Norge og veldig mange andre land planlegger å kutte egne klimagassutslipp ned mot null innen 2050. I den offentlige diskusjonen om klimaomstillingen er det ofte snakk om de virkelig store avveiningene på samfunnsnivå. I Norge dreier det seg ofte om framtiden til oljenæringen, i andre land gjerne om at kraftsektoren skal bli fornybar.

Men på veien mot null utslipp skal det på lokalt plan fattes en uendelig lang rekke enkeltbeslutninger – også av enkeltmennesker. Ikke minst hos små og mellomstore, lokale næringsdrivende uten mye kapital i ryggen.

Disse aktørene må bestemme seg for om – og når – de skal investere i nytt utstyr med lave eller ingen utslipp. Det skal de gjøre under stor usikkerhet om hvilke politiske rammer og regler som kommer – og ikke minst: når de kommer. I tillegg må de forholde seg til at selve klimaet de opererer i, endrer seg.

Disse usikre og uoversiktlige forholdene utgjør en risiko for den enkelte lokale bedriften eller enkeltmannsvirksomheten – og også banken disse er låntakere i.  

Lokale banker er kritiske aktører

Men på den andre siden kan nærheten mellom en lokal bank og en lokal virksomhet – for eksempel anleggsentreprenør, fisker eller bonde – være en fordel i klimaomstillingen.

Nse Udohaya, postdoktor ved University of Dundee i Skottland, mener at lokale banker derfor fremstår som kritiske aktører i overgangen til nullutslipp. Bankene har relasjoner til lånekundene og innsikt i det lokale markedet, noe større institusjoner ofte mangler, skriver Udohaya i en artikkel på nettsiden til The London School of Economics (LSE).

Hun mener at mye oppmerksomhet rettes mot store institusjonelle investorer og at de lokale bankene blir oversett, selv om disse ifølge Udohaya har et uutnyttet potensial når det gjelder de små aktørene i omstillingen.

Bærekraftsansvarlig Ingri Martine Fonn Macsik i SpareBank 1 Sogn og Fjordane er en av mange ansatte i lokale banker som de siste årene oftere har støtt på problemstillinger knyttet til små aktørers klimarelaterte valg.

– Ja, energiomstillingen og selve klimaendringene gjør at mange av våre kunder står overfor nye finansielle problemstillinger. Flere bedrifter er nå utsatt for ulike former for klimarelatert risiko. Noen fordi selve klimaendringene gjør at virksomheten deres får nye problemstillinger de må forholde seg til. Andre fordi nye regulatoriske krav eller ny klimapolitikk vil kunne føre til at eiendelene deres blir utdatert og at de må investere i nytt utstyr, sier Macsik til Energi og Klima.

Mer nedbør betyr økonomisk risiko

Macsik jobber ved SpareBank 1 Sogn og Fjordanes hovedkontor i Førde, en by med nærmere 11 000 innbyggere. Sogn og Fjordane – del av Vestland fylke siden 2020 – har til sammen rundt 110 000 innbyggere.

Som et av flere eksempler på klimarelatert risiko i denne regionen trekker Macsik fram gårdbrukere. Macsik forteller at jordbruket nå merker konsekvensene av den globale oppvarmingen, – mer nedbør og varmere vær innebærer en økonomisk risiko for bonden. 

– Etter hvert som klimaet har endret seg, har det blitt mer regn og dermed også mer flom og oversvømmelse. Mer nedbør gjør at kvaliteten på fôret som bonden skal høste, kan bli dårligere. Med mye nedbør og vann som blir liggende på jordene, eller tørrere og varmere somre, kan avlingene bli mindre. Da hender det at bonden ikke klarer å skaffe nok fôr til dyrene på egen gård eller i nærområdet og må kjøpe fôret langveisfra eller importere. Det innebærer tidstap og dels store utgifter, noe som kan gjøre det vanskelig for en gårdbruker som fra før av kanskje har en anstrengt økonomi. Her er vi som långivere viktige rådgivere, sier Macsik.

Hun sier at bønder også har annet å tenke på, for eksempel om når de eventuelt skal investere i en elektrisk traktor for å kutte utslipp fra gårdsdriften. Hvor mye mer vil en slik en koste? Er teknologien moden nok og hvor lenge vil en slik traktor – eller batteriet – vare? Det er spørsmål banken diskuterer med kunder.   

