På Norges Banks klimakonferanse i oktober 2025 innledet professor Solomon Hsiang fra Stanford University i USA (se faktaboks). Hsiang leder blant annet et «politikk-laboratorium» ved Stanford som forsøker å integrere samfunns-, natur- og datavitenskap for å forbedre måten vi forvalter globale ressurser på.

Hsiangs tema hos Norges Bank var Makroøkonomiske konsekvenser av klimaendringer. Hsiang fortalte at hans egen og andres forskning viser at kostnaden ved den globale temperaturstigningen ser ut til å være mye høyere enn størrelser vi vanligvis presenteres for.

Her kan du se og høre innlegget Solomon Hsiang holdt på Norges Banks klimakonferanse oktober 2025: Macroeconomic impacts of climate change. Innlegget starter ca. 25 minutter ut i opptaket. Du kan også laste ned presentasjonen hans.

Noen av poengene til Hsiang og hans kolleger er at produktiviteten kan falle dramatisk når varmen øker. Og: At det tar veldig lang tid for samfunn og økonomi å komme seg på beina igjen etter en klimarelatert katastrofe. Vi kan allerede se denne påvirkningen på økonomien, sa Hsiang.

I møte med norske finansfolk konkluderte forskeren:  

• Stigende temperaturer og tropiske sykloner bremser allerede veksten i BNP.
• Globale historiske klimarelaterte skader har allerede kostet rundt 50 tusen milliarder dollar.
• Klimarelaterte skader vil i 2100 tilsvare omtrent 10 prosent av verdens BNP per 1°C oppvarming.
• Konflikter som oppstår når BNP faller, kan gi en vesentlig risiko for vedvarende økonomisk nedgang i noen regioner.

Men i Norge – og mange andre land – har diskusjonen ofte handlet om hvor mye det vil koste å gjennomføre klimatiltak, mer enn hvor mye det vil koste samfunnet å ikke kutte utslipp. Kostnaden ved den globale oppvarmingen har blitt framstilt som overkommelig. 

En som arbeider mye med tema knyttet til kostnader ved klimaendringene, er siviløkonom og analytiker Lars Erik Mangset. Han jobber i Grieg Investor og har flere år bak seg som blant annet senioranalytiker i KLP Kapitalforvaltning. For investorer med lang horisont, som Griegs kunder, har det blitt vanligere og viktigere å ta med i betraktningen hvordan klimarisiko kan påvirke både porteføljen og finansmarkedene.

Fra klimarisiko til finanskrise

Mangset mener det er mange grunner til å spørre om kostnadene ved den globale oppvarmingen undervurderes som en økonomisk risiko, både på makro- og mikronivå. Han mener også at vi må snakke mer om at fysisk klimarisiko kan påvirke den finansielle stabiliteten og dermed også være en trussel for investorer spesielt og samfunnet generelt.

– Da han var sjef i den engelske sentralbanken, advarte Mark Carney veldig tydelig mot å undervurdere at klimaendringene kan føre til et såkalt Minsky-øyeblikk – oppkalt etter den amerikanske økonomiprofessoren Hyman Minsky. Et Minsky-øyeblikk er en plutselig markedskollaps som typisk vil følge etter en periode der det tas stadig mer risiko og der gjelden bygger seg opp, pisket fram av at aktørene tror at stabiliteten skal holde seg i det uendelige. Et mulig Minsky-øyeblikk er at vi går fra klimarisiko til finanskrise, sier Mangset.

– Poenget til Mark Carney, som nå er statsminister i Canada, var jo at klimakrisen potensielt kan slå ut på alle deler av finansmarkedet. Hva som vil være den utløsende effekten, vet vi ikke, men det må være noe stort, som for eksempel kunnskap om at et eller flere klimavippepunkter vil slå ut i nær fremtid. Hvis markedet blir overbevist over en slik hendelse kan det bli panikksalg og trang utgang.

– For én ting er å vurdere effekten av klimarisiko på investeringer, for eksempel om ekstreme værhendelser eller stadig stigende karbonpriser er en risiko for eiendelene dine eller bankens låneportefølje. En slik analyse bør selvsagt inngå i den generelle risikovurderingen til en bank eller en investor, sier Mangset.

– Men jeg oppfatter det slik at Carney først og fremst gikk på talerstolen for å peke på faren for at klimarisiko er en trussel mot finansiell stabilitet, og at økonomiske konsekvenser av klimarelatert skade og stadig økende temperatur kan føre til en finanskrise det er vanskelig å hente seg inn fra. 

Mangset mener den finansielle risikoen knyttet til klimaendringene, som Carney var så tidlig ute med å peke på, har fått bred støtte blant sentralbanker, finanstilsyn og andre myndigheter som har regelverk knyttet til klimarisiko.

