kurs mot å nå klimamålet for 2030.
Hun etterlyste en klar plan for utfasing av olje- og gassnæringen.
– Vi må heller satse kraft, kapital og kompetanse på nye, grønne arbeidsplasser. Det er bra for norske arbeidsfolk. Det er bra for norsk velferd. Det er bra for en trygg og stabil verden, sier Liland.
I tillegg etterlyser hun tydelige tiltak for å hindre nedbygging av natur.
– Det å sikre at det ikke er billig, og til og med lønnsomt å ødelegge natur, men tvert imot, at natur anerkjennes som det ressursgrunnlaget som velferden og verdiskapingen vår er helt avhengig av, sier Liland, som videre ber om en satsing på billigere kollektivtrafikk.
Rødt: Optimistisk
Rødt er langt mer positivt innstilt til regjeringens budsjett.
– Det kan hende jeg er en uforbederlig optimist. Det tar jeg med meg inn i høstens forhandlinger. Jeg tar også med meg erfaringer fra Stavanger, der vi holdt sammen i et virkelig tuttifrutti-samarbeid som også hadde med seg et stort bompengeparti, der vi leverte en billigere hverdag, sier finanspolitisk talsperson Mimir Kristjansson.
For ham er det viktigste å fremme en styrking av velferd og kommuneøkonomi.
– Kampen mot Forskjells-Norge er Rødts viktigste sak, og det skal merkes denne budsjetthøsten. Stortingsflertallet nå, utgjøres av partier som vil ha små forskjeller både økonomisk og geografisk. Vi må bruke det flertallet til noe, sier Kristjansson.