Båt som kan gå lengre til havs?

Sommeren 2025 fortalte Meteorologisk institutt om økte temperatur i havet og at «det ekstremt varme havet strekker seg fra kysten av Trøndelag til Sverige og Danmark». Rett over nyttår 2026 fortalte Havforskningsinstituttet at det aldri har vært målt høyere temperatur i havet enn i 2025. Varmere hav innebærer økonomisk risiko for fiskerne, forteller Macsik.

–  Når havet blir varmere, kan fisken trekke lengre ut fra kysten og lengre nord for å finne dypere og kaldere vann. Det kan bety at en fisker som eier en relativt liten fiskebåt, nå trenger en større en som tåler røffere forhold lengre til havs. For mange fiskere er det jo ikke enkelt å bare kvitte seg med en båt som nå er for liten, for så å investere i en større., sier Macsik. 

– Det samme gjelder eventuell elektrifisering av fiskebåtflåten. Hvis en fisker nå trenger en ny båt, skal vedkommende da investere i noe elektrisk? Da blir spørsmålet: Hvis fisken etter hvert trekker lengre ut for å finne kaldere vann, vil en elektrisk båt ha lang nok rekkevidde? Og hvor finnes det lademuligheter for båten? Finnes det teknologi som er god nok i dag? For en fisker som skal investere i noe som er dyrt og som skal vare veldig lenge, er det lett å bli stående i en skvis.

Krav om nullutslipp i offentlige anbud?

Et annet eksempel på lokale næringsdrivende som støter på økonomisk klimarisiko, er ifølge Macsik maskinentreprenører. I 2025 trådte nye forskrifter i kraft som gir kommunene lov til å påby bruk av nullutslippsløsninger og biogass på bygge- og anleggsplasser, med noen unntak.

– Før eller senere skal også den norske anleggsmaskinparken være kvitt det fossile drivstoffet og gå på strøm. Dermed vil entreprenører stå overfor valg som har økonomiske konsekvenser. Maskineiere som skal inn i offentlige anbud, er opptatt av om anbudene de nærmeste årene vil kreve nullutslipp eller ikke. Hvis de skal bytte ut sin gamle gravemaskin, hvilken gravemaskin skal de satse på for de neste tiårene? En som går på fossil energi eller en som går på strøm? Også entreprenører som ikke er med i offentlige anbud, er opptatt av dette, sier Macsik.

– Man vil jo helst ikke havne i en situasjon der man har en dårligere maskinpark enn konkurrenten som har valgt å drøye med å bytte til elektrisk. Det er avveininger og en økonomisk risiko som næringslivet føler på, det merker vi som långivere.

– De samme dilemmaene har lastebilfirma, – ikke minst her – i en liten by på Vestlandet. Hvor langt må en lastebileier som vurderer å kjøpe elektrisk, kjøre før det er mulig å lade store kjøretøy? Når er det planlagt at store ladestasjoner skal komme, hvis det i det hele tatt er en plan for dette? Det er viktige spørsmål å stille seg før utlån og investering. Usikkerheten kan være stor.

Frykter politisk vingling

– Det er vanskelig for næringsdrivende å ta sjansen på å kjøpe nytt og elektrisk hvis det ikke er tydelig og avklart når ladeinfrastrukturen kommer. Mange frykter politisk vingling her, at det signaliseres nullutslipp som ikke blir noe av fordi politikerne ombestemmer seg og utsetter. For dem som har skrotet det gamle fossile og kjøpt nytt elektrisk utstyr, kan dette i en overgangsperiode bli veldig dyrt. Dette er en politisk risiko som næringsdrivende må forholde seg til og dermed også vi som er långivere, sier Macsik.

– I 2050 skal Norge ha kuttet nesten alle klimagassutslipp. Er det vanskelig å gi råd om investeringer i utstyr med lang levetid og der krav om nullutslipp ennå ikke er kommet?

– Ja, bankene kan jo ikke bestemme hva kunden faktisk skal gjøre, men vi kan snakke oss gjennom risikoen og se saken fra flere sider sammen med kunden. Vi har veldig gode rådgivere som er spesialiserte innenfor sine bransjer. Disse følger også med på politikken knyttet til bransjen. Når kommer de forskjellige kravene, når skal de være gjennomført? Så har vi også dialog med interesseorganisasjonene i de forskjellige bransjene slik at vi har godt grunnlag for å gjøre en vurdering sammen med lånekunden.