2,2 millioner i bot for treg rapportering om klimarisiko

Én slik aktør er Den europeiske sentralbanken (ECB). ECB er sentralbanken for eurosonen, det vil si de EU-landene som har euro som sin valuta. De siste årene har ECB presset på for at bankene skal forberede seg på konsekvensene av klimaendringene, og ha kontroll på hvilken risiko global oppvarming innebærer for porteføljen til hver enkelt bank.

I november i år kom det fram at ECB for aller første gang har ilagt en europeisk bank en bot for ikke å ha håndtert egen klimarisiko godt nok. Spanske Abanca Corporación Bancaria SA får en bot på 187 650 euro (drøyt 2,2 millioner kroner) for å ha gått 65 dager over fristen for når banken skulle gjennomføre en vesentlighetsvurdering av sine klima- og miljørisikoer.

I anledning den nokså oppsiktsvekkende boten skrev Bloomberg:

«ECB skiller seg ut blant globale myndigheter ved hvor kraftig banken har presset långivere til å forberede seg på lånetap fra ekstremvær eller på risikoen for konkurs blant kunder som følge av strengere politikk for å bekjempe klimaendringer.»

«Boten understreker også hvordan sentralbanken har en tilnærming til hvordan den utøver tilsynet sitt med bransjen som selv noen av dens egne tjenestemenn kaller «påtrengende».»

– Ja, dette er et godt eksempel på at ECB i høy grad er opptatt av at enkeltinstitusjoner må holde oversikt over egen klimarisiko og kunne redegjøre for hvordan de håndterer den. Og hvis mange banker ikke holder orden på egen klimarisiko, kan den samlede risikoen i finanssektoren bli veldig stor. Vi trenger mer forskning på – og diskusjon om – hva temperaturstigningene kan få å bety for finansmarkedene og samfunnets stabilitet som helhet, sier Mangset.

Finansnæringen og investorer trenger mer kunnskap

Mangset mener at også finansnæringen i Norge har behov for mer bevissthet om hvordan konsekvensene av klimaendringene kan påvirke i smått og stort, både aksjeporteføljer og den finansielle stabiliteten. Han viser til Finanstilsynets Rapport om etterlevelse av reglene for bærekraft for verdipapirforetak og fondsforvaltere, publisert i juni i år. Hovedfunnet der er at aktørene i finanssektoren ikke helt klarer å sortere hva som er hva og at det trengs mer kunnskap. Finanstilsynet skriver:

«I de lovpålagte dokumentene er det mange som blander sammen bærekraftsrisiko og investeringens negative påvirkning på bærekraftsfaktorer, eller bidrag til en bærekraftig utvikling.»

Mangset mener at både finansnæringen og investorer trenger mer kunnskap om hva et endret klima kan få å bety for risiko og verdier i smått og stort, og at det er grunn til å spørre om vi som samfunn i høy grad har undervurdert hvor alvorlig og dyrt dette kan bli.

– Det professor Hsiang snakket om på klimakonferansen til Norges Bank, er de enorme kostnadene ved den globale oppvarmingen som vi som investorer, eller finansnæringen og samfunnet ellers, rett og slett ikke har tatt helt innover oss. Vi har blitt presentert tall som sier at selv en temperaturøkning på 3 grader ikke vil koste oss all verden og ikke vil ha kraft nok til å forstyrre økonomien, sier Mangset.

– Men finansnæringen og investorer er jo opptatt av risiko, – å identifisere den, håndtere den og prise den riktig, hvorfor henger man etter når det gjelder klimarisiko?

– En av flere grunner kan være at den amerikanske økonomen og nobelprisvinner i økonomi, Willam Nordhaus, i 2017 skrev en artikkel der han hevdet at oppvarming på 3 grader ville redusere global BNP med kun 2 prosent. En økning på hele 6 grader mente han ville føre til kun 8 prosent fall i BNP. Med andre ord sier modellen at BNP vil øke mot år 2100, dog litt mindre sammenliknet med hva det ville være om de menneskeskapte klimaendringene ikke eksisterte. Dette er en av flere teorier som henger igjen og som det legges vekt på fremdeles, også blant investorer og i finansnæringen. Modellene hans har frem til nå blitt brukt av tilsynsmyndigheter og sentralbanker, sier Mangset.

– Og mange investorer bruker MSCI ACWI – eller Morgan Stanley Capital International All Country World Index – som referanseindeks for sine aksjeporteføljer. Dette er en global aksjeindeks som måler utviklingen i både utviklede markeder og fremvoksende markeder. En klimarisikoanalyse av den viser at verdien av selskapene i verdensindeksen vil falle 8 prosent i et 1,5 graders scenario, men under 5 prosent i et 3 graders scenario. Her er analysen at 1,5-graders scenariet medfører store mengder karbonprising som går ut over selskapenes økonomi, mens den fysiske klimarisikoen i et høyt oppvarmingsscenario er neglisjerbar, sier Mangset.

– Dette er jo en helt annen historie enn forskningen Hsiang presenterte for forsamlingen på Norges Banks klimakonferanse i høst?

