Skrinleggingen av de norske prosjektene for blått hydrogen er bare en av flere dårlige nyheter i det siste. Danmark har også utsatt en planlagt rørledning for transport av grønt hydrogen.

På den årlige klimakonferansen til det tyske industriforbundet BDI i Berlin tirsdag denne uken ble det stilt diagnose på problemene, og eksperter og næringslivsledere bidro med løsningsforslag.

Med en vri på det mer kjente energiewende snakker man nå om «molekülwende». Det dreier seg om hvordan man skal skaffe nok grønne gassmolekyler. Fremfor alt er behovet stort for hydrogen til avkarbonisering av stål-, kjemi- og annen energikrevende industri. Også til strømproduksjon vil Tyskland etter hvert trenge hydrogen til perioder hvor det ikke er nok vind- og solkraft.

– Man må se på hvordan vi sikrer molekyler til Tyskland og Europa, slik at vi kan implementere klimamålene på en ærlig måte. For hva skjer hvis vi ikke sørger for at nok hydrogen er disponibelt? Industrien som må ha hydrogen, flytter da ut, sa økonomen Veronika Grimm.

Det kan få CO₂-regnskapet til å se pent ut, men i neste omgang kjøper Europa tilbake produktene som blir laget andre steder med et større karbonavtrykk, la hun til.

Grimm er en av Tysklands mer kjente økonomer og leder et senter for energisystemer og markedsdesign ved universitetet i Nürnberg.

Dyrt og over-regulert

Tyskland har gått foran med å legge til rette for et omfattende nasjonalt nett for rørtransport av hydrogen. Men både innen produksjon og etterspørsel etter hydrogen ligger man etter. Med dagens utbyggingstakt ligger Tyskland an til 2 GW produksjonskapasitet for grønt hydrogen i 2030, en femtedel av det regjeringen har satt som mål. Det viser en omfattende studie av tysk industris utfordringer som ble lagt frem på klimakonferansen (sammenfatning på engelsk).

Produksjon av grønt hydrogen er ikke konkurransedyktig på pris i Tyskland, konkluderer rapporten. Dyr strøm er en hovedårsak – grønt hydrogen produseres med strøm. Og høye gasspriser gjør produksjon av blått hydrogen i Tyskland lite fristende.

• Det tyske næringslivets dagsorden passer med den europeiske, der utfordringene med konkurransedyktighet er grundig undersøkt av den tidligere sjefen for Den europeiske sentralbanken Mario Draghi.

I tillegg kommer effekten av EU-regler som ble vedtatt i fjor som del av EUs fornybardirektiv. I en egen rettsakt defineres det kriterier for hva som skal gjelde som fornybart hydrogen. Hensikten med kriteriene er blant annet å sikre at økt hydrogenproduksjon skal gå hånd i hånd med økt produksjon av fornybar strøm (addisjonalitet).

Men reglene har vist seg å bli et alvorlig hinder for å få i gang hydrogenproduksjon. Tyskland var med på å utarbeide reglene, men nå angrer økonomi- og klimaminister Robert Habeck. I et brev til EU-kommisjonen som ble sendt i september, ber han om utsettelse av reglene, for addisjonalitet helt til 2035. Kriteriene gjør prisen på grønt hydrogen 2,40 euro dyrere per kg, skriver han i brevet.

Holger Kreetz fra energiselskapet Uniper ga et eksempel på hvordan reglene slår ut: Uniper har elektrolyseanlegg for produksjon av grønt hydrogen både i Tyskland og like over grensen til Danmark i Jylland. Fordi Danmark har over 90 prosent fornybar-andel i kraftproduksjonen, kan det danske anlegget i henhold til EU-reglene produsere i 8000 timer i året. Et tilsvarende anlegg i Tyskland, noen mil lenger sør, kan bare produsere i 5300 timer.

– Dette er en regulatorisk ulempe som vi har skapt selv, og sånne ting må vi rydde av veien. Vi har nok konkurranseulemper i Europa allerede fordi vi er nødt til å importere molekyler. Det vi ønsker å produsere selv i Europa, må vi produsere så rimelig som mulig, sa Kreetz på BDIs klimakonferanse.

Veronika Grimm pekte på at investeringer i hydrogenproduksjon og -bruk er langsiktige. Da trenger en rammebetingelser og støtteordninger som aktørene finner troverdige og som kan stå seg over tid. Hennes forslag er å utlyse produksjonskvoter for grønt hydrogen og grønt stål. Det ville utløse konkurranse som igjen ville presse prisen på hydrogen ned, mener hun. Samtidig kan staten innføre en type garanti for at produsentene får avsetning på hydrogenet.

• Lytt til podkast: – Blått hydrogen er ikke en død idé

Skal Europa produsere stål?

Et signalprosjekt for den grønne industriomstillingen er Thyssenkrupps omlegging av stålproduksjon til å bli hydrogenbasert. Sist uke meldte Handelsblatt at konsernet vurderer å avbryte prosjektet, som det allerede har fått tilsagn om 2 milliarder euro i statsstøtte til.

Habeck ville ikke ytre seg om de interne vurderingene i Thyssenkrupp, men fremhevet at omstillingen i denne nøkkelindustrien må og vil komme.

– Om 15 år vil stålet være grønt, og på verdensmarkedet vil det først og fremst være grønt stål. Hvordan skal man ellers kunne være klimanøytral i 2050? Vi kan si veldig sikkert at hvis verden er klimanøytral, kan ikke stål bli produsert med kull, sa Habeck.

Da gjenstår spørsmålet om stål skal produseres i Tyskland og Europa i det hele tatt, fortsatte Habeck. Han mener svaret må være ja, ikke minst av sikkerhetsgrunner – stål finnes i alt fra broer og vindturbiner til industrianlegg. Og da må stålindustrien støttes i omstillingen.

Grønn vei ut av dyster situasjon

Klimakonferansen har et dystert bakteppe: Tyskland er i resesjon, og Europas største industriland frykter avindustrialisering, særlig i de energiintensive bransjene. Både bil-, kjemi- og stålindustrien er i krise. Rapporten om tysk industri identifiserer store utfordringer på en hel rekke indikatorer. Ikke minst er energiprisene fortsatt for høye, selv om de har falt fra de høyeste nivåene i 2022.

Industrien og talerøret BDI bekjenner seg fortsatt til klimaomstillingen – veien ut av krisen går gjennom vekst i de grønne fremtidsbransjene, var gjennomgangstonen på klimakonferansen. Men betegnende var det også at BDI-president Siegfried Russwurm høstet mest applaus da han kritiserte de strenge EU-reglene for grønt hydrogen for å være en politisk bestemt grønn perfeksjonisme som hemmet industriens vekstmuligheter.