– I tillegg er det en fordel at vi som lokalbank gjerne kjenner kunden veldig godt, den økonomiske historikken og hvilke ressurser kunden har. Så kjenner vi også det lokale markedet, alt dette opplever vi som en fordel, sier Macsik.

– Men lokale aktører er ikke alltid så store aktører, da blir man mer sårbar. Hvis et lite selskap gjør en feilinvestering, kan det bli dramatisk. For oss som långiver betyr dette risiko for tap, sier hun.

Låntagerne overrasket

– Hvordan reagerer kunder på at banken trekker inn klimaendringer og klimapolitikk i samtalene?

– Tradisjonelt har jo bankene først og fremst sett på tallene og vurdert om kunden har evne til å tilbakebetale lånet. Mens nå stiller vi litt andre spørsmål om kundens omstillingsrisiko, og hvordan investeringen vil stå seg når lover og regler endrer seg, sier Macsik.

– I starten var nok en del kunder overrasket over at vi skulle spørre om sånne ting. Men våre låntagere ser jo at vi ikke gjør dette for å være vanskelige. Vi legger uansett mye vekt på kundens kunnskap, det er kundene som har best innsikt i bransjen.

«Fysisk klimarisiko – lokale banker leder an»

Også store, globale aktører ser verdien av nærheten lokale banker har til sitt lokalmiljø. I artikkelen Fysisk klimarisiko – lokale banker leder an beskriver Will Farrell, leder for investeringsforvaltningen i Federated Hermes, disse fordelene. Federated Hermes er et USA-basert globalt kapitalforvaltningsselskap med grovt regnet om lag et halvt norsk oljefond under forvaltning, det vil si rundt 10 000 milliarder kroner.

I artikkelen beskriver Farrell bankenes klimaeksponering i sine kommersielle låne- og boliglånsporteføljer. Farrell skriver at for kommersielle kunder med høye utslipp, som et stålverk eller en oljeprodusent, er risikoen oversiktlig og konsentrert. Men utfordringen er en annen og mer fragmentert når det gjelder boliglånsporteføljen, fordi hvert hus har sin egen fysiske risikoprofil, påvirket av sin unike byggekvalitet og beliggenhet, og av naturen og omgivelsene rundt. Gitt disse store ulikhetene fra hus til hus har ikke bankene noen enkel måte å redusere risikoen på ved å ta tak i noen få nøkkelkunder, slik de kan når det gjelder overgangsrisikoer, mener Farrell.

Her mener han de lokale bankene har en fordel fordi de gjør vurderingene sine basert på lokale forhold og lokal kunnskap om risikoer, og at lokale banker derfor er godt posisjonert til å vise lederskap i nettopp dette arbeidet.

Han bruker begrepet «mikrodatainnsikt» og viser til flere banker som har en finmasket, lokal tilnærming til klimarisiko: Långivere i Hellas der faren for lokale klimarelaterte branner er stor og i Danmark der faren for flommer øker.

Konsekvenser av rasfare

Økning i faren for klimarelatert skade – og responsen på den – er også noe Ingri Martine Fonn Macsik i Førde og hennes kolleger i banken er opptatt av. Klimaendringene kan gi akutte problemer som kan utvikle seg til varige utfordringer for boligeiere og næringsdrivende.

– Et eksempel på dette er at rasfaren har økt. Sett at du driver næringsvirksomhet, for eksempel en lokal fabrikk, et sted der veien blir truffet av et ras. Ved ras kan kunden måtte stoppe produksjonen, noe som går ut over inntjeningen og dermed evnen til å betjene lån. Hvis ras i dette området opptrer flere ganger, står man overfor en annen problemstilling: Er det tilrådelig å fortsette næringsvirksomheten i et slikt område, eller bør virksomheten flytte?

– Dette er komplekse problemstillinger av stor betydning både for den næringsdrivende og banken som långiver, og disse vil det komme flere av framover. Det vil også kunne komme flere eksempler på hus som kanskje ikke lengre bør ligge der det før var trygt, men der det nå er økt rasfare. Og det er viktig at bankene har oppdatert kunnskap om slike risikoer og at man kan ha en kunnskapsbasert, ærlig samtale med kunder som rammes av disse konsekvensene av den globale oppvarmingen, sier Macsik.