– Ja, og i 2025 sier det seg selv at det er stor grunn til å stille spørsmål ved at investorer kommer til å «tjene på» at verden ikke når 1,5-gradersmålet, men snarere havner på 3 graders oppvarming. De klimarisikoanalysene som fortsatt brukes innad i finansbransjen, ser ut til å modellere små konsekvenser og også utelate flere av de store, kostbare farene som ringvirkningseffekter og klimavippepunkter, mener Mangset.

Studier: Fysisk klimarisiko undervurdert

Mangset forteller at det nå stadig kommer nye studier som viser at den fysiske klimarisikoen er sterkt undervurdert, at det er et stort sprik mellom klimaforskningen og de klimarisikoanalysene som per i dag gjøres i finanssektoren. Han viser til tre studier:

• Mapping global financial risks under climate change, publisert i 2025: Estimerer finansielle tap basert på geolokasjon av 130 000 eiendeler på ulike steder. Forskerne bruker lokale, tilfeldige klimasimuleringer som beregner driftsavbrudd og skade på anlegg, og deretter igjen hvilken effekt dette har på kontantstrøm, gjeld og aksjekurs. I studien dekkes alt fra tropiske stormer, vinterstormer og flom til jordskred, skogbrann, økt gjennomsnittstemperatur og produktivitetstap. Forskningen viser at vi under et «business-as-usual»-utslippsscenario (det vil si en temperaturøkning på 2,8 °C) vil få et aksjefall på 14–17 prosent på indeksen for kontantstrømmer fram til år 2050. Undersøkelsen er utført av forskere fra bl.a. London School of Economics og University Paris 1 Pantheon-Sorbonne.
• The Emperor’s New Climate Scenarios fra britiske Institutt og fakultet for aktuarer (IFoA) og Universitetet i Exeter: Aktuarer er eksperter på å beregne finansiell risiko for banker og forsikring. Hovedfunn i rapporten er blant annet at mange klimascenariomodeller innen finans undervurderer klimarisiko betydelig og dermed gir et feilaktig inntrykk av hvilken finansiell trussel den globale oppvarmingen representerer. Rapporten trekker også fram at det er behov for utvikling av realistiske kvalitative og kvantitative klimascenarioer.
• Business on the Edge: Building Industry Resilience to Climate Hazards fra World Economic Forum, utgitt i desember 2024: Estimerer årlig økonomisk tap for børsnoterte selskaper, basert på S&P Global Sustainable1s fysiske risikomodell. I studien kobles mer enn 20 000 geolokaliserte eiendeler til klimamodeller og vurderes for eksponering mot blant annet ekstrem varme, flom, tørke og skogbrann. Studien viser at selskaper kan tape rundt 6 prosent av årlig resultat innen 2035 i et scenario med høye utslipp.

Studie trukket tilbake

Men forskning på hvordan BNP vil kunne påvirkes av den globale oppvarmingen og konsekvensene av klimaendringene, er kompliserte saker og langt ifra «rett frem».

Tidligere i desember måtte Potsdam Institutt for klimaforskning (PIK) trekke tilbake en studie publisert i 2024 om klimaendringenes effekter i økonomien. Forskerne har i arbeidet sitt brukt data fra over 1660 regioner i 83 land og over en periode fra 1979 til 2019. Studien viste at verden på grunn av den globale oppvarmingen allerede er «låst inn» til en reduksjon i BNP per innbygger på mellom 11 og 29 prosent innen år 2049. Men etter at eksterne forskere har påpekt feil er artikkelen trukket tilbake, og forskerne skal sende inn en revidert versjon for ny fagfellevurdering. Både Bloomberg og Financial Times har omtalt saken.

Hvordan kan finansnæringen og investorer håndtere usikkerheten?

Lars Erik Mangset mener det nå er viktig at vi tar inn over oss at usikkerheten med å beregne framtidig klimarisiko er stor og at det trengs mye mer kunnskap.

– Det finnes per i dag ingen klare standarder for hvordan finansaktører skal gjennomføre klimarisiko-analyser. Men det å stressteste hva som er for eksempel bankens eller pensjonsfondets klimarisiko, er et krav. Her det viktig å ikke stole blindt på analysen, men ha gode diskusjoner internt om mulige utfallsrom, sier han.

– Vi anbefaler våre kunder å jevnlig analysere egen klimarisiko. Slik øker de også kunnskapen og forståelsen for denne komplekse risikoen. Særlig i lys av nye rapporter og ny forskning som viser at fysisk klimarisiko kan være undervurdert, er det viktig å stille kritiske spørsmål til egne analyser.

– Som samfunn må vi hele tiden etterspørre ny kunnskap og sørge for at det forskes mer på denne risikoen som kan ha kraft i seg til å forstyrre den finansielle stabiliteten, sier Lars Erik Mangset i Grieg Investor.